Intet
var for dyrt for Ham!
Hebr. 1,1-14
1. Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt
til fedrene gjennom profetene, 2. har Han nå i disse siste dager talt
til oss gjennom Sønnen. Ham har Han innsatt som arving til alle ting.
Ved Ham har Han også skapt verden. 3. Han er avglansen av Hans herlighet
og avbildet av Hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord.
Etter at Han hadde fullført renselsen for våre synder, satte Han seg ved
Majestetens høyre hånd i det høye. 4. Og Han er blitt så meget større
enn englene, som Han har arvet et herligere navn fremfor dem. 5. For til
hvem av englene har Han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg
i dag! – og et annet sted: Jeg vil være far for Ham, og Han skal være
sønn for meg? 6. Og når Han så igjen fører den førstefødte inn i verden,
sier Han: Og alle Guds engler skal tilbe Ham! 7. Om englene sier Han:
Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild. 8.
Men om Sønnen sier Han: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettferds
stav er ditt rikes kongestav. 9. Du elsket rettferd og hatet urett. Derfor,
Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre. 10.
Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine
henders verk. 11. De skal gå til grunne, men du forblir. De skal alle
eldes som et klesplagg, 12. som en kappe skal du rulle dem sammen, som
et klesplagg skal de skiftes. Men du er den samme, og dine år tar aldri
slutt. 13. Men til hvem av englene har Han noen gang sagt: Sett deg ved
min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
14. Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres
skyld som skal arve frelse?
"- mange ganger og på mange måter
-," leser vi her. Det åpenbarer en veldig, brennende nidkjærhet.
Når man går frem på det viset, er det fordi temaet er svært viktig for
en. - Det er viktig at dette når frem til dem det er tiltenkt - ja, ytterst
viktig! Det er ikke noe annet som er så viktig som dette, for avsenderen!
Og temaet, hva er nå det? Sønnen! Målet med det hele, hva er nå
det? Sønnen!
Han (Faderen) har vitnet om sin Sønn, leser vi: "Tar
vi imot menneskers vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større. For dette
er Guds vitnesbyrd, at Han har vitnet om sin Sønn. Den som tror
på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror Gud, har
gjort Ham til en løgner, fordi Han ikke har trodd det vitnesbyrd Gud
har vitnet om sin Sønn." (1 Joh. 5,9-10).
Gjør du Gud til en løgner? Forkastelsen av Sønnen innebærer
det! Han har jo mange ganger og på mange måter talt til fedrene, nettopp
om Sønnen, og til oss ved Sønnen selv! Denne som Han mange
ganger og på mange måter vitnet om gjennom profetene, Han steg nå selv
inn i denne verden som et menneske, og som en oppfyllelse av Guds løfte
til oss! Gud er sanndru!
Og det kan svimle for et menneske, når det begynner å demre
for en, hva denne Guds nidkjærhet har sin grunn i - hva er målet Hans?
Jo, å gjøre deg til arving, sammen med Jesus - til medarving!
"Ham (Jesus) har Han innsatt som arving til alle ting,"
leser vi. (v.2). Sønnen, Han er arving, og da blir vi ved Ham arvinger
i betydningen medarvinger! Det er da også rimelig at arven er Hans,
da det også er ved Ham Han har skapt verden! (v.2b).
Ikke bare er verden og alt som er skapt, skapt ved Ham, men Han, den foraktede
nasareer, er den som også bærer ALLE ting. Også deg! Og Han alene er din
frelser og din eneste frelsemulighet, da Han også er den eneste
som har fullført renselse for dine synder! (v.3)b.
En Bibeloversettelse har en særlig god beskrivelse av dette:
"Da Han ved seg selv hadde gjort renselse..." (v.3b).
Altså en ekstra understrekning av, at det er ved Ham og Hans gjerning
alene du blir frelst fra dine synder - og da ikke ved at du omsider ved
Guds hjelp får lagt dem av deg, men ved at Han ofret seg selv! Ved at
Han ved seg selv gjorde renselse!
Når man i dag taler om flere måter å bli frelst på, flere
veier til Gud o.l., så er det kun fordi man har forlatt, eller ikke forstått
Skriftens vitnesbyrd: Det er synden som setter skille mellom oss
og Gud! Det er synden som må skaffes av veien - noe loven har gjort -
og enda gjør - klart for oss, er en umulighet for mennesket selv. Om det
var mulig for Gud å gjøre oss i stand til å beseire det vi holder for
synd, ville vi kun ende opp med å stjele æren for det selv, og derigjennom
åpenbare den egentlige synd, den vi ikke kan verken beseire eller fri
oss fra: Selvopphøyelsen, egenrettferdigheten, hovmodet!
Da blir spørsmålet brennaktuelt: Er det noen annen vei til
Gud, enn Jesus Kristus? Er det noen annen som har fullført renselse for
dine synder? Engelen vitner om det for Josef: "Hun skal føde en sønn,
og du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres
synder." (Mt. 1,21). Ser du hva det presserende behov er? Jesus
selv sier det like ut: "Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen
kommer til Faderen uten ved meg." (Joh. 14,6). Og Peter med
alle disiplene bekrefter det, gjennom den erkjennelse de er brakt til:
"Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs
ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige!" (Joh. 6,68-69).
"- om Sønnen sier Han: Din trone, Gud, står
i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav." (v.8).
Disse som taler så selvopphøyd imot treenighetslæren: Det
kan jo ikke være slik, når vi ikke kan forstå det! - Det er det
selvopphøyende menneske som tenker og taler slik! Her sier jo Faderen
like ut, hvem og hva Jesus er: "Din trone, Gud,
står i all evighet! Han er Guds førstefødte (v.6), og dermed Gud!
Noen hevder Jesus kun var et menneske, andre at Han var en
engel. Det første er jo her avvist: Han er født av Gud! Og steg
siden ned på jord som mennesket Jesus fra Nasaret! Altså helt og
fullt Gud og menneske i samme person.
Hva med engel da? Vel, det kan jo avvises av de samme vitnesbyrd
i teksten her, som vi avviser at Han var et menneske ved, men i tillegg
leser vi også: "Han er blitt så meget større enn englene,
som Han har arvet et herligere navn fremfor dem.
For til hvem av englene har Han noen gang sagt: Du er min
sønn, jeg har født deg i dag! – og et annet sted: Jeg vil være far
for Ham, og Han skal være sønn for meg?" (v.4-5).
I vers 7 leser vi hva Han gjør sine engler til, og så settes
det et markant skille mellom dem og Jesus, idet det sies: "Men om
Sønnen sier Han -." (v.8).
Du er et menneske, og ikke noen engel eller Gud, fordi du
er født av mennesker - av Adams slekt. Slik er også Jesus fra evighet
av, ikke menneske og ikke engel, fordi Han er født av Gud! Som
vi ser så bruker Faderen også i det niende vers her betegnelsen Gud
om Ham!
"Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og
himlene er dine henders verk." (v.10).
Dette sies om Jesus! Jordens grunnvoll og himlene er Hans
henders verk! Hør, du som har tatt din tilflukt til Jesus - ja visst er
du svak og syndig og vaklevoren osv., men Han har lagt jordens
grunnvoll, og himlene er Hans henders verk! Han er også
den som bærer ALLE ting! (v.3). Hvorfor tviler du da på at Han skal makte
å holde deg oppe, og føre deg helt frem? Det er vel Ham du tror
på - og ikke deg selv? Så fatt mot!
"De (jorden og himlene) skal gå til grunne, men du forblir. De skal
alle eldes som et klesplagg, som en kappe skal du rulle dem sammen, som
et klesplagg skal de skiftes. Men du er den samme, og dine år tar aldri
slutt." (v.11-12).
Når alt annet går til grunne - alt som er av denne skapning
- da forblir Han - og også den som er i Ham! "Når Kristus,
vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med Ham
i herlighet." (Kol. 3,4).
Det er altså bare én
ting som betyr noe, i denne sammenheng, til syvende og sist: At du er
i Sønnen! At du har liv i Guds Sønn! At du har tatt imot Faderens vitnesbyrd
om Sønnen, det som Han har forkynt så mange ganger og på så mange måter
- også ved Sønnen selv!
Til sist: Hva så med englene? Hva er så englene for Gud?
Jo, tjenende ånder! Ikke sønner i egentlig forstand - fordi de er skapt
og ikke født - men tjenende ånder. Skal de tjene Gud? Ja! Men hør nå:
På hvilken måte skal de tjene Gud? Jo, de "sendes ut til tjeneste
for deres skyld som skal arve frelse! (v.14).
Det er forunderlig! Men dette skal ikke gjøre deg opptatt
med englene - det advares vi mot flere steder i Skriften (Bl.a. Kol. 2,18;
Åp. 22,8-9) - men Ham som sender dem ut, for din skyld - for din frelses
skyld!
Hva har Gud spart med tanke på din frelse - ditt beste? Ikke
noe! Ikke engang sin egen Sønn sparte Han, når det kom til dette! (Rom.
8,32). Derfor, desto mer tragisk og forferdelig, om dette da skulle gå
deg forbi, fordi du forkaster det, og må møte evigheten, det vil si Gud
i Hans hellige rettferdighet utenfor Sønnen - uten noe å skjule deg i.
Det var aldri Guds vilje for deg, eller noe annet menneske!
Å, tenk at
det var for meg
At Kristus på krossen hang.
No ser eg den livsens veg,
No synd eg den nye song.
Ein fallande, feilande syndetræl
Då føddes på ny ved Guds kjærleiks eld.
E.K.