Herren, - vår arv!

Slm. 16, 1 - 11

En gyllen sang. Av David.
1. Bevar meg, Gud! For jeg tar min tilflukt til deg. 2. Jeg sier til Herren: Du er min Herre! Jeg har intet gode utenfor deg. 3. Jeg holder meg til de hellige som er i landet, de herlige, som jeg har all min glede i. 4. Mange sorger får de som løper etter andre*andre guder. Jeg vil ikke utgyte deres**avgudenes drikkoffer av blod eller ta deres navn på mine lepper. 5. Herren er min tilfalne del og mitt beger. Du bevarer min arvedel. 6. En arvedel er tilfalt meg på liflige steder. Ja, jeg har en herlig arv! 7. Jeg vil prise Herren som har gitt meg råd - også om nettene minner mine nyrer meg. 8. Jeg setter alltid Herren for meg. Han er ved min høyre hånd, jeg skal ikke rokkes. 9. Derfor gleder mitt hjerte seg, og min ære*sjel fryder seg. Også mitt kjød skal bo i trygghet. 10. For du vil ikke overgi min sjel til dødsriket. Du skal ikke la din hellige se tilintetgjørelse. 11. Du vil kunngjøre meg livets vei. Fylde av glede er det for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd i evighet.

Ja, det er en gyllen sang vi er samlet om nå, - måtte vi også få se det!
Det er sangen om Guds usigelige gave, - den som lyder gjennom hele Skriften, og bryter ut helt og fullt på den siste dag, da de frelste står der for tronen.
Det er dette som kalles den nye sangen; - de sang en ny sang. Om noen er i Kristus da er han en ny skapning,.. se alt er blitt nytt! (2 Kor. 5,17).
Det er jo dette de synger om. De har fått se inn i, og har fått del i, noe helt nytt, og det er det som har født sangen! Derfor kan ingen synge den uten  å ha sett dette nye.
"Se, jeg gjør noe nytt!" sier Herren. (Jes. 43,19). "Se," sier Han. Men har du sett det? Idet du begynner å se dette, så bryter den nye sangen frem av seg selv.

"For jeg tar min tilflukt til deg!" (v.1b).
Hvordan høres dette ut for et menneske som ikke er opplyst ved Guds Ånd? Jo, at Gud bevarer deg for den gjernings skyld, at du tar din tilflukt til Ham!
Det er det naturlige menneskes tankegang, og det kan ikke være annerledes! Så må du se til, sier Jesus, at ikke lyset i deg er mørke! (Luk. 11,35).
Disse hellige i Skriften de var fri fra gjerningsvesenet. David, som skriver her, var "mannen etter Guds hjerte," - noe som ikke kunne vært tilfelle dersom David ville rettferdiggjøres for Gud ved lovgjerninger!
Men de eide og forkynte en visdom som er fremmed for denne verden. Alt i deres liv hvilte på den klippen som Herren hadde satt deres føtter på.
Så også her; - David, - og nå kan du sette deg i Davids sted, og se om du er på samme vei, - han kjente Guds løfte; - jeg vil utfri og frelse den som tar sin tilflukt til meg! Og så erfarer han i sitt liv: "Herre, du har gjort det slik at jeg tar min tilflukt til deg, - ja, at jeg må ta min tilflukt til deg!"
Da ser han; - dette Guds løfte, det gjelder meg! Det er på den bakgrunn du må høre Davids bønn her: "For jeg tar min tilflukt til deg!" (v.1b).
Tenk da på Jesu ord, når Han sier: "Jeg er kommet for syndere!"
Ja men, det er jo nettopp det jeg erfarer at jeg er! - men å da tro for sin egen del, at Jesu komme er for min skyld, - nei, det er vanskelig, ikke sant? Han sier syndere, men vi tenker rettferdige!
Men da skal du holde deg til Guds ord og ikke til dine egne tanker, for Jesus sier ikke rettferdige, men syndere! Hvem vil du da tro på?
Jeg tar min tilflukt til deg, - nettopp til deg som tar imot syndere, - for var det rettferdige og rene du tok imot, så kunne jeg ikke ta min tilflukt til deg! Men nå er det slik, at Han tar imot syndere, og mer enn det, Han er i seg selv en fullkommen legedom for dem!
Det er ved Hans sår vi har fått legedom. Vi leter etter det hos oss selv, - men du vet, den dagen du fant det hos deg selv, da sluttet du å gå til legen, - og den dagen var du gjenstand for et fryktelig bedrag, - for et bedrag må det jo være, om du finner det hos deg selv, som bare er i Hans sår!

Så taler han, David, om den glede han finner i de helliges samfunn, de som har del i og deler dette budskap, - og hvilken ulykke de fører over seg, de som vender seg etter noe annet. Og så sier han noe som vi skal stanse for, og som gjør at denne salmen virkelig fortjener betegnelsen: - gyllen sang! "Herren er min tilfalne del og mitt beger. Du bevarer min arvedel. En arvedel er tilfalt meg på liflige steder. Ja, jeg har en herlig arv!" (v.5-6).
"En arvedel er tilfalt meg," sier han, og i verset foran, sier han: "Herren er min tilfalne del!" Det svimler for tanken!
Og så sier han, at denne arvedel, denne herlige arv, er tilfalt ham på liflige steder. Og hvor er det? Jo, det åpenbarer apostelen Peter bl.a., - det er det lifligste av alle steder, - nemlig himmelen!

Peter skriver om denne vår arv: "- en arv som er uforgjengelig" - altså kan den ikke forgå, den kan ikke dø! - "og uflekket" - den er og forblir ren, upåvirket av oss her på jord, - "og uvisnelig," - altså, alltid like frisk, den taper ikke sin skjønnhet, - "og som er gjemt for dere i himlene -" (1 Pet. 1,4), det vil si, der hvor ingen fiende eller noe urent kan komme inn og ødelegge!
"- dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid." (1 Pet. 1,5).
Også troen tar Han seg av, også troen har sin årsak i Guds makt, - troen på det som er gjemt i himlene for oss!

Hvorfor er denne arven i himmelen av en slik kvalitet? - jo, fordi det er Herren selv!
"For vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør Han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over Ham." (Rom. 6,9).
Dette blir først virkelig stort for deg, når du hører Guds ord til deg: "Han ble gitt for dine overtredelser og oppreist til din rettferdiggjørelse." (Rom. 4,25), - og nå dør Han ikke mer!
Denne død for dine overtredelser, og oppreisning til din rettferdiggjørelse, lever evig! Det er den herlige arv David synger om.
Så vitner han videre: "- livsalighet ved din høyre hånd i evighet." (v.11). - Og vi vet jo hvem som har satt seg ved Majestetens høyre hånd!
Om dette skriver Hebreerbrevets forfatter: "Etter at Han hadde fullført renselsen for våre synder, satte Han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye." (Hebr. 1,3).
Og der blir Han jo værende! - derfor Davids ord: "- livsalighet ved din høyre hånd i evighet." Der sitter nemlig Han som har fullført renselsen for våre synder! - og der hvor syndenes forlatelse er, der er liv og salighet, som han sier Luther.

"Også mitt kjød skal bo i trygghet. For du vil ikke overgi min sjel til dødsriket. Du skal ikke la din hellige se tilintetgjørelse." (v.9b-10).
Det er dette apostelen Peter i Den Hellige Ånd tillegger Messias, i sin pinsepreken, hvor han sier: "For David sier om Ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for Han er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes. Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet. Ja, selv mitt kjød skal legge seg til hvile med håp. For du vil ikke forlate min sjel i dødsriket. Heller ikke vil du overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse. Du kunngjorde meg livets veier, du vil fylle meg med glede for ditt åsyn. Brødre, la meg tale med frimodighet til dere om patriarken David. Han både døde og ble begravet, og hans grav er her hos oss den dag i dag. Men fordi han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans etterkommere på hans trone, så var det Messias' oppstandelse han forutså og talte om, da han sa at Hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at Hans kjød heller ikke så tilintetgjørelse. Denne Jesus oppreiste Gud, og vi er alle vitner om det. Etter at Han nå er opphøyet ved Guds høyre hånd, og av Faderen har fått Den Hellige Ånd, som var lovt, har Han utøst dette, som dere nå både ser og hører." (Ap.gj. 2,25-33).
Dette er altså din arv, - dine synders forlatelse, dine synders soning og en fullkommen rettferdighet og hellighet, er en person som lever evig i himmelen!

Kan hende gjorde det deg godt å høre dette, - men om så var, så er du kanskje ikke mer enn ute av lokalet her, før de liflige følelsene er borte, hverdagen står for øynene dine, - men hva så? - er Jesus død og borte, fordi dine følelser er det? Nei, ingenting er forandret!
Men vi vil så gjerne holde fast på dette som alltid er i forandring, våre følelser og stemninger osv., i stedet for det som er uforanderlig, - nemlig at Kristus er for Guds trone i evigheters evighet! Ja, vil kaller oss kristne og vi leser Ordet og hører Ordet og vi hilser hverandre med Ordet, - men en kan av og til finne grunn til å spørre: Men når skal vi begynne å tro det også?

Du skal få lov til å tro det også nå, akkurat som du hører det, rett ut av boka: "Fylde av glede er det for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd i evighet." (v.11b).

"Jeg vil prise Herren som har gitt meg råd!" (v.7a).
Han har gitt deg råd her og nå, akkurat som Han talte rett ut av himmelen til Peter, og til oss alle: "Dette er min Sønn, den elskede. Hør Ham!" (Mrk. 9,7).

En underfull Frelser jeg eier,
Men lenge forsto jeg det ei.
Nå synger jeg glad om Hans seier,
At alle må se Ham som jeg.

E.K.