Nåde for
skrøpelige!
2 Kor. 12, 7 - 10
7. Og for at jeg ikke skal opphøye meg
av de overmåte store åpenbaringer, har jeg fått en torn i kjødet, en
Satans engel som skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg. 8. Om
denne bad jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg. 9. Men Han sa
til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet.
Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan
bo i meg. 10. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under
mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når
jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!
Det finnes dem som betrakter seg selv som "kloke kristne."
- ja. er det ikke slik med oss alle, at det ikke er så mye vi skal ha fått
tilegnet oss, før vi begynner å få høye tanker om oss selv!
Vi skulle bare vite, hvor mange det er som står frem og bekjenner seg som
store syndere, gjerne med tårer på kinn, som i virkeligheten huser store
tanker om seg selv.
Vi ser, - om vi da ikke har fått en særlig nådegave, - bare det ytre, men
Herren ser hjertet.
Du som sitter her nå, vet du ikke
at Herren ser ditt hjerte akkurat nå, - og Han ser det og alt som rører
seg der gjennom hele dette møtet, når du går hjem i kveld, når du står opp
igjen i morgen osv., livet ut.
Er det en behagelig eller en ubehagelig ting å vite for deg?
Å du, å da kunne si: "Herre, du vet alt, - likevel vet jeg, at du vil ha
med meg å gjøre! - å du forunderlige Gud!"
Denne vidunderlige frihet som ligger i dette, å ikke ha noe å skjule for
Gud. Dette som du må skamme deg for overfor mennesker, det kan du i et
fortrolig samfunn få bekjenne for Ham og klage din nød over.
Kjenner du til dette? -
eller prøver du fortsatt å leve det samme skuespill overfor
Gud, som du så ofte spiller overfor mennesker, for å skjule den sanne
tilstand. Den masken
som er så god å ha, mang en gang!
Kloke kristne, ja! Er du en slik
klok kristen? Vi kan jo ta en test her og nå. Og skal det bli en
ordentlig test, så må det jo prøves på Guds ord.
Nå skal du ikke svare det du tenker er riktig, men vær ærlig! Vil du ikke
gjerne være en sterk kristen? - en som kjenner kraften i deg, og derfor
seirer over synd og fristelser, og går frem med freidig mot osv.?
Kanskje er det også dette du dag for dag tigger Gud om: "Herre, gi meg
kraft! - gi meg mer kraft!"
Hvor lenge har du holdt på med det? Kanskje i årevis!
Paulus ba tre ganger, sier han! Hvor mange ganger har jeg bedt
denne bønnen? - 3000 ganger? 30000 kanskje?
Paulus ba om dette bare tre ganger, fordi han fikk et svar, som han nøyde
seg med, - og det er et svar som gjelder oss alle: "Min nåde er nok for
deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet!"
(v.9a).
Du ber om å bli sterk; - Paulus, som i sannhet var en klok kristen, hva
gjorde han? "Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet!"
(v.9b).
Når roste du deg sist av din skrøpelighet? - hør igjen: - din
skrøpelighet!
Vi vil ikke være svake, - vi vil ikke stå innfor Herren, slik som vi i
virkeligheten er, - vi kjemper imot dette på alle tenkelige og utenkelige
vis, og ber endatil Gud om hjelp til å skjule denne for oss så
forferdelige sannheten, at vi ikke er noe annet enn hjelpeløse, fortapte
syndere! Vi kjemper imot dette å bli stående avkledd! Og vi fatter
ikke uten videre det, at dette er det gamle menneske i oss, som kjemper
for å beholde livet. Men får det leve, så går du fortapt, for dette arver
ikke Guds rike! (1 Kor. 15,50).
Det var dette Gud naglet til korsets tre; - og det er dette du, uten å
være det bevisst, så ofte ber om, at Gud må styrke og gjøre sterkt og
levedyktig, - fordi du ikke er noen klok kristen, slik som Paulus
var det.
Heller ikke Paulus elsket denne
skrøpeligheten, for hva den var i seg selv, - han elsket ikke
skrøpelighetsfølelsen! - ingen gjør det, ingen kan det, - men han
hadde fått åpnet sine øyne for en virkelighet, nemlig den, at Kristi
kraft da kunne bo i ham! (v.9b).
Det er mange som tenker som så,
når de hører sann luthersk forkynnelse, at da skal de bare gå omkring og
føle seg elendige, - og mange har vel også forkynt slik, i den tro, at det
er luthersk, - men du kan vite det er ikke slik! - du har da vel ingen
grunn til å gå omkring og føle deg elendig, med ikke noe mindre enn Kristi
kraft boende i deg!
Men det er altså ikke du som skal vokse, du som skal bli
sterk, du som skal bli stor og seirende osv., - men Han!
Til dette kreves det, at vi lever sant med Gud, og ikke går omkring og er
likesomkristne, som lager til vårt eget kristenliv, og prøver å få Gud med
på å bygge opp om det, - men slike som kommer til Ham med vår synd, og på
evangeliets grunn likevel har fortrolighet og tillit.
Han vet hvor slem du er, når du bare får utfolde deg og ditt eget; - men
har du vært inne i lyset med denne slemheten? Ja Herre, her ser du hvordan
det egentlig er!
Da er du også vel kjent med et Herrens ord: "Min nåde er nok for deg!"
(v.9a).
Er nok for deg! - smak nå på det en stund før du jager videre! Nok
for deg! - nettopp for deg!
Jeg husker for noen år siden, at
jeg kom i diskusjon med noen som var svært opptatt med nådegavene, - og da
selvfølgelig med det som vi kaller de ekstraordinære nådegaver. Det er
svært for oss det, vet du, - å ha store og vel synlige nådegaver å slå om
oss med, - derfor har de gjerne plukket ut en bukett med helt bestemte
nådegaver, som de særlig ønsker seg, - en som kan gjøre dem til "konger på
haugen," eller i det minste bekrefte deres gode kristendom. Se her er en
som lever godt og sant med Gud!
Jeg kan ikke ordrett gjengi denne samtalen nå, men jeg spurte omtrent som
så: - om ikke store nådegaver også medførte lidelse for oss? (Tenk
på hele Paulus' liv, slik han beskriver det i 2 Kor. 11). Å nei! - var
svaret, - Gud vil da ikke at vi skal lide på noen måte!
Men hva sier Paulus? - vi leste det nettopp sammen: "Og for at jeg ikke
skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringer, har jeg fått en torn i
kjødet, en Satans engel som skal slå meg."
(v.7).
Og så spurte jeg videre: Tror dere alt Gud gir er godt, og ville dere ta
imot enhver gave av Ham med stor takk? Å ja, - var svaret. De var jo så
åndelige. Da skal du høre om en gave Paulus fikk av Herren: En torn i
kjødet, en Satans engel!
Denne demonen som skulle slå ham, den var ikke, slik som vi gjerne tenker,
en skrøpelighet i og ved Paulus, som Herren lot ham beholde, men den var
en gave ifra Gud til Paulus, - den skulle tjene til å holde Paulus på rett
vei. Den skulle tjene ham til frelse!
Jeg spurte videre: Er det noen av dere som gjerne vil ha denne gaven. En
Satans engel som slår dere! Da ble det stille.
De onde ånder, de forførende ånder, vil i lyset lide, som vi synger det i
en sang. Men som vi også da ser, til og med onde ånder, en Satans engel,
som vi leser det her, - må tjene oss og Guds hensikt, når Han vil det
slik! Og så går vi gjerne og er så redde! Vi skulle lære av Paulus:
"Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i
nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er
skrøpelig, da er jeg sterk!"
Han var mektig klok, denne Paulus, - han hadde del i en visdom som er
skjult for denne verden, - også for de aller fleste som kalles ved
kristennavnet, - men det er ikke en visdom som var forbeholdt Paulus, det
er tvert imot en visdom som Herren ønsker å meddele alle sine. Problemet
er at vi henger så fast ved våre egne tanker. Vi tenker at vi må finne ut
av alle mulige ting selv, - men "jeg vil gi deg råd med mitt øye," sier
Herren (Slm. 32,8).
"Min nåde er nok for deg!"
Du som kaller deg en kristen, - ja, også du som kanskje ikke gjør det, du
skal få lov til å se på det du også, - men du som kaller deg en kristen,
du befales det i kveld, ut ifra Guds eget ord, - at du fester ditt blikk
på den korsfestede Jesus Kristus, og svarer i dypet av ditt hjerte: Er det
nok det som skjer der? - er det nok for Gud?
Er svaret JA eller NEI? Det, og det alene, er avgjørende for om du kan gå
fra dette møtet i kveld med et engstelig og urolig hjerte, eller med et
hallelujarop der inne!
Paulus, han som har lånt tunge og
munn til Den Hellige Ånd for oss i kveld, han vitner også: "Jeg ville ikke
vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet"
(1 Kor. 2,2).
Vil du vite mer?
.
Av nåde alt jeg får
Hos Gud fra først til sist,
Av nåde leges mine sår
Av legen Jesus Krist.
E.K. |