To veier ligger
foran deg!
1 Mos. 4, 3 - 7
3. Da det var gått en tid, hendte det
at Kain bar frem for Herren et offer av markens grøde. 4. Abel bar også
frem offer; han gav av de førstefødte lammene i saueflokken sin og av
fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og hans offergave, 5. men
Kain og hans gave enste Han ikke. Da ble Kain brennende harm og stirret
ned for seg. 6. Herren sa til Kain: "Hvorfor er du harm, og hvorfor
stirrer du ned for deg? 7. Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du
løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved
døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den."
Hørte for noen år siden et intervju på radio med noen
ungdommer som bekjente seg som kristne, hvor de ga uttrykk for at de
syntes det var urettferdig dette at Gud foretrakk Abels offer fremfor
Kains - med andre ord, at Gud var urettferdig! - Og da også nærmest selv skyld i
at Kain ble som han ble.
Nei, det var ikke tale om at Kain ble som han ble fordi han var utsatt
for noen urettferdighet - men Kain var som han var! - Og derfor
tok Herren heller ikke imot hans offer.
Men det er alvorlig når såkalt
kristen ungdom - og ellers mennesker som bekjenner seg som kristne - ser
det slik, for det åpenbarer nemlig at de i virkeligheten er lik Kain
- har Kains sinn.
Vi møter jo en del av dette - mennesker som likefrem skryter
av hva
de har fått gjøre for Herren - hvilke offer de har gjort - hvor
ivrige de er i tjenesten - hvor Bibeltro de er osv. - Og da med den
tanke, at Gud må da være glad for at Han tross alt har dem.
Peter var helt i tråd med dette sinn da han sier til Jesus: "Om jeg så
måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg!" (Mt. 26,35;
Mrk. 14,31).
Det er godt du har meg, Jesus! - Se hvilket offer jeg her legger for dine
føtter!
Jesus må da vel være glad for at jeg vil ha med Ham å
gjøre - særlig i en
tid som vår - og at jeg vil gjøre noe for Ham!
Jesus er Herren
(Luk. 2,11)
- den samme Herre som Kain og Abel brakte sine offer innfor - og som du
ser av Skriften, så tok Han heller ikke imot Peters offer.
"Kjære Peter, skal du bli frelst - skal dine medmennesker bli frelst,
skal de som sitter og hører Ordet 2000 år fra nå bli frelst, så duger ikke ditt
offer - det er jeg som må ofre! - Det er jeg som må bringe
offeret!
Det er ikke Jesus som må være glad for at jeg vil ha med Ham å gjøre, men
jeg som må være glad for at Han vil ha med meg å gjøre! - Ikke Jesus som
må være glad for at jeg vil gjøre noe for Ham, men jeg som må være glad
for at Han ville gjøre noe for meg!
"Se!" - sier Han - Han påkaller altså din oppmerksomhet, og ber
deg feste blikket på det Han har å vise frem "- jeg står for døren og
banker." (Åp. 3,20).
"Jeg står for -." Det skulle jo ha vært motsatt! -
Det er vi
som er utenfor i mørket! - Men så dypt er altså dette mørket som
syndefallet førte med seg, at vi ikke ser det før lyset fra himmelen
gjester oss, og får kaste en stråle inn.
Og det er nettopp hva Jesus er "- det sanne lys som opplyser hvert
menneske," som Johannes uttrykker det. (Joh. 1,9).
Det er dette lys som også står for din dør.
Dette lyset sto også for Kains dør, men der var det blitt
avvist. - Derfor
bringer også Kain et offer av det han selv har fått virket frem.
Kain var ingen åpenbart verdslig mann, forstår du - tvert imot, han var
meget religiøs - han brakte Herren offer! Og nettopp fordi han var
en slik ivrig og nidkjær religiøs mann, ble han også meget skuffet og
vred da Herren ikke tok imot det.
Men Herren kunne han jo ikke slå i hjel - ikke da, men siden gjorde han
det jo. - Det var nettopp slike som slo Herren i hjel på Golgata - som
slo Stefanus, den første kristne martyr i hjel - som har forfulgt de
levende troende gjennom hele historien - religiøse mennesker - og
alltid i vrede over at deres innsats og deres offer er blitt avvist!
Så kan du igjen tenke på de
såkalte kristne ungdommene som syntes Gud var urettferdig i sin holdning
til Kains offer. De kaller seg kristne, men er de lært av Den Hellige Ånd?
- Er det Han som har opplyst dem? - Hvordan ble du en kristen? Var
det ved noe eget offer? Noen egen overgivelse e.l. Eller var det ved
Hans offer - Hans overgivelse?
Her står også om et offer som
Gud faktisk tok imot - Han som er det sanne lys hadde også vært og
banket på Abels dør, og der hadde Han blitt tatt imot. Derfor brakte også
Abel et offer som Herren så til - både til Abel og hans offer,
står det. (v.4b).
Som Jesus sier til sine troende: "Faderen selv elsker dere, fordi
dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud." (Joh. 16,27).
Du forstår at Abels offer, var egentlig ikke hans offer - det var et
vitnesbyrd om noe helt annet - mange tusen år senere i historien retter
døperen Johannes pekefingeren mot en helt bestemt mann, Jesus fra Nasaret,
og vitner: "Se" - igjen dette se! "- der Guds lam, som bærer
verdens synd!" (Joh. 1,29).
Det var dette også Abel hadde sett, og derfor brakte han et offer som
Herren hadde behag i - et slaktet lam!
- Abels offer er altså ikke noe eget han brakte frem for
Herren for å
rettferdiggjøre seg selv, men rett og slett et vitnesbyrd om Jesus! - Det
lam som skulle sone for oss, og kjøpe oss tilbake til Gud med sitt blod!
Abels offer var faktisk ikke noe annet enn når du som troende vitner om
Jesus - når du "i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen."
(Hebr. 10,19).
Dette ser Herren til! - Det fullkomne offer Han selv har fullbrakt!
- Og noe annet offer ser Han ikke til! - Om du så ofret livet ditt i
misjon på de mest utsatte steder, om du bygde katedraler med tårn som
nådde inn i himmelen - for det finnes ingen annen sann drivkraft i Guds
rike enn den at et menneskehjerte har funnet den fullkomne hvile i Hans
offer! - Og det finnes heller ingen annen sann vekst og helliggjørelse i
Guds rike enn den som er forårsaket av at hjertet har funnet sin hvile og
sin glede i dette Hans offer, og forblir i det!
Dette at jeg ønsker å leve som en kristen i denne verden, i betydningen å
gjøre det som er rett for Gud - ha lyst til Guds lov, som Skriften kaller
det - det er ikke noe som skal ha helliggjørelse som frukt, men det er i
seg selv en frukt av at jeg allerede er helliggjort ved troen på Jesus!
Paulus taler slik om det: "Men nå, når dere er frigjort fra synden
og er blitt tjenere for Gud" - hvordan gikk så det til? - Jo, ved
troen på Guds usigelige gave, Jesus Kristus! "- har dere helliggjørelse
som frukt, og til slutt evig liv."
(Rom. 6,22).
Du må aldri tenke at et
Kainsoffer - det vil si noe eget offer, skal virke noe som helst hos Gud! Hør
bare det alvorlige ord til oss i teksten her: "- men Kain og hans gave
enste Han ikke." (v.5a).
- Og det hadde også sin frukt: "Da ble Kain brennende harm og stirret ned
for seg." (v.5b).
- Og denne frukt vokste til den var fullmoden: "Kain talte til Abel, sin
bror. Og da de en gang var ute på marken, fór Kain løs på sin bror Abel og
slo ham i hjel." (1 Mos. 4,8).
Apostelen Jakob skriver i sitt brev: "Når så lysten har unnfanget, føder
den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død." (Jak. 1,15).
Og vi skal i den forbindelse vi nå er inne på, merke oss Jesu
ord når Han
taler om Den Hellige Ånds oppgave her i verden, som bl.a. er å overbevise
om synd; "- synd, fordi de ikke tror på meg." (Joh. 16,9).
Dette - å ikke tro på Ham - fører til død!
Tenk at det finnes et offer i
tilværelsen, som allerede Abel fant velbehag for Gud ved! - Som han fant
inn til et inderlig og fortrolig livssamfunn med Gud ved! - Selv om han
selv var en synder!
Han trodde på dette lyset ifra himmelen, Guds eget offer! -
Som også
Paulus sier i en forsvarstale: "Derfor, kong Agrippa, ble jeg ikke ulydig
mot det himmelske syn." (Ap.gj.
26,19).
Når dette budskap om Jesus kommer
og banker på din hjertedør, så står også du overfor det samme himmelske
syn. - Da må du ikke la Ham gå bort med uforrettet sak!
På dette Hans offer kan du, selv
om du er en synder - "ifra hode til fot, hjertets innerste rot, Kun en
eneste masse av synd" - leve i et inderlig og fortrolig samfunn med
Herren, herifra og helt inn i evigheten, hvor alt som truer dette samfunn
ikke er mer! Det er nemlig ingenting som kan overgå dette offer!
I kveld igjen står det fast:
"To
veier ligger foran deg, På én må du gå!"
.
Eg ville gjerne eiga ei tru så sterk og
stor,
Ei tru som kunne synast i gjerning og i ord,
Men når mi tru sig saman og alt mitt eige verk,
Då har eg berre Jesus, og då er trua sterk.
E.K.
|