Kom til din frelser!

Jes. 1, 18 - 20

18. Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. 19. Dersom dere er villige og hører, skal dere ete landets gode ting. 20. Men er dere uvillige og gjenstridige, skal dere bli fortært av sverdet. For Herrens munn har talt.

Gud er uendelig i alt hva Han er. Han er den evige Gud. Alt som kommer frem hos Ham, kommer frem i sin fullkomne form.
Slik også med Hans nåde og miskunnhet, - så høy som himmelen er over jorden, heter det (Slm. 103,11), for å betegne uendeligheten i det. Der hvor Gud viser nåde og miskunn, der er den uendelig, den har ingen ende eller grense! - kan du forestille deg det? Neppe!

Men hva da med Hans vrede? - har du tenkt på det? Det er jo på samme vis med den.
Vi får et lite glimt av den her: "Men er dere uvillige og gjenstridige, skal dere bli fortært av sverdet." (v.20).
"Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender," står det. (Hebr. 10,31). "For vår Gud er en fortærende ild," skriver også hebreerbrevets forfatter. (Hebr. 12,29).
Dette er noe man ser aldeles bort fra i vårt samfunn i dag, så frekkheten får råde, helt inntil at man våger å be frimodig om Guds velsignelse over det som ifølge nettopp Hans eget ord til oss, er under Hans dom og forbannelse!
Slik er det jo i vårt samfunn i det store og det hele ja, - men hva med deg, min venn? - er dette en del av ditt gudsbilde? - Hans vrede overfor det onde. Hvis ikke, så stemmer jo ikke ditt gudsbilde med Ham som har åpenbart seg i Skriften, og du kunne like gjerne be til stokk og stein.

Det er et uttrykk som gjerne brukes i begravelser: Vi overgir den avdøde i dine hender, Gud! Men hva leste vi i Ordet: Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender, - for den som faller der uten å være skjult i Jesu vunder og sår, - uten å stå renset fra sine synder i Jesu blod! Det er å gå fortapt!
Hør hva Jesaja vitner om det: "Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål?" (Jes. 33,14).
Ja, hvem? Det er det store og altavgjørende spørsmål for den enkelte av oss!
Du ser at dette er det første du må komme til rette med i ditt liv, - du må komme i et nytt og annet forhold til Gud, enn det som din synd, - medfødte og begåtte, - har brakt deg i. Ellers er du fortapt!
Derfor har Gud sine hender rakt ut til frelse hele dagen, som det heter, - ja, natt og dag! - og enda mer; - Han steg selv ned hit på jord, for at denne ild måtte ramme Ham, i stedet for deg! Han har gjort fullkomment opp med det! - det er hva du hører i dette ord hos profeten i dag; - om et liv er mørkt og rødt som purpur og skarlagen av synd og utfoldelse av synd, - så kan det likevel bli hvitt som snø og ull! For, som allerede nevnt, Gud er fullkommen i det Han gjør! Når Han tok et oppgjør med menneskets synd, så var det så helt og fullt og fullkomment, at den var skaffet av veien én gang for alle!
Da Han steg ut på den andre siden av syndeoppgjøret, så var det som om den aldri hadde vært til. Da Jesus sto opp fra de døde, så bar Han ikke lenger på vår synd, men alt var rettferdighet og hellighet, slik at Han kunne fare like opp til himmelen! "I den grav i haven, Der er min synd begraven!"

Kristus etter oppstandelsen, det er slik Gud ser det menneske som har tatt sin tilflukt til Ham, - som snø og ull!
Dette er du kalt til! - dette holder Han frem for deg også i dag, og forkynner deg. Fly til dette! - fly for ditt liv! - for at ikke du selv må sone for din synd! Du kommer aldri i evighet ut av den dommen igjen, sier Ordet. Det er en evig fortapelse! Det er ingen redning på den andre siden; - men her stilles den frem like for øynene dine, som vi ser det i Ordet her.

"Kom ikke mer frem med unyttig matoffer! Det er en motbydelig røkelse for meg. Nymåne og sabbat, festforsamling - jeg tåler ikke høytid og urett sammen." (Jes. 1,13).
Det vil Han ha sagt oss: Våre offer duger ikke, for selve våre offer for våre synder, inneholder synd! Vi kan ikke bringe noe fullkomment offer, så våre offer kan ikke rettferdiggjøre oss.
Det måtte et fullkomment offer til, og det er det Han vitner om for deg, i sitt ord: Det brakte jeg!
Det er dette offer som frelser deg, og ikke noe annet!
Det heter i en sang: "Har du mot å følge Jesus?"
Når vi får se sant på saken i Guds ords lys, så burde vi vil heller spørre: "Har du mot å la være?"
Å gå herfra nå, uten å være viss i din sak: Jesu gjerning er mitt eneste - eneste - håp!

Noe av det jeg har vært inne på nå, kan du synes var svært så alvorlig, men du kan etterprøve alt på Hans ord; - du skal finne at det stemmer, ellers så hadde jeg ikke våget å forkynne deg det.

Det har hast dette å bli frelst, - det er ikke noe som kan utsettes til en senere, og forhåpentligvis bedre, anledning. Du må ikke gå herfra nå, uten å være viss på, at du hører Jesus til! - at du vil følge Ham, - at Hans ord er bestemmende for deg.
Det er fullt mulig, forstår du, - i og med at din frelse alt er fullbrakt!
Det er ikke noen åndelige øvelser du er kalt til, - men tro! Et budskap til tro.
Men om det er noe du skal tro på, så må det jo nødvendigvis være ferdig! - du kan ikke komme til tro på noe som enda ikke er ferdig, - med mindre Han da er fullkomment pålitelig, og i stand til å gjennomføre, Han som kommer med løftet. Det var nemlig det de ble frelst ved i den gamle pakts tid, - ved troen på Ham som skulle komme. De trodde på den trofaste Guds løfte!
Men vi har fått enda mer, - vi har fått det oppfylte løftet, vi kan se tilbake på et fullført verk!
Herren peker på det som er ferdig, og vitner for deg: "Se der, din frelse!" På Golgata skjedde det alt! - og som vi nevnte; - det Gud gjør, det gjør Han fullkomment.
Hør bare hva apostelen vitner: "Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle." (Hebr. 10,10).
Én gang for alle! - altså et avsluttet verk, - noe som ikke behøver å gjentas, - én gang for alle mennesker! - også for deg!

"Men er dere uvillige og gjenstridige, skal dere bli fortært av sverdet." (v.20a).
Altså, hvis du etter å ha hørt dette, likevel velger en annen vei til frelse, så er jo det nettopp gjenstridighet.

"For Herrens munn har talt." (v.20b).
Når Han ropte det ut på korsets tre: "Det er fullbrakt!" - så er jo det Herrens munn som har talt! Og du vil vel ikke sette deg opp imot det? - nei, de aller fleste som går og treller under loven og under sitt eget, de gjør det ikke av bevisst vrang vilje og opprør imot Gud, de gjør det fordi det ennå ikke er gått opp for deres hjerte, at det er Herren! som taler sitt ord på korset. Et eviggyldig ord, - din frelse er fullbrakt!
Ta det nå til deg med glede; - Jesus har vitnet, - ikke en predikant, ikke engang en engel ifra himmelen, - men Kristus selv har vitnet, at min frelse er fullbrakt!
Den grunnvoll jeg kan stå på og berges fra Guds vrede og fortærende ild mot all synd ved, den grunnvoll er lagt, og den grunnvoll er Kristus! (1 Kor. 3,11).

Om du lever i tro på dette, da lever du i tro på sannheten, og du kan gå lykkelig og salig herfra nå, - ja, du går da som tolleren ved tempeldøren, rettferdiggjort hjem til ditt hus.
Men altså, det følger også alltid noe mer med, der hvor du hører Guds sanne ord, nemlig: "Men hvis ikke...!"
Det går ikke to veier til himmelen, bare én, - og den heter nåde over nåde!

Kom til din frelser, oppsett det ei!
Her i sitt ord Han viser deg vei.
Kjærlig og nådig innbyr Han deg,
Kaller og sier: Kom!

E.K.