Et nytt hjerte
- en ny ånd
1 Pet. 1, 15 - 21
15. Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all
deres ferd. 16. For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er
hellig. 17. Når dere påkaller som Far Ham som dømmer uten å gjøre
forskjell, enhver etter hans gjerninger, da ferdes i frykt i deres
utlendighets tid. 18. For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting,
med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet
fra fedrene, 19. men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt
og lyteløst lam. 20. Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt,
og for deres skyld er Han blitt åpenbaret ved tidenes ende. 21. Ved Ham er
dere kommet til å tro på Gud, som oppreiste Ham fra de døde og gav Ham
herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud.
Planter du et
epletre, da venter du også å høste epler av det, og ikke pærer eller noen
annen frukt, ikke engang en annen eplesort - for det var lagt noe ned i
dette frøet, det var forutbestemt at det skulle bære nettopp denne sorten.
Derfor ville du ha undret deg dersom det bar en annen sort, og du ville
forstått at her er noe alvorlig galt, noe som ikke stemmer.
Det er jo som Jesus sier: "Hvert tre kjennes på
sin egen frukt. En sanker jo
ikke fiken av tistler, heller ikke plukker en druer fra tornebusker."
(Luk. 6,44).
Det ville også være unormalt om det ikke bar noen frukt i det hele
tatt, som vingårdens herre (Faderen) sier et sted: "Se, i tre år har jeg
nå kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, men ikke funnet noe.
Hogg det ned. Hvorfor skal det stå her og utarme jorden?"
(Luk. 13,7).
Dette er jo bilder på
kristenlivet.
Når et menneske er blitt født av Gud, og Gud da etter sitt eget ord
har gitt det et nytt hjerte og en ny ånd inneni det
(Esek. 11,9; 36,26) - har gitt
det sin Hellige Ånd - er det også å vente, at det skal begynne å vokse noe
nytt ut av det mennesket etter hvert.
"For det er skrevet:
Dere skal være hellige, for jeg er hellig!"
(v.16).
Slik taler loven! Den krever jo at du skal være hellig. - I
evangeliet derimot forkynnes det deg, at du er blitt gjort hellig - det
er gitt deg.
Men i motsetning til trær og andre planter, er det mer komplisert
hva oss angår. Derfor roter vi det så ofte til for oss
Apostelen formaner jo de troende her til å leve hellig - i størst
mulig grad å leve etter det som er åpenbart i Guds ord, om hva et rett
og sant og godt menneskeliv er - ja, vers 17 her i teksten legger
endatil på oss, å frykte
for å ikke gjøre det - fordi Gud i så måte ikke gjør forskjell på folk.
Men nettopp i dette ser du også forskjellen på disse bildene som er
brukt i Skriften, og realiteten i vårt liv. Du trenger jo ikke å
formane et frukttre til å
bære den rette frukt, for det har bare den ene natur, og kommer følgelig
til å bære frukt i samsvar med den. Med oss er det annerledes, og
apostelen Paulus beskriver det blant annet slik: "For kjødet begjærer
imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere
ikke skal gjøre det dere vil." (Gal.
5,17).
Altså har vi to
naturer! - En etter kjødet, vårt gamle menneske, og en etter Ånden, vårt
nye menneske. De er også til de grader vesensforskjellige og
motsetninger, at de begjærer imot hverandre. Det vil altså si, at de i
sine begjær går i helt motsatt retning. Derfor må apostelen formane og
opplyse de troende. F.eks., at dersom du trekkes imot verden og de ting
som er i verden, de ting som Guds ord dømmer eller advarer imot - ja, så
er det et begjær som er av kjødet, og altså imot Ånden, og følger
du det, går det galt.
Paulus viser også videre, hva som særlig utmerker disse to ting:
"Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet,
skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke,
sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap,
svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også
før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Men
Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet,
trofasthet, saktmodighet, avholdenhet."
(Gal. 5,19-22).
La du merke til at det het: kjødets
gjerninger - men Åndens
frukt? Det første er noe
vi gjør, det andre er noe
som vokser frem - ikke
av oss, men av Ånden! -
Det er altså en annen
som står bak det og virker det.
Det er her vi tar så feil ofte, fordi vi ikke skiller - og så
forsøker vi å gjøre det som Jesus sa var umulig - vi forsøker å sanke
fiken av tistler og plukke druer av tornebusker. Med andre ord, vi
forsøker å finne i oss selv og fremtvinge av oss selv - det vil si, vårt
kjød - det som det aldri kan gi oss, det som det ikke finnes grunnlag
for i det, for det har et begjær
i seg, som går i motsatt retning av det vi ønsker å fremelske i det!
"Kjødets gjerninger er
åpenbare," som Paulus forkynner. Det sa han om kjødet i det
store og hele. - I romerbrevet er han et sted helt personlig, når det
gjelder dette, og sier: "For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor
intet godt."
(Rom. 7,18a).
Hva skal man så forvente av det som det ikke finnes
noe godt i? Svaret er jo
gitt! Nei, vi skal rett og slett sky og fly dette som kjødet begjærer.
Vi skal bringe det frem i lyset, innfor Gud.
Men hva har det med vår frelse å gjøre egentlig? Ingenting! Kjødet
og Ånden står hverandre imot, sier Ordet - men dersom du har Ånden, er
du jo allerede frelst!
Du er altså ikke frelst ved et rettskaffent liv, men som vi leser her:
"For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller
gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene,
men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst
lam." (v.18-19).
Du som tiltrekkes av synden, av verdslighet, av verdens vesen - kom
i hu, hva det kostet å kjøpe deg fri fra dette! Derfor altså: Lev
hellig! Tenk, Han betalte løsepengen for deg, da du ennå var en synder!
Og enten dette skaper sympati for Jesus i deg, gir deg varme følelser,
eller du føler deg kald som is, så gjelder
blodet enn,
det er din trøst! Du ble
kjøpt fri, leste vi teksten
vår her - Ikke: - Du betalte
deg fri! - Heller ikke ved å ha de rette følelser for synden, for Jesus
eller for Hans verk - nei, blodet
er løsepengen! - Det har kjøpt deg fri, slik som du
faktisk er!
I verset før teksten
vi leste her, skriver Peter: "Som lydige barn må dere ikke skikke dere
etter de lyster som dere før hadde, i deres
uvitenhet."
(v.14).
Altså, når du vet
dette, så la det få følger! - Slik at du nå ikke lever i det som du ble
kjøpt fri ifra ved Jesu Kristi dyre blod.
Men dette altså, fordi du er
kjøpt fri, og ikke for å bli
det! Du har altså lov til å tro, at dette Jesu Kristi blod gjelder
for deg, her og nå, så elendig du nå engang er. Om du så vendte deg bort
og gikk din vei, og altså trådte dette blod under føttene - kunne du
aldri stå frem en dag og si, at det ikke også var for deg.
Legg merke til - som en sier - når Gud talte til jødene i Egypt, da
sier Han: "Jeg vil se blodet!" - og ikke: "Jeg vil se din tro på
blodet!" - Altså hvor stor eller liten den eventuelt er. Nei, den som
ikke vet seg noe annet til frelse, enn å stille seg inn under dette
blodet, han blir ikke til skamme - for om Ham, Jesus, heter det her:
"Gud, som oppreiste Ham fra de døde og gav Ham
herlighet."
(v.21). Altså, Jesu gjerning
for oss, er godkjent av Gud. - Hans blod er tatt imot i himmelen, som
"blodet av et feilfritt og lyteløst lam."
(v.19). Hører du? - Det er ikke
noen feil ved det du tar din tilflukt til - det er
feilfritt og
lyteløst -
derfor blir det deg til
frelse! Det er ikke mennesker, men himmelen, Gud selv, som vitner om
dette blodet! - Mennesker er bare utvalgt til å låne munn og tunge til
det - men budskapet er ikke oppstått i oss, det er av
Gud!
"Ved
Ham er dere kommet til tro på
Gud!"
(v.21a).
Ja, hva slags tro på Gud skulle vi vel ha hatt, om vi ikke hadde
fått Jesus forkynt? - Om vi ikke hadde fått Gud åpenbart i Ham? -
Hvordan skulle du da blitt viss på din frelse? Da ville det jo bare
stått der, nakent og bart, dette lovens fryktelige ord: "Dere skal være
hellige, for jeg er hellig!" Men hvordan skal vi bli hellige,
som Gud er det? Merk deg
nøye, at det er nettopp,
hva som sies her! Det er dette så mange sniker seg utenom, og dermed får
man en Guds lov, det er mulig for det gamle, falne og egenrettferdige
menneske å leve med.
Det er her Jesus - takk Gud! - blir forkynt oss til frelse: "Ham
som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham
skal bli rettferdige for Gud (Guds
rettferdighet)." (2 Kor. 5,21).
I Ham er du som har tatt din tilflukt til Ham, blitt
Guds rettferdighet!
Rettferdig og hellig som Gud!
Men fordi vi nå
engang er på samme tid syndere og rettferdige, som reformatorene
uttrykte det ut ifra det Helligåndens lys de fikk i Skriften, trenger vi
formaningene til et hellig liv. For selv om vår frelse ikke beror på
våre rettferdige gjerninger, men på Hans, kan vi likevel drive bort fra
nådeordet og miste det synet Ånden har gitt oss, ved å synde med
forsett, vitende og vilje. - Det trenger vi å minnes på i dag, hvor
menigheten, og den enkelte troende, lar verden få et innpass, som i
tidligere tider var helt utenkelig for dem som hadde tenkt seg til
himmelen.
Det står om å ikke bedrøve
Den Hellige Ånd - Han som ut ifra en uendelig og ufattelig kjærlighet
nettopp til deg, har forkynt og forklart deg
Ordet om korset. Ta du din
tilflukt til dette Kristi dyrebare blod, nå i denne stund, så gleder du
både himmelen og deg selv.
Å hvilken lykke å deg
tilhøre!
Takk, takk at også jeg fikk være med!
Din gode gjerning du selv fullføre,
Til jeg står fri og frelst i evighet!
E.K. |