|
Far
ikke vill! Gal.
6, 7 - 10
7.
Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også
høste. 8. Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som
sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. 9. Men la oss gjøre det gode og ikke
bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. 10. La oss
derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk.
"Far
ikke vill!" (v.7a).
Så snart vi hører dette, så tenker vi på - eller vår oppmerksomhet blir rettet
imot - villfarelser. Det er jo så mange slags villfarelser, og så mye som vi ikke
er riktig trygge på. Men da hører vi ikke dette rett! Da får det ikke gi oss det
lys, som vi trenger. For Guds ord er lys for oss. "Lys er utsådd for
den rettferdige," heter det (Slm.97,11).
Det er som om Herren har plantet lyktestolper langs veien, for å kaste lys innover
den veien du skal gå.
Det er ingen gagn i å grave seg ned i granskningen av
villfarelsene - for de er så mange som hårene på hodet, ja enda flere.
Nå
er det ikke slik, at Herren har utsådd mange lys, til å veilede oss i de
forskjellige ting i kristenlivet, - men ett stort lys, i hvilket vi får
det rette lys over alle ting. Og det vi ikke ser i lys av dette lys, det er nettopp
villfarelse. "I ditt lys ser vi lys" (Slm.36,10).
Det er å gi seg ut på egenhånd, stolende på sin egen evne og sans. Og den som
først har begynt på denne farlige vei, å leve ut sitt "kristenliv" etter
menneskelig tanke og fornuft, han glir mer og mer inn i mørket, - og snart så
viser dette seg også i det ytre liv - at lyset er forlatt i det indre - i vedkommendes
livsførsel, og da fremst i dette, at en får et likegyldig forhold til hva Guds
ord faktisk sier og lærer. Det viser seg altså i de åndelige valg som tas,
og den påfølgende livsførsel, som da kan være stikk i strid med Guds klare ord
og anvisning.
Du skal ikke se deg mye omkring, for å få øye på dette - og
hva med ditt eget forhold til Herren og Hans ord? - vandrer du som best du kan,
eller "ligger du Gud i øret" om, at Han må gi ditt hjertes øye lys?
"Åpne du mitt hjertes øye, Gi det lys i fra det høye, Ja, i fra din Faderbarm!"
Vi
tenker gjerne at dette mørket først er til stede, når vi ser de store fall og
avvikelser, - men det åpenbarer seg i så mange ting, - ikke minst i hvordan den
kristne virksomhet drives - de metoder som brukes, og de strategier som legges
opp - metoder og strategier, som gjerne ikke er noe annet enn en etteraping av
verden. Det som har lykkes for verden - og da først og fremst innenfor den verdslige
underholdning - det skal vi da ta i bruk i Guds rike. Ja, det er ikke vanskelig
å se hvordan det går. Men dette er så åpenbart galt, at selv verden ser det, uten
noe videre lys i Guds ord. Du forstår at også verden har et visst lys i Guds ord,
der den har vært gjenstand for Guds ords forkynnelse. Og forsvarer de noen gang
dette, som de kristne holder på med på disse veiene, så er det fordi de ved det
slipper unna dommen selv.
Men du behøver ikke å gå så langt ut, - tenk
bare på det innstendige pengemaset i kristen sammenheng. Alle vet jo, at det kreves
penger også i kristen virksomhet, men er ikke Gud i stand til å gi oss dette?
Er det ikke nok å "sette en kurv nede ved døren," som en mulighet for
den glade giver?
Her reiser predikanter og kristenledere ofte omkring
i landet, på de reneste tiggerferder, samtidig som de skal representere Ham som
har alt i sin hånd, og gir det til hvem Han vil! "Sølvet er mitt, og gullet
er mitt! sier Herren, hærskarenes Gud" (Hag.
2,8), "For jorden og alt
som fyller den, hører Herren til" (1
Kor. 10,26), "Den Høyeste
har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den Han vil" (Dan.4,32).
"Har
jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?"
sier Job (Job 31:24).
Han anså det som en anklage han ikke ville ha på seg. Hva sier så vi?
En kan
oppleve predikanter og/eller ledere som står på møter og tigger penger av folk,
på en slik måte at må skamrødme og se ned, som en evangeliets representant på
stedet. Dette er uverdig den Herre og det budskap de skulle representere - dette
er mørke! De åpenbarer ved dette, at de slett ikke kjenner den Herre de
påberoper seg, men arbeider for organisasjonen/kirkesamfunnet og sin egen lønn.
Hadde de kjent Ham, så ville de heller ha lagt ned virksomheten, enn å bringe
Hans navn i vanry. Her kunne nevnes også mange andre ting. "Far
ikke vill!" - og så føyes det så alvorlig til: "Gud lar seg ikke spotte!"
Ytterligere et lys dette, til veiledning for deg! Og så videre yterligere opplysning
om et menneskes såing og den høst som følger av det, alt etter hvilket jordsmonn
og på hvilken mark han har sådd. Og her skilles det kun mellom to "åkere"
- kjødet og Ånden. Det hjelper ikke om kjødet går frem med de beste og høyeste
tanker, og edleste motiver. Om dette sier Jesus kort og klart: "Det som er
født av kjødet, er kjød (Joh.3,6),
og "Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe" (Joh.6,63).
- Det hjelper ikke om tiggeren tigger til en god sak. Gud vil ha det som Ånden/evangeliet
har virket i et menneske. Da blir gaven til menigheten, til den enkelte troende
eller hvem det skulle være, bare en annen måte å si takk på, - og ikke noe som
er presset ut av deg, imot din egentlige vilje, av en dårlig samvittighet. (Les
v.9 og 10 i teksten vår i det lys!).
Du ser at alt føres tilbake til Jesus! - Lyset. Han vil ha Jesus
inn i ditt hjerte! - og Han vil ha Jesus opphøyd i ditt hjerte! - for ved det
får Han deg tilbake til seg, du som av naturen er det bortkomne barn. Og det
er Herrens hovedmål ved Jesu sendelse til jord - og bare av det springer også
alt sant kristenliv ut!
Men, rett forstått, - det er ikke først og fremst
sant kristenliv Gud vil ha, hva deg angår, men Han vil ha din sjel frelst - flyttet
inn i Jesus, så Han kan få berget deg i fra avgrunnen du går imot, som heter den
evige fortapelse, - som er en evig dom! - og for å kunne velsigne deg uten
mål og ende.
Det er heller ikke tjeneste, som ligger Ham på hjerte, men det
her nevnte.
Tenk om din far sa: Grunnen til at vi fikk deg, var at vi trengte
hjelp på gården. Ja, det ville være en far til å bli glad i! Men dette er det
inntrykk mye forkynnelse etterlater seg, i forhold til Gud. Du
må rett og slett bli bevart i nåden! - det er hva du ikke må fare vill
i fra - for da spotter du virkelig Gud, Han som jo i sitt ord har utpekt Jesus
som sin vei, den eneste farbare veien for deg. "Far
ikke vill!" En slik advarsel og utrop, forutsetter jo at det alt er lagt
opp, og pekt ut, et løp - en vei. M.a.o. noe å fare vill i fra!
Vi hører
av og til om leteaksjoner i naturen, etter mennesker som er kommet bort, til tross
for at de i utgangspunktet var i et følge med andre, og løypa de skulle gå var
staket ut, og ledet av kjentmenn. Men så tar de av fra denne stien og legger ut
på egenhånd. Dumdristighet kalles det med rette, og de blir da også ofte funnet
i bunnen av et juv e.l.
"Far ikke vill!" - det går en vei, staket
ut for deg av en "kjentmann" - og denne veien heter Jesus! - hva Han
er for, og har gjort for deg, - hvilket er hva Han er for, og har gjort for Gud!
Han er den eneste av mennesker, som bærer Guds stempel, Guds segl - godkjent!
- derfor må du holde deg til Ham, - og vær mistenksom og "vrang," overfor
all åndelighet som vil ha deg lengre og videre. "Far ikke vill!" "Ser
du korset som står der på høyden? Ser du mannen som henger derpå?"
Det
er alt hva du menneske trenger, det som ser der på høyden - Golgatahøyden! Får
du ikke vandre med blikket festet på det, så kan du glemme alt som heter Åndens
frukt, helliggjørelse og kristenliv overhode. Det er ikke disse ting du skal ha
blikket festet på, for å måle og veie, men se på Jesus! Eller for å si
det m.a.o.: Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal du få alt det andre
i tillegg (Mt.6,33).
Og Han er åpenbart deg i mennesket Jesus Kristus! - Han er Gud som vandrer
iblant oss. Ikke bare har Han vandret her på jord, men gjør det fremdeles, og
vitner på mange vis for folket. Et bedehus f.eks. er jo et sted hvor en samles
til møte om Guds ord, - ja, men det er også mer - det er i seg selv et vitnesbyrd
ut til folket omkring at Herren har vært her, og fremdeles er det. Derfor er det
både så sårt og alvorlig, når disse hus blir vanhelliget av kjødets veier, slik
som vi ofte kan se det. Søk
Ham! - sies det, men hvor er Han? Det er et spørsmål det er viktig å kjenne svaret
på i dagens situasjon, ikke minst.
Han er i sitt ord, og i sine sakramenter!
Du skal slippe å gi deg ut på det som flyter og driver hit og dit - du har nemlig
fått det som står fastere enn fjell. Hør bare hva Han selv sier om det: "Himmel
og jord skal forgå, men mine ord skal aldri noensinne forgå" (Mt.24,35).
Søk Ham i Ordet, alltid i Ordet! Du kommer til å bli avkledd alt ditt eget, -
men så skal du få vandre ikledd Ham i stedet. . Du
høyrer dei dårande røyster
Som lovar deg gullglim og glans,
Men ingen
legg lys over vegen
Som Jesus og kjærleiken Hans. E.K. |