Se, Han kommer!
Jes. 40, 9 - 11
9. Stig opp på et høyt fjell, du Sions
gledesbud! Oppløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Rop høyt,
frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er deres Gud! 10. Se, Herren Herren
kommer med velde, og Hans arm råder. Se, Hans lønn er med Ham, og Hans
gjengjeldelse går foran Ham. 11. Som en hyrde skal Han vokte sin hjord. I
sin arm skal Han samle lammene, og ved sin barm skal Han bære dem. De får
som har lam, skal Han lede.
"Herren er min hyrde, det mangler meg ingenting!" - slik
begynner den mest kjente av alle salmene i Skriften (Slm. 23),
- og som vi ser det av teksten her, så er det også nettopp hva Herren
ønsker å være, - ja, ikke bare ønsker å være, men det er hva Han
er! - det er hva Han faktisk er, - en hyrde, en som leder på rette
vei. Og vi møter et hyrdesinn, hva oss angår, som vi nok aldri kommer til
å fatte fullt ut; - Han er den som skapte den sanne og rette veien, altså
den veien som fører frem til målet, - Han er den som vitner om den sanne
og rette veien for oss, - kaller oss inn på den, - og Han er selv
den sanne og rette veien. "Jeg er Veien," - sa Jesus
(Joh. 14,6).
Han er døren, Han er hyrden og Han er veien!
Du og jeg vi har så vanskelig for å bli fornøyd med det, så vi er alltid
på søk etter noe utenfor eller i tillegg til Jesus, noe vi gjerne kaller
kristendom, - som om, det var noe som helst å finne der i denne
sammenheng.
Det er et ord fra profeten Jeremia som ofte blir sitert: "Så sa Herren:
Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går
til det gode, og vandre på den!" (Jer. 6,16).
Men egentlig er det en heller dårlig oversettelse, er det blitt meg
fortalt av en som leser dette på grunnteksten, - i stedet for: "- hvor
veien går til det gode," - bør det stå, slik som det også er oversatt i en
av de nyere oversettelsene: "- spør hvor den gode veien er, -"
Altså ikke veien til det gode, - men den gode veien! Veien i
seg selv er god! - Veien er Jesus Kristus!
Men nå som den gang, svarer så mange: "Vi
vil ikke vandre på den!"
Skal jeg være en kristen og begi meg på veien til himmelen, så vil jeg
være det på min måte!
Men så er det altså bare én måte å være kristen på, - og det er å ha sitt
alt i Jesus, - for det er i Ham det alt er gitt oss! Og når alt er i
Jesus, ja så er det jo ikke noe å finne utenfor Ham!
"Stig opp på et høyt fjell, du
Sions gledesbud! Oppløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Rop
høyt, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er deres Gud!"
(v.9).
"Se, der er deres Gud!" Det er gledesbudets oppdrag, - å peke på,
og vitne om Ham, - ja, det er Den Hellige Ånds oppdrag, og det er jo Han
som er det egentlige gledesbudet, - Han er kommet til jord, er sendt til
jord, for å herliggjøre Jesus (Joh. 16,14).
Og så ser vi i så mange sammenhenger i dag, at mennesker blir opptatt med
Den Hellige Ånd selv, og begynner å tilbe og dyrke Ham.
Men de har altså bommet fullstendig på målet, - dette er ikke hva Den
Hellige Ånd selv vil, - men det er spennende dette med Den Hellige Ånd,
vet du, - manifestasjoner, tegn og under osv., - dette mystiske og
forunderlige, det er noe som appellerer til og pirrer det gamle menneske.
Men Den Hellige Ånd er ikke kommet for å føre oss inn i det mystiske og
forunderlige, men til klarhet i Guds ord!
Det er grunn til å frykte for at de i virkeligheten ikke har med Den
Hellige Ånd å gjøre i det hele tatt, nettopp fordi det får andre utslag,
enn det som ifølge Skriften er Den Hellige Ånds oppdrag, og det
understrekes alvorlig av det Jesus sier om den siste, dommens dag: "Mange
skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt
navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger
i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere.
Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!" (Mt. 7,22-23).
Har din befatning med Guds ord, med Guds Ånd, bevirket at du har fått mer
og mer bruk for frelseren og forsoneren Jesus Kristus?
"Meg til frelse jeg intet vet, Uten deg Guds Lam!" Har du fått mer og mer
behov for Hyrden? Eller har det ført til at du mer og mer er blitt
din egen frelser og forsoner? - dine egen hyrde?
Paulus skriver noe til menigheten i Korint som vi skal merke oss: "Vi er
dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus. Vi er
svake, men dere er sterke. Dere er æret, men vi er
foraktet" (1 Kor. 4,10).
"Når jeg er svak, da er jeg sterk, sier Paulus.
Dette var noe som var helt fremmed for disse, - de tenkte på menneskelig
vis om disse ting. Er det fremmed for deg dette?
Dette er en vei å gå vill på, - du vandrer i tillit til din kunnskap, din
visdom, din måte å være en kristen på.
Men så finnes det også en annen vei å gå vill på, som har det samme
utgangspunkt; - nemlig dette, at du ser på deg selv, - men du på
din side, du finner bare svakhet! - og så konkluderer du: Nei, jeg
kan ikke, jeg har ikke evne til osv. I motsetning til Paulus, så sier du
da: "Når jeg er svak, da er jeg svak!"
Hva var det vi leste i teksten vår: "Som en hyrde skal Han vokte sin
hjord. I sin arm skal Han samle lammene, og ved sin barm skal Han bære
dem. De får som har lam, skal Han lede" (v.11).
Paulus mente da heller ikke, at når han var svak, så var han sterk i
seg selv, - nei, han var nettopp og virkelig svak i seg selv, - men
nettopp på grunn av denne sin svakhet, så måtte han ha sitt alt i
Jesus, - og da - eller skal vi si: - der! - var han sterk!
Har du fått se det, du som er så
svak? - du som kanskje må si: "Skal jeg nå frem til himmelen,
så må Jesus bære meg hele veien!" Ja, men det er jo nettopp det
Han også gjør, - og det er jo nettopp det Han også vil! Det er en
slik hyrde Han er! De selvhjulpne får Han derfor ikke hjelpe!
Kanskje er du av dem som sier: "Skal jeg nå frem til himmelen,
da må jeg stå i en stadig renselse for synd! - for det henger så uendelig
mye ved meg: - så mye urent, utakknemlighet, tankeløshet, ondskap."
Ja, men det er jo nettopp det Hans troende står i: - Hans blod renser,
- altså er en renselse! - og som det står: "Han er
en soning!"
Men du ser på deg selv, og dine begrensninger. Men hvem har bedt deg
om det? Taler ikke Guds ord nettopp til den arme og svake, synderen
og den fortapte, og sier: "Se på Jesus!"
"Se, Herren Herren kommer med velde, og Hans arm råder. Se, Hans
lønn er med Ham, og Hans gjengjeldelse går foran Ham"
(v.10).
Tidligere i samme kapittel har Herren pekt på denne lønnen som Hans
folk, Hans Jerusalem, skal få, - og da lyder det slik: "Tal vennlig
til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes
skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle
sine synder" (Jes. 40,2).
Det er vel noe til lønn!
Men så står det også så alvorlig, at også Hans gjengjeldelse
går foran Ham.
Hvor fryktelig det enn kan høres ut for oss, så er det likevel tale
om en fullstendig utslettelse av evangeliets fiender. Av Guds fiender.
Og du skal legge merke til det, at evangeliets fiender, de
er Guds fiender! - og det kan ofte være folk som har ropt høyere om
evangeliet, enn noen andre, - som disse som Jesus talte om, som skulle
komme frem for Ham på den siste dag, - men de har aldri selv tatt
sin tilflukt til det; - for de har aldri vært nådetrengende
syndere, men heller sterke og allvitende syndere, - iallfall behøvde
de ikke dette, de kaller stadig korreksjon, fra Guds ord. De trengte
bare til kraft og hjelp, men aldri nåde over nåde (Joh.
1,16).
Men det er jo nettopp hva en sann kristen alltid føler behov av, -
nåde over nåde! Skal jeg bli frelst, ja, så må jeg være gjenstand
for nåde over nåde! Og da blir det godt, når Guds ord vitner for oss
om en hyrde, som bærer sine villfarende får helt hjem.
Da blir det ikke bare noe rørende og sentimentalt, men det blir dødsens
alvor, - fordi jeg opplever at jeg sitter fast i, og synker i, "fordervelsens
grav, den dype gjørmen," som David taler om (Slm.
40,3). "Han
drog meg opp," vitner han, "og satte mine føtter på en
klippe!"
I Det Nye Testamente, åpenbarer så Jesus, hva denne klippen er: "Han
sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Simon
Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds sønn. Jesus svarte ham
og sa: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod
som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen. Jeg sier deg
at du er Peter (Klippen), og på denne klippe vil jeg bygge min menighet,
og dødsrikets porter skal ikke få makt over den" (Mt.
16,15-18).
Altså, klippen er ikke Peter selv, men det han bekjente, - at denne
frelseren, denne forsoneren, denne hyrden han
hadde for seg, Han var Messias, den levende Guds Sønn!
Han er Klippen! Han, den frelser som også er her og kaller
på deg nå, - Han er Messias, den levende Guds Sønn! Tror du Hans verk
er fullkomment, - tror du det er nok det Han gjorde, slik at du våger
å legge deg selv med alt ditt i Hans armer her og nå, i denne stund?
- det er der Han vil ha deg! - eller tenker du at det må noe mer til?
Enten så venter du på Hans lønn, eller så venter du på Hans gjengjeldelse,
- noen tredje mulighet finnes ikke!
- Jeg håper du er på det rene med, hva som er på vei, for din del.
Se, Han kommer! Jesus kommer!
Fikentreet står i blommer,
Vår forløsningstime kommer!
Jeg vil lytte etter lyden av Hans trinn.
E.K.
|