Èn
farbar vei!
2
Sam. 22, 1 - 7
1. Den dagen da Herren hadde fridd
David fra alle hans fiender og av Sauls hånd, kvad han denne sangen
for Herren. 2. Og han sa: Herren er min klippe og min festning og
min befrier. 3. Min Gud er min klippe som jeg tar min tilflukt til
– mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser.
Fra vold frelser du meg. 4. Jeg påkaller Den Høylovede, Herren, og
blir frelst fra mine fiender. 5. Dødens bølger omspente meg, fordervelsens
strømmer forferdet meg. 6. Dødsrikets rep omgav meg, dødens snarer
falt over meg. 7. I min trengsel påkalte jeg Herren, jeg ropte til
min Gud. Fra sitt tempel hørte Han min røst, og mitt skrik kom for
Hans ører.
«I min trengsel påkalte jeg Herren, jeg ropte
til min Gud. Fra sitt tempel hørte Han min røst, og mitt skrik kom
for Hans ører.» (v.7).
Her leser vi at Herren hørte ham - at Davids skrik kom
for Hans ører. Og Herren ble altså ikke bare sittende der i sitt tempel
- som en blind og stum og døv avgud ville gjort - men hva leste vi
ikke i det første verset her: Jo, han kvad denne sangen for Herren
«den dagen da Herren hadde fridd David fra alle hans fiender og av
Sauls hånd.» (v.1).
Herren tok seg altså av Davids nød! Han fridde ham ut
av den!
Det står om Herrens tempel i Skriften - det som Davids
sønn Salomo bygde. Templet han fikk bygd i Jerusalem, som jo bare
skulle tjene som et bilde på det egentlige tempel, hvor Herren bor.
Herren kaller det blant annet for «et hus for mitt navn.»
(2 Sam. 7,13). Og vi leser i Ap.gj. 17,24: «Gud, Han som skapte verden
og alt som i den er, Han som er herre over himmel og jord, Han bor
ikke i templer som er bygd med hender.»
Templet i Jerusalem var da et synlig tegn på Herrens
nærvær i folket. Så lenge de ikke brøt pakten med Ham, var Han alltid
der å treffe. Så lenge de ikke brøt pakten. Merk deg det! Jesus - Han
er iblant oss i dag. Ordet om Ham - Ordet om korset, det har du hørt
og det hører du - nattverd og dåp hvor Herren er synlig til stede,
etter sitt ord, og møter oss mennesker i følge sitt løfte. Men ikke
noe av dette hjelper deg, dersom du bryter pakten!
Da er det jo virkelig viktig å vite hva dette
er for noe. Hva er det å bryte pakten? Og hva er denne pakt?
Salomo vitner om det templet han fikk bygd for Herren
- og da er det ikke bare Salomos tanker og ord om det, vi har med
å gjøre, men det er Guds åpenbaring. Så hør det: «Når ditt folk Israel
blir slått av fienden fordi de synder mot deg»
- altså er det tale om en situasjon de selv er skyld i! Ikke bare når
de er kommet i en nød andre, eller uheldige omstendigheter har brakt
dem i, men når de selv har syndet mot Herren - «men de så vender om
til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg om nåde i
dette hus, da vil du høre det i himmelen og tilgi ditt folk
Israels synd og føre dem tilbake til det landet du har gitt deres
fedre. Når himmelen lukkes så det ikke kommer regn, fordi de har syndet
mot deg, og de så ber, vendt mot dette sted, og bekjenner ditt
navn og vender om fra sin synd fordi du har ydmyket dem, da vil du
høre det i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd.
Du vil lære dem den gode veien de skal vandre, og du vil la det regne
over ditt land, det landet du har gitt ditt folk til arv. Når det
blir hungersnød i landet, når det kommer pest, når det kommer brann
og rust på kornet, gresshopper og gnagere, når fienden trenger inn
i landet og kringsetter byene, når det kommer noen plage eller noen
sykdom, - hver gang det da kommer en bønn eller ydmyk begjæring fra
noe menneske eller fra hele ditt folk Israel, fordi de hver for seg
kjenner sitt hjertes nød, og de så brer ut sine hender mot dette
hus, så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor. Du vil tilgi
og gripe inn og gi hver mann etter hans ferd, fordi du kjenner hans
hjerte. For bare du kjenner alle menneskebarns hjerter. Og så skal
de frykte deg alle de dager de lever i det landet du har gitt våre
fedre. Kan hende det også kommer en fremmed» -
du ser Han har alltid også vært hedningenes Gud - «en som ikke
er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns
skyld - for de vil få høre om ditt store navn og om din sterke hånd
og om din utrakte arm - når han så kommer og ber, vendt mot dette
hus, så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor, og gjøre
alt som den fremmede roper til deg om, så alle jordens folk må lære
å kjenne ditt navn og frykte deg likesom ditt folk Israel, og forstå
at det er ditt navn som nevnes over dette hus som jeg har bygd.
Når ditt folk drar ut i krig mot sin fiende på den vei du sender dem,
og de så ber til Herren, vendt mot den by du har utvalgt, og
det hus jeg har bygd for ditt navn, så vil du i himmelen høre
deres bønn og ydmyke begjæring og hjelpe dem til deres rett.» Det
som David vitner om at han har opplevd, i teksten vår! - «Når de synder
mot deg - for det finnes ikke noe menneske som ikke synder - og du
blir vred på dem og gir dem i fiendens hånd, så de tar dem til fange
og fører dem bort til fiendens land, fjernt eller nær, men de så tar
seg dette til hjerte i det landet hvor de holdes fanget, slik at de
omvender seg og bønnfaller deg om nåde der i fiendelandet hvor de
blir holdt fanget, og sier: Vi har syndet og båret oss ille at, vi
har vært ugudelige, ja, hvis de så omvender seg til deg av hele sitt
hjerte og hele sin sjel der i sine fienders land, hos dem som har
ført dem bort i fangenskap, og de ber til deg, vendt mot sitt land,
som du har gitt deres fedre, og mot den byen du har utvalgt,
og det huset jeg har bygd for ditt navn - så vil du høre deres
bønn og ydmyke begjæring i himmelen, der du bor, og hjelpe dem til
deres rett. Du vil tilgi ditt folk det de har syndet mot deg, og alle
de misgjerninger de har gjort mot deg. Og du vil la dem finne barmhjertighet
hos dem som holder dem fanget, så de forbarmer seg over dem.» (1 Kong.
8,33-50).
Ser du pakten? Her er ikke blod av okser og kalver
o.l., men kun at de vet hvor Herren bor, og at Han forlater synd hos
den som vender seg til Ham, og ber Ham om det!
«Gud, vær meg synder nådig,» ba tolleren i templet -
og Gud var det! Han gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus! (Luk.
18,13). Fariseeren der fremme i templet - ja, dere kjenner vel fortellingen
- han brøt pakten, og fikk ingenting. For dette er nådepakten!
Den som kom 400 år før lovpakten! Den som alltid har vært eneste
farbare vei til Gud! David vandret på den, og ble frelst!
«Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres
fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i Ham enhver som tror.» (Ap.gj.
13,39). Loven kan altså ikke føre noe til fullendelse. Den kan bare
være med å overbevise om, at Jesus er eneste farbare vei! Det
vil si, at nåden er eneste farbare vei! Tuktemesteren til Kristus,
kaller Skriften den. (Gal. 3,24).
I disposisjonen for Salme 105 (NB-88),
står det: «Sangeren ber Israel prise Herren for Hans undergjerninger,
og for Hans pakt som Han alltid kommer i hu.»
Hvilken pakt er det da tale om? Hvilken pakt er det Han
alltid kommer i hu? Da skal vi høre hva som sies i salmen:
«Til evig tid minnes Han sin pakt, det ord Han fastsatte for
tusen slekter, Hans pakt med Abraham og Hans ed til Isak. Han
stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for
Israel.» (v.8-10).
Det er altså nådepakten det er tale om! Derfor
fikk Jakob alt det Gud hadde lovt Abraham, til tross for hans kjeltringstreker!
Derfor fikk Israel landet! De fikk det i følge nådepakten
- de gjorde seg ikke fortjent til det i følge lovpakten!
Og stans nå du for det i kveld: Han kommer sin pakt i
hu til evig tid - ja, Han minnes den alltid! Det
er din redning!
I debatten om Midt-Østen i våre dager, er det mange som sier: Men
det er da vel ikke rett alt det som Israel gjør heller! Nei, selvsagt
er det ikke det. Det var det ikke den gang, og det er det heller ikke
i dag. De er bare mennesker de også - men landet har de fått av Guds
nåde! Derfor er det også en så alvorlig sak, å ville ta det
ifra dem!
Hvorfor gikk det som det gikk så ofte med de fleste
jøder? Hvorfor gikk det som det gikk med de fleste av dem på Jesu
tid? De brøt pakten! Vi leser noe om dette i Rom 11,22: «Se
derfor Guds godhet og strenghet - strenghet mot dem som falt, men
over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved Hans godhet. Ellers
skal også du bli hogd av.»
Fallet består altså i, at man viker bort fra Guds godhet!
Har du forlatt Guds godhet - hva skal da berge deg? Vender du deg
noe annet sted, enn «det hus som Herren bor i» - for å bli i bildet
- hva kan du da håpe på?
Og det er her synden - den konkrete og åpenbare synd
- den som du og jeg faller i, er virkelig farlig for oss. Det gjelder
særlig hvis det er en stor og grov synd, som det kalles - eller at
man hele tiden faller, slik at det likesom grumses til for oss - og
du våger ikke lenger å tro evangeliet, eller ha frimodighet i det.
Da har du falt bort fra Herrens godhet! Her nevnes bare ett eneste
alternativ: Herrens strenghet!
Hvordan er det nå med det tempel du er kalt til å vende
deg mot - du som kanskje aldri egentlig har søkt Gud noen gang, eller
du som har en stor grov synd på samvittigheten, eller du som kjenner
deg igjen i Jesu tale om sytti ganger sju fall? Hva er det i dette
tempel som gjør at du tross alt kan vende deg dit? Vi leser i Hebr.
1,3b: «Etter at Han (Jesus) hadde fullført renselsen for våre synder,
satte Han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.» Der sitter alltid
Han som har fullført renselsen for dine synder! Der har du
fått Guds godhet åpenbart! - Nå i kveld - om ikke før!
Det står i samme vers, hvem Han er Han som har gjort
dette for deg: «Han er avglansen av Hans herlighet og avbildet av
Hans vesen, og Han bærer alle ting ved sin krafts ord.» Han er den
som bærer alle ting! Merk deg hva som sto: «Alle ting!»
Det vil altså si: Han er Herren selv! Han er altså den som var her
i verden, og åpenbarte Guds herlighet og Guds vesen for oss! Han gikk
til korsets tre for å berge din sjel! Det var Gud som ville det!
Det var dette David vendte seg mot, da han var i nød!
Til tross for at også han var et syndig menneske under de samme kår
som oss. Men David visste hvor han skulle vende seg. Derfor kalles
han også «mannen etter Guds hjerte!» (1 Sam. 13,14).
Er vi det? Hva holder vi oss til? Egentlig!
Så kommer da David med disse utsagnene om Herren. Og her har vi ikke
å gjøre med noen slik «kjærlighet gjør blind sak,» eller at David
likesom taler over seg i noen følelsesrus - men han vitner rett og
slett om den sannhet som Gud selv har åpenbart ham: «Herren er min
klippe og min festning og min befrier. Min Gud er min klippe som jeg
tar min tilflukt til – mitt skjold og min frelses horn, min borg og
min tilflukt, min frelser. Fra vold frelser du meg. Jeg påkaller Den
Høylovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.»
«Men dere - salige
er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører,» sa Jesus
til sine disipler. (Mt. 13,16).
Meg til frelse jeg intet vet
Uten deg Guds Lam,
Ene i din rettferdighet
Skjules all min skam.
E.K.
|