Kilden
Jer. 17, 12 - 14
12. En herlighetens
trone, høyt opphøyet fra begynnelsen av, er vår helligdoms sted. 13.
Herre, du Israels håp! Alle de som forlater deg, skal bli til skamme.
De som viker fra deg, skal skrives i støvet. For de har forlatt kilden
med det levende vann, Herren. 14. Leg meg, Herre, så blir jeg legt!
Frels meg, så blir jeg frelst! For du er min lovsang.
Vi mennesker vi er så
forvendte ifra fallets dag av, så vi søker lykke og liv i det lave,
- i det som er her på jord, det som forgår, og om det ikke forgår
før deg, ja, så forgår du før det og må forlate det alt sammen, -
og i tillegg, så har hele livet ditt gått, uten at ditt innerste behov
er blitt tilfredsstilt, - for du drakk alltid av disse sprukne brønner,
la alltid veien innom et varehus kan hende, når trangen og tomheten
ble stor nok, og hørte aldri virkelig Herrens ord: "Og det er
ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under
himmelen, gitt blant mennesker som vi kan bli frelst ved (Ap.gj.
4,12).
Du leter altså forgjeves i alt annet; - hva det så er! Religiøse
og åndelige opplevelser av forskjellige slag er også av samme sort,
- de varer bare en kort tid, - men Hans navn blir til evig
tid! (Slm. 72,17). I Ham er liv og livet
er menneskenes lys (Joh. 1,4). Der hvor
dette liv ikke er, der er ikke lys, men mørke, ikke liv, men død.
Ditt navn er skrevet i støvet, som vi leser det her i teksten,(v.13),
- og det gis bare én grunn: "For de har forlatt kilden med det
levende vann, Herren" (v.13b).
Idet du forsøker å tilfredsstille
dette indre behov ved noe som helst annet, ja, så gjør du nettopp dette, -
du forlater kilden med det levende vann, og prøver å finne det samme -
livets fylde kalles dette - i noe annet.
Det som er omkring oss er jo bare ting, som vi skal få bruke i den grad vi
trenger dem, - det er ikke noe vi skal finne livets mening og tilfredshet
i. Vi skal heller ikke finne det i alle øyeblikksopplevelser underveis; -
vi får takke Gud for det som er godt, og det som er vondt også for den
saks skyld, om det tjener til å bringe oss nærmere Ham, - men vi skal ikke
henge ved det.
Det står om en i Skriften, det er Jesus selv som forteller om ham, - at
Han "fikk sine goder i sin levetid - "
(Luk. 16,25),
Dvs. at de ting han hadde, og den glede han fant i dem, tilfredsstilte
sjelens behov.
Hør hva Jesus forteller om ham: "Han slo sine øyne opp i dødsriket, der
han var i pine" (Luk. 16, 23).
Midt i all denne herlighet og glede som han levde i, så var det noe han
ikke brydde seg tilstrekkelig om, - nemlig at hans navn ikke var skrevet i
Livets bok, men i støvet.
Enten så er ditt navn skrevet i Livets bok; - da drikker du av kilden med
det levende vann, - eller så er ditt navn skrevet i støvet, - og da
drikker du av sprukne brønner som ikke holder vann. Det finnes ikke noe
tredje alternativ.
At navnet ditt er skrevet i støvet, det er jo bare et uttrykk for at det
forgår. Har du skrevet noe i støv, ja, så vet du, - det skal bare et
vindpust til, så er det borte.
Men det behøver ikke å være slik for noen av oss; - for som Herren sier
oss ved profeten Sakarias: "På den dag skal det være en åpnet kilde for
Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet"
(Sak. 13, 1).
Denne kilde skal altså være åpnet! - dvs. at én skal åpne den, - og
den kilde skal ha kraft i seg til å rense fra synd og urenhet. Altså dette
som mennesket - også du og jeg - har strevd med under alle slags religiøse
øvelser og viljesanstrengelser, - det skal denne kilde gjøre for oss. Som
det heter om den i en kjent sang: "Denne kilden god er vår frelsers
blod."
Har du ikke hørt Skriftens vitnesbyrd om denne kilde? "Jesu Kristi, Hans
Sønns blod, renser oss fra all synd"
(1 Joh. 1,7).
La oss stanse et øyeblikk for denne kildes innhold: I en annen kjent sang,
synger vi: "I det dyre blod som rant Fra Hans nådes kilde, Liv og legedom
jeg fant Som all nød kan stille." Det som renser oss fra all synd og
stiller all nød, - det er altså Hans blod, - og det kommer igjen fra Hans
nådes kilde: Blodet kommer fra hjertet! - det er senteret i dets
omløp.
Det som renser meg, frelser meg, setter meg i livssamfunn med Gud, og gir
meg himmel og salighet, det kommer fra Jesu hjerte.
Ikke far så snart forbi den sannhet; - det er en av de ting som du på
samme måte som det står om Maria, skulle gjemme i ditt hjerte, - det vil
altså si: Ta vare på. For hva vitner det for deg? - jo, at Jesus har
hjerte for deg! Han er ikke som en slik hærfører som ser utover
massene - nei, Han dveler ved deg! - Han har jo kjøpt deg til
Gud med sitt eget blod. Dvs. at Han har skrevet ditt navn inn i livets
bok, inn i Guds hjerte, og gitt deg retten til å drikke av denne kilden
til liv.
Men, noen forlater altså denne
kilde, og deres navn skrives i stedet i støvet! Du vet, hjemme i familien,
så tar kanskje en av ungene plutselig ut, - springer på dør, med en eller
annen ide i hodet som bare det kjenner, - og så roper du gjerne: Hei, hvor
skal du hen? Kanskje Herren kaller slik, nettopp på deg her i dag: Hei,
hvor skal du hen? Hvor er du på vei nå? Drikker du også nå av kilden med
det levende vann? - eller har du funnet noe annet?
Tenk på hva Jesus vitner om dette vann: "Den som drikker av det vann jeg
vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir
i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv"
(Joh. 4,14).
Hvilket vann! - som gir evig liv! - og da ikke bare evigvarende
liv, men liv i hele dets fylde, overflod av liv, - som Skriften kaller det
(Joh. 10.10).
"En herlighetens trone, høyt
opphøyet fra begynnelsen av, er vår helligdoms sted"
(v.12).
Dette har Jesus kjøpt deg og gitt deg for intet! - vil du heller velge å
få navnet skrevet i støvet? Kan du tenke deg en slik motsetning til vann,
som støv! Har du noen gang opplevd å være riktig tørst? - tenk da å bli
tilbudt støv! Hva kan leve, vokse og tilta i støv? Men jeg må si
det; - jeg har sittet tørstende under mang en prekestol og fått støv. Og
du vet, støv til en tørstende, etterlater ikke vedkommende like ille stilt
som før, men verre!
Hva fortapelsen i egentlig
forstand består i, det vet jo ingen av oss, - men det må være noe
forferdelig; - dette vann vil ikke være der!
Dette avgjøres nå! - Her en kilde rinner! Den vil inn til hver
eneste en av oss! Hør denne bønn, fra et menneske som har innsett sin
aldeles fortapte og hjelpeløse tilstand - og be med: "Leg meg, Herre, så
blir jeg legt! Frels meg, så blir jeg frelst!"
(v.14).
Tror du ikke Herren vil høre din bønn? - Han som ikke sparte sin egen
Sønn, men gav Ham for oss alle - før noen av oss hadde bedt Ham om
det!
"Leg meg, Herre, så blir jeg legt!" ber han. Hvorfor det? Hva er det som
får det, i utgangspunktet selvsterke og selvhjulpne menneske, til å be
slik? Av ingen annen grunn enn den, at han har prøvd å lege seg selv, og
har erfart det nedslående resultatet; - det som skulle bli bedre, det ble
verre enn noensinne, - og det som i begynnelsen fortonte seg som en
minimal skade, det står nå for ham som et dødelig sår, - et banesår!
Det samme gjelder, når han ber: "Frels meg, Herre osv."
Du er vel kommet dit du også, - er du ikke? Da har Guds ord ett eneste
svar: Det er åpnet en kilde med levende vann til liv og renselse fra all
synd! - og denne kilde god er vår Frelsers blod!
.
Om du der deg tvetter,
Den hver synd utsletter,
Denne kilden god
Er vår Frelsers blod.
E.K. |