Tro ikke enhver
ånd!
1 Joh. 4, 1 - 6
1. Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For
mange falske profeter er gått ut i verden. 2. På dette skal dere kjenne
Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av
Gud, 3. og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er
Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i
verden. 4. Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For Han som
er i dere, er større enn han som er i verden. 5. De er av verden. Derfor
taler de av verden, og verden hører dem. 6. Vi er av Gud. Den som kjenner
Gud, hører oss. Den som ikke er av Gud, hører oss ikke. Av dette kjenner
vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd.
Det er noe vi kanskje ikke er så fullt klar over som
vi burde være, - dette med å være av én ånd. Du og jeg, som
har tatt vår tilflukt til Jesus, vi er av én ånd. Enten så er vi av
Guds Ånd, slik som disse Johannes skriver til her: "Han som er
i dere," - eller så er vi av den ånd, som han også nevner her:
"- han som er i verden" (v.4),
"- den ånd som er virksom i vantroens barn," som Paulus
beskriver det (Ef. 2,2).
Legg særlig merke til, hva han sier om den ånd, den er virksom i
dem! Det er altså ikke bare tale om en slags holdning, - det er ingen død
ånd, men en levende, bevisst og virksom ånd. Det er ånden av "høvdingen
over luftens makter," som han også kalles, altså djevelen, ikke noe
mindre.
Det blir ofte sagt: Han er ingen personlig kristen, men han er heller
ingen motstander, . eller: Han er ingen personlig kristen, men han er
positiv til kristendommen!
Dette er ifølge Guds eget ord helt umulig. "Den som ikke er med meg, han
er imot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer" (Luk.
11,23).
Ikke mye slingringsmonn her! Og her peker jo Jesus også på, hva det
egentlig er tale om; - for eller imot meg! - min person, mitt
vitnesbyrd, min gjerning!
Du kan ikke være positiv til det, og så ikke ville ha noe med Ham å gjøre
personlig.
Men visst er det tale om mer eller mindre åpenbare motstandere, og vi skal
være glad for at Gud demper dette noe. Men alt som ikke er av Guds
Ånd, virket i mennesket ved vitnesbyrdet om Jesus Kristus, dvs. den Ånd
som har tatt bolig i deg ved Jesus Kristus, - den ånd er av motstanderen.
Det er også noe som viser seg, når Guds Ånd riktig trenger innpå det
menneske, lar lyset skinne inn i kroker og kriker og gjør det klart, at
eneste mulighet for redning er omvendelse og gjenfødelse. Da kan en
positiv holdning, på et øyeblikk slå om til den bitreste motstand og
åpenbar forfølgelse. Fordi der er en ånd som ikke er av Gud. Disse
kalles hver seg, sannhetens Ånd og villfarelsens ånd
(v.6b). Sannhet og villfarelse, det er jo
motsetninger! - villfarelse kan jo ikke ha en positiv holdning til
sannhet, dersom den skal stå frem uten maske, med sitt sanne ansikt, - og
likeens: sannhet kan jo ikke ha en positiv holdning til villfarelse!
Men det er jo nettopp dette de forsøker å få til, - også i kristen
sammenheng - i dag: - vi kan leve med to syn, sies det da.
Kan sannheten leve med løgn? Men vi tror på Jesus, det har vi felles, sies
det. Å? Men å tro på Jesus, det vil jo si, å også tro på det Han har sagt
og det Han står for? - og hvor langt dette går, det sier Jesus selv, idet
Han også sier om sine apostler: "Den som hører dere, hører meg, og den som
forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster Ham
som har sendt meg" (Luk. 10,16).
Altså innebærer det å tro på Jesus, også å tro på Hans apostler, for, som
Han sier her: - den som ikke tror på Hans apostler, tror heller ikke på
Jesus, men har forkastet Ham, og dermed også den som har utsendt Ham,
Faderen. Hvordan kan man da si, at man kan leve med to syn på det
Skriftene taler klart om, fordi man har det felles, at man tror på
Jesus!
Nei, det å tro på Jesus, det beskriver Skriften som å være behersket av
Hans Ånd, - det står at nåden hersker over dem! (Rom.
5,21) - de er altså besjelt av en ånd som helt
underkaster seg Guds Ånd, og det står bl.a. beskrevet slik: "Alle dine
hellige er i din hånd, de ligger for din fot, de tar imot dine ord"
(5 Mos. 33,3).
Her er bare tale om én
ting: Hva sier Herren!
Det er her villfarelsens ånd åpenbarer seg, den hører ikke det som er av
Gud! Det er det som er alvoret her, altså, at det ofte ikke er tale om
meningsforskjeller, men forskjellige åndsmakter; - sannhetens og
villfarelsens ånd.
Derfor kommer han med den innstendige formaning til oss, - til deg som vil
til himmelen og ikke gå tapt i denne verdens vrimmel: "Mine kjære! Tro
ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske
profeter er gått ut i verden" (v.1).
"På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er
Kristus, kommet i kjød, er av Gud"
(v.2).
Jeg tror en hemmelighet er åpenbart i dette begrepet bekjennelse.
Altså ikke enhver ånd som sier, men enhver ånd som bekjenner.
Det er altså uttrykk for en hjertets tro og overbevisning. Som
Paulus sier: "Ingen kan si: Jesus er Herre! uten i Den Hellige Ånd"
(1 Kor. 12,3).
Det er ikke vanskelig å være uenig med Paulus her, slik som det
umiddelbart ser ut, - for, alle kan jo si det med munnen, med ord, - så
Paulus må mene noe mer: Ingen kan bekjenne, - altså si ut i fra hjertets
overbevisning: Jesus er Herre! - uten i Den Hellige Ånd.
Derfor utdyper også Johannes her i teksten, hva disse to åndsmakter skal
kunne kjennes på, nemlig forholdet til Guds ord. Han (den som er av
sannhetens Ånd) hører det og tar imot det, dvs. bøyer seg for det, - og da
sier Johannes: oss! Han hører oss, - m.a.o. Jesu apostler,
Jesu vitner. Det lar seg altså ikke gjøre å tro på Jesus, men avvise en
apostel.
Johannes peker her på denne åndsmakt som er i verden, - Antikristens ånd,
djevelens og løgnens ånd, og det er skremmende, - men så sier han noe som
vi skal merke oss nøye, - han forkynner oss en sannhet fra Gud:
"Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For Han som er i dere,
er større enn han som er i verden"
(v.4).
Det står ikke engang at vi skal seire over dem, men at vi
allerede har seiret over dem. Den fienden som angriper oss, er altså
en allerede beseiret fiende! derfor sier også Ordet: Du skal vokte deg for
dem - eller for denne ånd, at du ikke skal bli bedratt og ført med, - men
det er Gud du skal frykte, ikke dem! Han har seiret! Og tenk
du, Han hersker over dem (sitt folk) med nåde! - ved å tilgi dem! -
Han bøyde seg ned og vasket føttene deres! - Han gjorde trellens arbeid! -
og gjør det ennå i dag!
Kjenner du Jesus? - det er ikke Han som står der med pisken de, forstår
du, - nei, det er Han som spør: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? - og
til mer du vokser i nåde og kjennskap til Ham, desto mer blir ditt svar:
Som du vil, Herre! "De ligger for din fot, de tar imot dine ord!"
"Vi er av Gud!" - sier Johannes her
(v.6b). Tør du si det
om deg selv? "Jeg er av Gud!" Hvis ikke så trenger du be: "Gi meg
frelsesvisshet!" Det kan ikke jeg gi deg, det kan ikke presten gi deg, og
det kan du heller ikke gi deg selv, - men Gud kan! - og Han vil!
Det er ikke Han som vil, at vi skal virre omkring i en slik åndelig
skoddeheim, hvor vi ikke riktig vet hvor vi hører hjemme! - glede i Herren
er jo vår styrke! (Neh.
8,10), - men hvordan skal
du kunne glede deg i Ham, dersom du ikke kan si: Jeg er av Gud?
Men da må du ikke spørre, som så mange gjør: Hva skal jeg gjøre for Jesus?
- men, hva har Jesus gjort for meg? Da skal du nok snart komme til å
skimte noe gjennom skodda, som vil gjøre deg uendelig glad, - og når du
har sett det, da er du ikke lenger i tvil om, hva du skal gjøre for Jesus,
- da er du blitt et vitne. Da har du fått noe å vitne om!
Alt i Guds rike heter nåde og gave! For intet har jeg fått det, og
for intet skal jeg gi det!
(Mt. 10,8).
"Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For Han som er i dere,
er større enn han som er i verden. De er av verden. Derfor taler de av
verden, og verden hører dem. Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører oss.
Den som ikke er av Gud, hører oss ikke. Av dette kjenner vi sannhetens ånd
og villfarelsens ånd" (v.4-6).
La ingen falsk profet forville
Oss bort i nattens bitre nød!
La ingen lærdom vrang forspille
Vår trøst av Jesu dyre død!
Jag bort hver ulv i saueham!
Å hyrde god, vokt dine lam!
E.K. |