Åndelig syn!

Ef. 1, 17 - 23

17. Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, 18. og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp Han har kalt dere til, hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige, 19. og hvor overveldende stor Hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av Hans veldige kraft. 20. Det var denne Han viste på Kristus da Han reiste Ham opp fra de døde og satte Ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21. over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22. Alt la Han under Hans føtter, og gav Ham som hode over alle ting til menigheten, 23. som er Hans legeme, fylt av Ham som fyller alt i alle.

Ikke noe menneske forstår, ut ifra seg selv, hvilken herlighet Gud har gitt oss mennesker i Jesus Kristus. De ser på dette med, åndelig sett, stær blinde øyne, og ser ingen herlighet. Det de ser er helst den lidelse og forsakelse som følger med en kristen tro, - hån, spott og forsmedelse.
Vi vil jo gjerne gjelde for noe, og det er i alle fall slutt på det, dersom du blir en kristen. Derfor kan kjødet aldri bli kristent, aldri bli omvendt, - det kan bli kristelig, det kan bli religiøst, - men ikke kristent; - for det å bli kristen, det er døden for kjødet! Der heter det nemlig: Se, alt er blitt nytt! (2 Kor. 5,17), - og hvor er da kjødet, det gamle menneske? - jo, det er naglet til korsets tre! Og dit er det ingen som går villig, heller ikke vårt kjød.
Derfor forsøker det på alle mulige og umulige vis å komme utenom; - så kler det seg i en masse forskjellige drakter, og ikke minst forsøker det å kristeliggjøre seg, for på den måten å muligvis komme utenom døden.
Så får vi alt dette falske da, som kan se så åndelig og rett ut, men som i virkeligheten bare er kjødet i en ny form; - kjødet som har overlevd ved å forkle seg.

Som oftest er ikke disse menneskene klar over det selv; - en mengde, - ja, Jesus bruker ordet mange, når Han taler om det, - skal komme frem for Ham på den siste dag, og si: "Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?" (Mt. 7,22).
De skal altså stille disse spørsmål i forundring, for de var så sikre på at det var i orden med dem.
Slik er altså dette kjødet Skriften taler om, og forkynner oss, at mennesket advares mot å bedra seg selv!
At man kan bedra andre, det er jo noe vi i alle fall kan forstå, selv om vi sier og erkjenner at det er galt, - men hvem er spå forskrudd at han bedrar seg selv! - Jo, du og jeg!
Om vi ikke får disse hjertets opplyste øyne, som apostelen her taler om, og ber om at de må få, så gjør vi nettopp det; - vi bedrar oss selv!

Det er så visst ikke noen liten og ubetydelig sak, dette med kjødet, - det ble født på fallets dag! Det du er av naturen, det ble født på fallets dag, og det er heller ikke noe å gjøre ved det!
Gud sa, at den dag du eter av treet til kunnskap om godt og ondt, skal du visselig dø! (1 Mos. 2,17).
Altså, Han sier ikke engang bare dø, - men legger særlig trykk på det: - visselig dø!
Det finnes ingen redning for dette som ble født på fallets dag!
Det har opp igjennom historien forsøkt å berge seg selv, og snike seg adgang til himelenes rike, ved alt fra å piske seg selv til blods til å la være å strikke strømper på en søndag, - men alt forgjeves!
Det er dødsdømt, og Han som har dømt det, Han gjør ikke om sin dom.
Det er dette Per Nordsletten har erfart og sikter til i en sang: "- det" - altså kjødet - "er jo dømt til død, Men vil seg ikke bøye!"
Nei, det kjemper for livet, og det er en stor fare for oss, for hvis det lykkes, så dør vi! Det hjelper ikke, hvor kristelig du da blir, - om du så kan bedra hele verden, deg selv inkludert, så lurer du ikke Ham, som ser etter den nye drakten. Hør bare hva Skriften forkynner om det: "- dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve." (Rom. 8,13).

Når vi tenker på dette begrepet, - å leve etter kjødet, så tenker vi helst på dette å leve i åpenbare synder; - og det er jo klart, at det er å leve etter kjødet, men det er på langt nær dekkende for hva det er tale om. Alt annet enn å vandre i evangeliets sannhet, er å leve etter kjødet! - om det i det ytre er åpenbart ondt eller godt betyr ingenting i denne sammenheng! - ja, Guds ord går så langt som til å si, at "alt som ikke er av tro, er synd!" (Rom. 14,23). Alt!
Hvordan skal vel kjødet komme ut av den klemma? - når det heter Jesus alene! Hvordan skal da kjødet kunne overleve? Da møter det jo en stengt dør, når det ikke kan berge seg ved sitt eget, - og noen annen frelse kan og vil det ikke bøye seg for og underlegge seg.
Derfor er Guds sanne frelse, døden for kjødet! Fordi dette som ble født på fallets dag, verken vil la seg frelse eller omvende, så heter det, at du må bli født på ny! (Joh. 3,3), - og når det har skjedd, heter det: "Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt." (2 Kor. 5,17).
Hva gjør gjerne du, når du hører dette, - jo, du vender blikket mot deg selv! - er nå alt blitt nytt?
Det er nettopp slik kjødet er, - det vil finne det i seg selv, noe annet er utenkelig for det!
Men det er nettopp det utenkelige Gud har gjort, - det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte (1 Kor. 2,9), - og det som var umulig for mennesket (Luk. 18,27).
Og det er også dette Han vil pense deg inn på i ordet du her hørte: "Om noen er i Kristus!" Han har gitt deg det i Kristus! Han har åpenbart seg i Kristus!

"Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp Han har kalt dere til, hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige." (v.17-18).
Visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg!
Det er altså tale om å lære Ham å kjenne, og den gave som er gitt deg av Ham; - for i det er vår redning, - i det er vår frelse! Ikke i hva Han kan få ut av oss, men i den gave Han har gitt! - for den er gitt! "For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne...!" (Joh. 3,16).
Det har altså skjedd! "Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn." (1 Joh. 5,11).
Han har gitt oss det, - og det er i Hans Sønn!
Å ja, her står kjødet på utseiden og gråter. Men begynner du å skulle trøste det, så går du fra evig liv til evig død!

Det er mye som går for å være alvorlig kristendom, som i virkeligheten ikke er noe annet enn denne gang fra evig liv til evig død, fra Jerusalem, den velsignede byen, ned til Jeriko, den forbannede.
Det ser ikke slik ut for menneskelig forstand, - det ser så fromt og gudfryktig ut, men er i virkeligheten en gang bort fra Gud.
Dette med å bare tro på gaven Jesus Kristus, er ikke alvorlig nok for disse, så de ofrer de på kjødets og egenrettferdighetens alter.

Du skal ikke gå etter det du ser, - men du skal rope til Gud, om at du må få del i dette Paulus her ber om: - visdoms og åpenbarings Ånd, - hjertets opplyste øyne!
Det er en bønn du kan være viss på, at Han svarer, og mer enn gjerne gir deg det du ber om, - Han som vil at alle mennesker - altså og så du, - skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse! (1 Tim. 2,4).

Ikke når du ber som enkelte karismatikere, som ber om store nådegaver, for selv å bli store og gjelde for noe; - de er da fullstendig fanget av kjødet, uten å være klar over det selv, - men når du ber i din nød: Herre, ikke la meg gå fortapt! - ikke la kjødet seire! - for jeg vet ikke hvordan jeg skal bekjempe det, - frels meg du, så blir jeg frelst! - gi meg hjertets opplyste øyne, så jeg ser!

Du skal ikke først og fremst se alt som er galt, forstår du, - men det som er gitt deg i Ham, og bli opptatt med det. Da ser du også det som er galt: "Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp Han har kalt dere til, hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige, og hvor overveldende stor Hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av Hans veldige kraft. Det var denne Han viste på Kristus da Han reiste Ham opp fra de døde og satte Ham ved sin høyre hånd i himmelen, over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende." (v.17-21).

Synes du dette var lite? La oss be om mer lys over, hva som er gitt oss i Kristus Jesus!

Lenge jeg tenkte
Gud ikke skjenkte
Nåde til den som fattedes alt.
Å måtte lide,
Kjempe og stride
Stod for mitt hjerte levende malt.
Men i min strid, min bedring og flid,
Fantes det bare avmakt og død,
Lammet har vunnet,
Blodet har runnet,
Amen, Halleluja!

E.K.