Ene i din
rettferdighet!
Jos. 24, 14 - 24
14. Så frykt nå Herren
og tjen Ham i oppriktighet og troskap. Skill dere av med de guder
som deres fedre dyrket på den andre siden av elven og i Egypt, og
tjen Herren! 15. Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg i
dag hvem dere vil tjene, enten de guder deres fedre dyrket på den
andre siden av elven, eller de guder amorittene dyrket, de som hadde
det landet dere nå bor i! Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.
16. Da svarte folket og sa: Vi vil aldri tenke på å forlate Herren
for å dyrke fremmede guder! 17. For Herren vår Gud, Han var det som
førte oss og våre fedre opp av landet Egypt, av trellehuset. Det var
Han som gjorde disse store tegn for våre øyne og voktet oss på hele
den veien vi gikk, og blant folkene i de land vi drog igjennom. 18.
Og Herren drev ut for oss alle disse folk og de amorittene som bodde
i landet. Også vi vil tjene Herren, for Han er vår Gud. 19. Josva
sa til folket: Dere vil ikke makte å tjene Herren, for Han er en hellig
Gud. En nidkjær Gud er Han, Han vil ikke bære over med deres overtredelser
og synder. 20. Når dere forlater Herren og dyrker fremmede guder,
da vil Han vende seg bort og la det gå dere ille og tilintetgjøre
dere, enda Han før har gjort vel mot dere. 21. Men folket sa til Josva:
Nei, Herren vil vi tjene! 22. Da sa Josva til folket: Så er dere da
vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene Ham. De
sa: Ja, det er vi vitner på! 23. Josva sa: Så skill dere nå av med
de fremmede guder som dere har hos dere, og bøy hjertene til Herren,
Israels Gud! 24. Og folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene,
og Hans ord vil vi lyde.
Den som leser disse vers i Skriften
med oppmerksomhet, kan bli aldeles forvirret; - hva er det egentlig
Josva taler om? - er det edru og klar tale dette?
Han peker jo på, at det rette for jødene, - og alle mennesker, - det
er å tjene og lyde Gud, og det igjen krever jo et bevisst valg, hvor
en ikke bare velger Gud, men også velger bort noe annet. En kan nemlig
ikke tjene både Gud og avgudene, - og Jesus peker på den mest utpregede
av dem, når en ser bort ifra sin egen person, nemlig Mammon.
Bare legg merke til i vårt samfunn, hvor avkristningen går frem, hva
som vokser frem i særlig grad, - det er begjæret etter materiell velstand,
penger, rikdom i denne verden, m.a.o. Mammon.
Apostelen Johannes peker også på,
hva valget av Gud også velger bort, nemlig verden. Den som er
verdens venn, er også Guds fiende
(Jak. 4,4), det går
ikke sammen.
Verden i den betydning, altså det i forholdet til Gud falne vesen, sier
Jesus i sin yppersteprestelige bønn, at Han ikke engang ber for den
(Joh. 17,9).
M.a.o. det er ingen redning for den.
Og som vi ser av teksten vår, så er det dette valget, eller denne veien,
Josva legger frem for folket her. Og folket slutter seg til den, og gir
sitt løfte og sin forsikring: Denne vei vil vi gå!
Kanskje har også du gjort det samme! Du har tatt bestemmelsen, eller
standpunkt, som det heter. Du vil gå Guds vei gjennom livet, du vil være
en kristen. Mange av dem tenker: - fordi det er best for meg, - ja, det er
det beste for hele samfunnet egentlig, og det gir trygghet i hverdagen,
mening med livet osv.
Andre har edlere motiver: - etter alt hva Gud har gjort for oss mennesker,
og for meg personlig, så er det ikke mer enn rett og rimelig, at jeg
tjener og lyder Ham.
Denne tanken finner vi hos
jødefolket her: "Da svarte folket og sa: Vi vil aldri tenke på å forlate
Herren for å dyrke fremmede guder! For Herren vår Gud, Han var det som
førte oss og våre fedre opp av landet Egypt, av trellehuset. Det var Han
som gjorde disse store tegn for våre øyne og voktet oss på hele den veien
vi gikk, og blant folkene i de land vi drog igjennom. Og Herren drev ut
for oss alle disse folk og de amorittene som bodde i landet. Også vi vil
tjene Herren, for Han er vår Gud"
(v.16-18).
Tenk om det var det norske folk som sa dette! - da ville vi vel ha blitt
glade. Men nå sier altså hele jødefolket dette samstemt, - og det
merkelige skjer, at Josva ikke blir glad for det, men tvert imot
advarer dem med hensyn til dette deres valg. Han vet det er noe som
mangler dette folket, - noe som han åpenbart har del i selv, nemlig
sannhets erkjennelse.
De sto ikke i sannheten, og sannheten var ikke i dem! Hvordan skulle da
Josva ha kunnet bli glad for deres forsikringer? Forsikringer om
trofasthet og troskap overfor Gud, fra et folk som befant seg i åndelig
mørke!
Josva visste, at det var én ting som lå Gud på hjerte, noe som apostelen
peker på, mange tusen år senere: "Han som vil at alle mennesker skal bli
frelst og komme til sannhets erkjennelse"
(1 Tim 2, 4).
Vi nevnte dem som et folk i
åndelig mørke, - men de befant seg ikke i et åndelig mørke likt hedningenes.
De hadde store erfaringer med Gud, hadde sett og opplevd under og
åpenbaringer, og erkjente jo, som vi ser av teksten her, at det var
Gud som hadde fridd dem ut og ledet dem; - og altså, likevel i mørket!
Likeens var det med jødefolket på
Jesu tid, - det hadde en lang historie bak seg med Guds inngripen og
førelse; - likevel heter det om Jesu komme til dem: "Han kom til sitt
eget, og Hans egne tok ikke imot Ham"
(Joh. 1,11), - og som døperen Johannes må si til
dem: "- midt iblant dere står den dere ikke kjenner"
(Joh. 1,26).
Og det var en helt bestemt grunn til dette; - det var mangel på den
sannhets erkjennelse som allerede Josva forsøkte å føre dem inn i, -
en sannhet som hele deres historie vitner om og bekrefter, - nemlig det
han sier dem i det 19 verset her: "Dere vil ikke makte å tjene
Herren!" Har du den erkjennelse?
Her ser du hvor åndelig opplyst dette folket egentlig var; - de visste
at Josva var utvalgt av Herren til å lede dem, - han hadde jo også
ført dem inn i landet, og var satt til å forkynne dem ord i fra Herren,
og når han nå sier dem sannheten like ut: "Dere vil ikke makte
å tjene Herren!" - hva svarer de så på det? "Men
folket sa til Josva: Nei, Herren vil vi tjene!" (v.21).
Merk deg spesielt dette nei, i deres svar. Med dette avviser
de jo Josvas, og d.v.s., Herrens ord til dem.
Hva sier så du, når jeg forkynner deg det samme budskap i dag?
Vi skal stanse for en parallell
til denne historien, mye senere i jødenes historie: - det er Jesu fremste
disippel, Peter, som nå står fremfor den sanne Josva, - Ham som Josva bare
var et for(skygge)bilde på, Jesus. "Og Jesus sa til dem: Dere skal alle ta
anstøt, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal spredes.
Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea"
(Mrk. 14,27-28).
Her sier Jesus, Han som var, og som Peter erkjente som Herren selv,
sannheten like ut, så enkelt at enhver kunne forstå den. Men hva sier
Peter til dette? "Men Peter sa til Ham: Om så alle tar anstøt,
vil ikke jeg gjøre det!" (v.29).
Altså: "Jesus du kan regne mer med meg, enn noen annen!"
Så tar Jesus sterkere i, og sier sannheten like til ham personlig:
"Jesus sa da til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag, i denne natt,
før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger"
(v.30).
Men hva gjør da Peter? - jo, også han tar sterkere i: "Men Peter
tok enda sterkere i og sa: Om jeg så må dø med deg, skal jeg så visst
ikke fornekte deg" (v.31),
- "og det samme sa de alle," står det videre. Ser
du jødefolket fremfor Josva her igjen?
Så vet vi, hvordan det gikk med Peter, - og alle de andre, - tross alle
hans sterke forsikringer. Han "maktet ikke å tjene Herren!" Herren måtte
overgi ham en tid, med det ene mål for øye, at han måtte komme til
sannhets erkjennelse.
Men Herren overga ham ikke
aldeles, - Han hadde et fast grep i ham, tross alt, - noe Han åpenbarer
idet Han sier: "Jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte"
(Luk. 22,32).
Nå kom den erfaring Peter hadde gjort med Jesus, ham til hjelp. Til
tross for sitt dype fall, så kunne han ikke annet, enn å håpe på,
at Jesus ville ta imot ham igjen. For nå begynte visse ord av Jesus,
virkelig å gå opp for hans hjerte; - til nå hadde dette bare vært
ord, som han ikke riktig klarte å plassere; - ord som: "Jeg er
ikke kommet for å kalle rettferdige til omvendelse, men syndere!"
"Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt!"
"Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv
å tjene og gi sitt liv til løsepenge" osv. Dette ble helt nytt
for den fremste av Jesu disipler! Og da Jesu særlige hilsen til ham,
gjennom engelens budskap: "- og si til Peter!" -
nådde hans øre, da fikk han bekreftelsen, - da gikk evangeliet opp
for hans hjerte fullt ut, - selv om han ennå ikke så, at det også
omfattet hedningene, - da ble det høylys dag, hvor morgenstjernen
gikk opp i hans hjerte, som han siden skriver om i sitt brev; - Jesus
er kommet for syndere som meg! Er det der du
lever!
Hadde dette jødefolket levd i
sannhets erkjennelse, der de sto for Josva, ja, så hadde de sagt: Det er
sant som du sier, vi er ikke i stand til å tjene Ham, for vi er bare synd,
synd, synd! Han må tjene oss! Skal dette få en lykkelig utgang, så må Han
ta seg av oss!
Og det er jo nettopp, hva Jesus har gjort! Når du ser på Golgata, hva ser
du da? Du ser Jesu tjeneste for deg!
Jødefolket der fremfor Josva, hadde en tro, - og det var troen på
dem selv og deres egen kraft, utholdenhet, vilje og evne.
Gå du hjem i kveld, du som tviler på det som er sagt deg nå, og fri deg
selv for all kjærlighet og alle bånd til verden og de ting som er i
verden, vær villig til å miste det kjæreste du har på jord; - din ære,
ditt syn, din hørsel, din helse, ditt barn, ja, ditt liv, med glede,
fordi du elsker og tror på Herren og vil tjene Ham; - fordi du tror at Han
vil vende alt til det gode, så er du i stand til å følge Ham med glede,
helt uten noe knurr uansett, hva som kommer over deg. Gjør det alt
under vissheten om sannheten i dette Josvas' ord: "Han er en hellig Gud.
En nidkjær Gud er Han, Han vil ikke bære over med deres overtredelser og
synder. Når dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, da vil Han
vende seg bort og la det gå dere ille og tilintetgjøre dere, enda Han før
har gjort vel mot dere" (v.19b-20).
Dette er lovens betingelser. Vil du prøve? Vil du våge det? Eller vil du
ta din tilflukt til Ham som Gud i sin nåde og kjærlighet har sendt? Men
der må du komme uten noe av ditt eget, for der heter det Jesus alene!
.
Meg til frelse jeg intet vet
Uten deg, Guds Lam,
Ene i din rettferdighet
Skjules all min skam.
E.K. |