Alt av nåde!
1 Pet. 5, 5b -11
5b. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde. 6. Ydmyk dere
derfor under Guds veldige hånd, for at Han kan opphøye dere i sin tid. 7.
Og kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere. 8. Vær
edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve
og søker noen han kan oppsluke. 9. Stå ham imot, faste i troen! For dere
vet jo at deres brødre rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser.
10. Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus
Jesus, etter en kort tids lidelse, Han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke
og grunnfeste dere. 11. Ham tilhører makten i all evighet! Amen.
I første halvdel av vers 5, leser
vi: "Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må
ikle dere ydmykhet mot hverandre."
"For Gud står de
stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde."
(v.5b).
Dette er skrevet av vår kjære broder, Peter - han, den ivrige
Peter, han som endatil gikk så langt som til å
irettesette
Jesus!
Da Jesus talte om den lidelse Han skulle igjennom for å
tilveiebringe en fullkommen frelse for Peter, oss og alle mennesker, da
tok Peter Ham til side og begynte å irettesette Ham, leser vi.
(Mrk. 8,32). Peter,
i sin åndelige iver angrep han selve frelsesverket -
Guds
frelsesverk.
Noen av oss har hatt den erfaring, å få barn som er svært tidlige
til å gå. - Da finner du også snart ut, at hodets evner gjerne ikke er
helt i samsvar med beinas, så det blir en liten farlig krabat på mange
måter.
Peter mente det så vel, men hør hva Jesus sier, i samtalen med de
såkalte Emmausvandrere: "Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til
sin herlighet?"
(Luk. 24,26).
"Måtte
ikke..." sier Han. Jo, Han måtte, ellers hadde det ikke vært noen frelse
for noen av oss.
Kristi lidelse
er nemlig vår frelse! - Vår frelses
grunn.
Dette angrep nå Peter i sin iver - ikke
mot
Jesus, men
for
Ham - slik at Jesus må si: "Vik bak meg,
Satan!
Du har ikke
sans..."
Satan er så visst ingen ydmyk ånd, han er selve inkarnasjonen av
hovmodet. Vi kjenner også Peter, der han står for Jesus og lover: "Om
jeg så måtte dø med deg, så skal jeg så visst ikke fornekte deg!"
(Mt, 26,35).
Så visst ikke!
sier han. Her er ikke mye ydmykhet å spore! Og når Jesus da sier ham
like ut, hvordan dette vil ende: "Sannelig sier jeg deg: I dag, i denne
natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger," -
leser vi om Peter: "Men Peter
tok enda sterkere i
og sa: Om jeg så må dø med deg, så skal jeg så visst ikke fornekte deg!"
(Mrk. 14, 30-31).
Ydmyk kar dette! - Setter seg opp imot Herren selv, og sier
indirekte: Jesus, du vet ikke hva du taler om, når du taler slik om meg!
- Du kjenner meg ikke!
Men Jesus kjente ham. Først sovnet han tre ganger i Getsemane, mens
Jesus kjempet i bønn så svetten dryppet som blodsdråper. - Det rystet
nok Peters tro på egen evne det. Nå bredte det seg en uro der inne, og
tvilen begynte å gjøre seg gjeldende. Så videre, når han riktig skal
vise Jesus at han mener alvor og hugger øret av tjeneren Malkus, der de
er kommet for å gripe Jesus, får han beskjed, nettopp av Jesus, om å
stikke sverdet tilbake i sliren igjen - og blir stående der og se Jesus
lege den skaden han hadde forårsaket. Så hadde han altså trådt alvorlig
feil igjen.
Du kan tro han var i villrede nå! - Grunnen - hans egen grunn -
begynte å svikte alvorlig under ham. Og endelig sitter han der ved bålet
i fiendeleiren og fornekter Jesus på det groveste, for å berge sitt eget
skinn.
Hvordan endte så Peters prosjekt? "Han gikk ut og gråt bittert"
(Mt. 26,75; Luk. 22,62)
- over
seg selv!
Han hadde sett seg selv som den fremste, den soleklare leder i
disippelflokken - han som sa: "Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg gjøre
det!"
(Mrk. 14,29).
Altså, du kan regne mer med meg Jesus, enn noen av de andre.
Nå går han og tør ikke engang å regne seg til flokken av Jesu
venner, inntil Jesu hilsen når ham: "Gå og si...
til Peter!"
(Mrk. 16,7).
Peter sviktet, men ikke Jesus! Hans kjærlighet var den samme. Og
Han visste at Peter aldri hadde ment noe ondt - han kjente bare ikke seg
selv. Og så lenge han ikke hadde et sant syn på seg selv - "i fra hode
til fot, hjertets innerste rot, kun en eneste masse av synd" - kunne han
heller ikke få et sant syn på Jesus. Han som mente å være den fremste i
flokken - han skriver nå: "Dere alle må ikle dere ydmykhet mot
hverandre."
(v.5).
Hvor befinner så
du
deg hen, i forhold til dette vi nå har hørt? Er du Peter
før
eller
etter
fallet? Er du Peter, der han har møtt Jesu alt tilgivende nåde, den nåde
som strekker seg imot nettopp den dypt falne. "Han frelste meg,
fortapte får,
og gav meg Jesu barnekår!"
Hør hva som står skrevet om Ham: "Han helbreder dem som har et
sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår!
(Slm. 147,3). - Det
var Jesu
mat
dette!
(Joh. 4,34). Og
videre: "Han har ingen glede av hestens styrke, Han har ikke behag i
mannens ben. Herren har behag i dem som frykter Ham, som venter på Hans
miskunn."
(Slm. 147,10-11).
Vi kan si det slik: Han har ikke behag i hva vi kan gjøre for Ham,
men i hva Han kan gjøre for oss!
Dette hadde Peter nå lært, i den skole Jesus hadde ført ham
gjennom. Og hør nå på mannen som irettesatte Herren - hva han nå
skriver: "Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at
Han kan
opphøye dere i sin tid."
(v.6).
Og Jesus åpenbarer jo - i det tilfelle hvor Peter irettesatte Ham -
hva som i virkeligheten hadde skjedd med Peter, idet Han sier: "Vik bak
meg,
Satan!"
Og hør nå Peter: "Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går
omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham
imot, faste i troen!"
(v.8-9a).
Nå var det ikke lenger tale om en fast tro på Peter! - Nei, "all
nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus,
etter en kort tids lidelse, Han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og
grunnfeste dere. Ham tilhører makten i all evighet!"
(v.10-11). "Ham
tilhører
makten!"
Og da Jesus tillot djevelen å sikte Peter som hvete, sier Han: "Men
jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender
deg, så
styrk dine brødre."
(Luk. 22,32).
Styrk dine brødre! - Først
nå
var Peter i stand til det. Før dette skjedde, var den friske Peter bare
i stand til å legge bører på brødrene. - Men hør den milde tonen nå - og
den er i sannhet mild, ikke minst med tanke på at den kommer fra en slik
mann: "Og kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere."
(v.7).
Det er som en ber i en kjent sang: "Du
milde
Guds Ånd kom her ned!"
Nå er det denne Ånd som behersker og taler i Peter. Ikke slik å
forstå - som vi ser det så mye i dag - at man ikke taler klart om
synden, men at man taler klart om synden med det ene mål for øye, at de
skal få ta sin tilflukt til Jesus og bli frelst ved Hans forsoningsverk
på Golgata kors - og ikke i den harde ånd, som om man ikke trengte til
den samme frelse selv. Den ånd er ifra avgrunnen! - Den leder ingen til
målet, men bort fra det. Bare se på fariseerne, som i sin iver endte i
et uforsonlig hat til Ham som Gud hadde sendt. Han som elsket disse
forkomne stakkarene.
Er det det du kjenner på? - Er det det du må bekjenne: Jeg er en
slik forkommen stakkar, som liksom aldri lykkes i å få det rett? Hør!:
"All nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus
Jesus, etter en kort tids lidelse, Han skal dyktiggjøre, stadfeste,
styrke og grunnfeste dere."
(v.10).
La du merke til hva Han kaltes?
All nådes Gud!
Og merk deg, hva som videre sies: "Ham tilhører makten i all evighet!"
(v.11).
Det er ikke du som skal frelse deg selv! - Det er ikke du som skal
bevare deg selv! Jesus sier et sted: "Du (Faderen) har åpenbart det...
for de umyndige."
(Mt. 11,25).
Hva er det som er særegent for en umyndig? Jo, fremfor alt dette,
at han ikke har noe ansvar for seg selv! - Ansvaret er lagt på
en formynder.
I denne sammenheng heter Han,
den gode hyrde!
"Jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham
korsfestet," sier apostelen Paulus.
(1 Kor. 2,2).
Hva sier så du? - Har du noe mer? Vil du irettesette Paulus for
dette kanskje? Da må du først høre hva Jesus sier om sine apostler: "Den
som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men
den som forkaster meg, forkaster Ham som har sendt meg." (Luk. 10,16).
Hører du nå
hvem
som sier dette gjennom apostelen
Paulus? Det er Gud, Faderen, som ikke vil vite av noe blant oss, uten
Jesus Kristus, og Ham korsfestet!
Hører du, hva Han forkynner deg nå? - Du som så gjerne skulle vært
fri din synd, og hatt fred med Gud: Ved Jesus Kristus, og Ham
korsfestet!
All nådes Gud, kaller Peter Ham i teksten vår - Han frelste deg
ved Jesu Kristi kors!
Hva venter så du på? Kristi kors er jo noe som
har
skjedd!
"Han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere"
(v.10b), alt
i Jesus Kristus!
.
Av nåde alt jeg får
Hos Gud fra først til sist,
Av nåde leges mine sår
Av legen Jesus Krist.
E.K. |