Morgenstjernen!
2 Pet. 1, 19 - 21
19. Og desto fastere har
vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en
lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen
går opp i deres hjerter. 20. For dere vet først og fremst dette, at
intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning. 21. For aldri
er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds
menn talte drevet av Den Hellige Ånd.
"- aldri er noe profetord brakt frem ved menneskers vilje,"
leser vi. Det er altså tale om noe som mennesket selv aldri ville
ha kommet på, for det er så imot alt det som er naturlig for mennesket.
Mennesket er i utgangspunktet selvrettferdig - det vil
rettferdiggjøre seg selv - frelse seg selv - og det er en fullkommen
umulighet for det å komme på den tanke, at det ikke selv skal kunne
bidra med noe, når det gjelder dets egen frelse. Prøv nå bare å finne
én eneste religion i verden, som ikke har dette som et sentralt
punkt - at vi selv må ofre og bidra.
Legg da merke til, at de aldri bare har det med som en
del av gudsdyrkelsen, men det er det sentrale punkt!
Og dette er det som også viser, at det stammer fra menneskets eget
hjerte.
Derfor finner du også i kristelig sammenheng så mye mer
tale om, og tro på, lovens nødvendighet, enn tale om, og tro
på, evangeliets. - Fordi det gamle vesen ennå råder. - Det
som ikke forstår Guds vei.
Paulus sier om dette: "Det som intet øye har sett
og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte,
det har Gud beredt for dem som elsker Ham" (1 Kor. 2,9).
Det som altså er helt og aldeles fremmed for alt mennesket
kan tenke og tro.
Enhver menneskeskapt religion - altså en som oppkommer
i menneskets hjerte - må nødvendigvis bli en lovreligion. -
Det vil si en religion hvor guddommen som tilbes krever av deg! -
Noe annet ville være mot vår natur.
"Hva skal vi gjøre for å bli frelst?"
spurte jødene. - Og: "Hva er de gjerninger Gud vil vi
skal gjøre?" Lov og gjerninger hører jo sammen.
La oss trekke en logisk slutning: Der hvor det ikke lenger
er noen lov, der kreves det heller ikke lenger noen gjerninger! For
der hvor loven ennå er, der kreves det også ennå noen gjerning.
Jeg vil spørre deg: Hva vil du oppnå ved denne lov -
denne Guds lov - innfor Gud? Hva hjelp skulle du nå ha av den? - Den
taler jo om hva Gud krever av deg, menneske. - Altså om gjerninger.
"Bare hvis det var gitt en lov som hadde kraft til
å gjøre levende, kom rettferdigheten virkelig av loven," sier
Paulus. (Gal. 3,21).
Dette måtte han minne de arme galatere om. - De som hadde
slått inn på nettopp denne farlige avveien. Men konklusjonen er altså
denne: Noen slik lov er ikke gitt!
Når Paulus forkynte dette, måtte jo jøden nødvendigvis
tenke: "Hvordan skal jeg da bli frelst?"
Ja, nettopp, - hvordan da? - Da må det jo være tale om
en helt annen vei!
Men nå var det slik blant jødene - som det også er blant
oss - at mange tenkte på loven, men de hadde aldri gjort
den! Derfor tok de anstøt av den forkynnelse apostelen kom med, for
de trodde ennå på loven som en farbar vei til frelse.
Men så hadde du disse som ble kalt for syndere da. - Det var
alt fra disse som lå under for ustyrlige og uregjerlige lyster og
begjær, til mentalt tilbakestående. - Alle disse som iallfall hadde
gjort dette opp med seg selv, at noen rettferdig fariseer kunne de
aldri bli, for de hadde ikke det i seg som skulle til.
Og hva var den naturlige konsekvens av dette? - Jo, disse
menneskene betraktet seg selv som fortapte. Det var jo ingen
vei ut! - Den eneste vei de kjente til var lovens vei, og den var
de ikke i stand til å gå.
Hvordan tror du de hadde det? - De hadde det vondt!
Det er på denne bakgrunn du må høre Jesu ord: "Det
er ikke de friske som trenger til lege, men de som har ondt!"
(bl.a. Luk. 5,31), - "Menneskesønnen er kommet for å søke og
frelse det som var fortapt." (Mt. 18,11; Luk. 19,10).
Her sier Han hvem og hva slags mennesker Han er kommet
for; disse som ikke fikk det til på noen måte. - Så dersom du er her
nå, så...!
Dette kunne aldri oppkomme i noe menneskehjerte; det
måtte bli dem forkynt utenfra. Og derfor heter det at "alle tollere
og syndere holdt seg nær til Ham for å høre Ham." (Luk. 15,1).
Hør nå det, du som stadig tenker at du må dresse deg
opp, før du kommer til Ham - ja, det er nettopp det som oppkommer
i det naturlige menneskes hjerte - men hør nå fra Guds eget ord, det
som ikke oppkommer i menneskehjertet: Hvem holdt seg nær til Ham?
- Syndere! SYNDERE! For de hørte noe her som ga dem håp - som
ga nettopp dem håp! En helt annen vei!
Jesus utla ordet for dem slik som Den Hellige Ånd hadde
forkynt det, og ikke slik den menneskelige forstand og fornuft hadde
forstått det.
"- men de hellige Guds menn talte drevet av Den
Hellige Ånd." (v21b).
Hele Det Gamle Testamentet sikter inn mot det ene nødvendige,
Jesus Kristus. Gud trenger ikke fariseernes
rettferdighet. - Hva skal Han vel med den? Gjør godt der du er, sier
Han. Det er jo bra for menneskene. Men hva skal Han med en oppstyltet
egenrettferdighet? Han har fått den rettferdighet Han har krevd av
mennesket, og den har Han fått av mennesket Jesus Kristus!
Så må du høre hva som faktisk blir sagt om det: "Men
der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for
synd." (Hebr. 10,18).
Du som har dette så i deg - at du selv må bidra - hørte
du ikke! - Det trenges ikke!
Synes du det er vondt å bli så arbeidsledig? Ja, dette
kan vi likesom ikke forstå. - Kan det være slik da?
Ja, var det ikke slik, så kunne Jesus aldri ha sagt:
"Det er fullbrakt!" - Men nå har Han jo sagt nettopp
det, og det er hva apostelen understreker her: "Men der det er
forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd."
Skal jeg bare få sitte her og tro det da? JA!
Hører du ikke med blant disse som ikke ser noen farbar vei - noen
annen farbar vei - enn nettopp denne, at Han forlater deg mine
synder - for det er jo det du har! - Det er jo det du alltid blir
stående igjen med. Altså, ikke med det som bringer deg inn i himmelen,
men med det som stenger deg ute.
Kanskje hører du englenes sang i kveld, hva vet jeg:
"I dag er det født dere en frelser!" - Er ikke engang
det nok for deg? "Han er Kristus, Herren!" synger
de. Er det nok!
"Og desto fastere har vi det profetiske ord, som
dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt
sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter."
(v.19).
"For Jesu vitnesbyrd er profetordets ånd,"
står det i Åpenbaringsboken. (Åp. 19,10).
Det er hele hensikten med denne boken – Bibelen - at
du skulle få høre og se: "Jeg var død!" - Og døden
er syndens lønn, "- men se jeg lever!" - Og lønnen betales
ikke ut to ganger.
Du må altså være der, hvor syndens lønn allerede er utbetalt:
I Ham! Det er derfor Han forkynner sitt evangelium til deg!
Profetordet - det profetiske ord, vitnesbyrdet om Jesus,
Jesu eget vitnesbyrd "- det gjør du vel i å akte på," for
"det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen
lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter!" (v.19).
Det er dette som Øivind Andersen uttrykte så fint: "Hjertets
rettethet på Jesus!"
Det skjer ikke ved noen lovtrelldom, men ved Ordet om
Ham! .
Jesus kommer til ditt hjerte,
Banker som så ofte før,
Skal Han vente der med smerte
Enda lenger ved din dør?
Se, Han kommer, ærens konge
Enda en gang just til deg.
Vil du palmer eller torner
Kaste for Ham på Hans vei?
E.K. |