Falske
profeter
Jer. 23, 16 - 24
16. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på disse profetenes ord når
de profeterer for dere! De fyller dere med tomme innbilninger. De bærer
fram sitt eget hjertes syner, ikke ord fra Herrens munn. 17. Igjen og
igjen sier de til dem som forakter meg: Herren har sagt: Dere skal ha
fred! Og til hver den som følger sitt hårde hjerte, sier de: Det skal ikke
komme ulykke over dere. 18. Men hvem av dem har stått i Herrens fortrolige
råd, slik at han så og hørte Hans ord? Hvem har gitt akt på mitt ord og
hørt det? 19. Se, Herrens storm, Hans vrede farer ut, en virvlende
stormvind. Den virvler over hodet på de ugudelige. 20. Herrens vrede skal
ikke vende tilbake før Han har utført og fullbyrdet sitt hjertes tanker. I
de siste dager skal dere forstå det helt. 21. Jeg har ikke sendt
profetene, likevel løp de. Jeg har ikke talt til dem, likevel profeterte
de. 22. Hadde de stått i mitt fortrolige råd, ville de la mitt folk høre
mine ord og føre dem tilbake fra deres onde vei og fra deres onde
gjerninger. 23. Er jeg en Gud bare nær ved, sier Herren, og ikke en Gud
langt borte? 24. Eller kan noen gjemme seg på hemmelige steder så jeg ikke
kan se ham? sier Herren. Fyller jeg ikke himmelen og jorden? sier Herren.
Å si til den som lever åpenbart i strid med Guds vilje,
slik som den kommer til uttrykk i Hans ord, at det likevel skal gå
vedkommende vel, - er det ikke nettopp det vi hører så mye av i dag?
- fra de øverste lærestoler i kirken, i fra frimenigheter, - ja, nær
sagt overalt: "Dere skal ha fred!" "Det skal ikke
komme ulykke over dere!" (v.17).
Hadde de stått i mitt fortrolige råd, så ville de ikke ha gjort dette,
sier Herren (v.22). De som sier slikt, det er
profeter som jeg ikke har talt til, og ikke sendt til dere, sier Han
(v.21). M.a.o. falske profeter. De har slengt
på seg en profetkappe, men de har ikke fått lagt den på seg. Da ville de
ha kalt folket til Guds tilfluktsrom, til Guds ark, Jesus Kristus.
Hva var det Noah søkte tilflukt for i arken? Guds vrede over synd
og ugudelighet. Gud ville la sin vrede gå over dem til dom, men ikke uten
å gi dem en frelsesmulighet, - nemlig i den dårskapens forkynnelse som
arken var.
Det forutsatte tro til Guds ord å gå inn i den; - det som øyet så,
var dårskap. Men da dommen kom, så fløt arken på toppen av det hele. Det
som ble til undergang for alt annet skapt, det fløt arken på. Det
kunne ikke ramme dem der.
Hva søker du tilflukt for i Jesus Kristus? Er det ikke for Guds vrede over
synd og ugudelighet, både omkring deg og i deg?
Hvordan kan noen da hevde, at det går greit å bli i det som nedkaller Guds
vrede, samtidig som man tar sin tilflukt til Ham som vreden rammet fullt
ut?
Det står om de falske profeter her: "Hør ikke på disse profetenes ord når
de profeterer for dere! De fyller dere med tomme innbilninger. De bærer
fram sitt eget hjertes syner, ikke ord fra Herrens munn" (v.16).
Hva er så ord fra Herrens munn? Det samme som i Noahs dager. Den som
tar sin tilflukt til den "arken," som Gud selv har bygd,
- den som ikke tar anstøt av det ytre, men flyr til det p.g.a. Guds
vitnesbyrd! - som lyder: Der er frelsen, - der er
tilfluktsstedet, - der har Han gjort i stand et sted, som den
elendige kan fly til, og bli berget. En dårskap for mennesket riktignok,
- og der ligger også faren for oss alle, - vi kan ta anstøt av det,
- tro at det må da kreves noe mer enn dette! - noe du også så ofte
hører forkynt i forskjellige former og drakter, - men nettopp det
skal vise seg, i likhet med arken, d.e. Guds løfte - å være
det stedet hvor dommen ikke når.
Paulus skriver om det: "For Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men
for å forkynne evangeliet, og det ikke med vise ord, for at Kristi kors
ikke skulle tape sin kraft. For ordet om korset er vel en dårskap for dem
som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. For
det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges
forstand vil jeg gjøre til intet. Hvor er en vismann? Hvor er en
skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens
visdom til dårskap? For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds
visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens
dårskap. For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi
forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en
dårskap. Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi
Kristus, Guds kraft og Guds visdom" (1 Kor. 1,17-24).
Forkynnelsens dårskap! d.e. Kristus korsfestet! - punktum!
Her er det som om en møter "veggen," ikke sant? -
det blir likesom en bråstopp for oss! - det må da være
noe mer!
Men i og med, at Han kalles
en tilflukt, så er det jo også noe man rømmer ifra. Så lenge
man ligger i solskinnsbakken og alt er fred og fordragelighet, så
søker man jo ikke tilflukt. Det må jo være noe som har skremt deg
opp, og overbevist deg om nødvendigheten av å søke tilflukt.
Kjenner du til dette sukket og ropet, når du ser på deg selv, - å,
jeg kan ikke møte Gud, den tre ganger hellige Gud, slik som jeg er!
- hvor skal jeg skjule meg, eller hva skal skjule meg? Du kjenner
på dette inderlige behovet for å bli skjult i noe. Hvorfor? Fordi
du er i berøring med Guds hellighet! Derfor står det også om
loven, som er en åpenbaring av Guds hellighet, at den er en tuktemester
til Kristus (Gal. 3,24),
- altså driver den deg til tilfluktsstedet.
Men hvordan kan du da ønske
å bli i det du rømte ifra, - det som forårsaket denne angsten og smerten,
og som ikke minst, kostet din frelser så dyrt?
Det står en fin beretning i Skriften, som illustrerer denne saken
godt; - det er beretningen om Sakkeus, denne overtolleren og rikmannen.
Han som nok fra barnsben av, hadde som sitt store mål i livet, å bli
rik. Han har nok mange åndsfrender i vår tid også, skulle jeg tro!
- Han siktet seg inn på det, og var altså også en av dem som nådde
det. Men ble han så lykkelig som han hadde tenkt? Nei, ved siden av
en haug med penger og gods, lå det en haug med synd og svik og ugudelighet,
- pluss at tomrommet der inne i dypet av hjertet fremdeles sto utilfredsstilt
tilbake. Det var prisen! Den skulle han også bære med seg gjennom
livet.
Sakkeus, denne følelsen av urenhet, - den minste tanke på Gud, medførte
følelse av dom, og rikdommen han hadde skrapt sammen kunne ikke kjøpe
ham fri fra dette. Hvor skal jeg finne skjul? - hvor skal jeg gjemme
meg? - hvor skal jeg finne fred og ro og hvile? - hvor skal jeg finne
det som mitt innerste higer etter?
Så hører han om Jesus. Sakkeus' hjerte er åpent som en låvedør for
Ham allerede, men han har ennå ingen tro på, at Jesus, denne hellige
utsending fra selve Faderens trone, vil gå inn der, hos ham. Det finnes
nok en del slike iblant oss!
Men han ville nå gjerne se Jesus i det minste; - ser du, hvordan han
dras mot tilfluktsstedet som Gud har opprettet i Israel, for dem som
har ondt? Og så klatrer han opp i dette berømmelige morbærtreet, som
ethvert søndagsskolebarn har hørt om.
Så ser du hvordan Jesus likesom "smelter seg vei" inn i
Sakkeus' hjerte. Bryter ned alle bommer og stengsler og innvendinger.
Han stanser under treet, ser opp og sier: "Sakkeus, skynd deg
og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus" (Luk.
19,5).
Må! - tenk da dette begynner å gå opp for Sakkeus' hjerte,
at Han, Herren som var sendt fra himmelen, til frelse for Israel,
Han måtte ta inn hos ham!
Vet du det, at Han må frelse deg som roper til Ham?
Kan vi virkelig bruke et så dristig ord om det? Ja! - det er jo derfor
Han er kommet til jord!
Vil Han som ikke sparte noe i sitt liv her på jord for å
fullbringe frelse for deg, nå søke å gjøre
det vanskelig for deg å nå frem? - nå sitter Han
i sin himmel og setter opp hinder for deg? - det ligner lite på
Ham som var her på jord! Det hele avhenger nå av, om du
tigger nok og roper høyt nok! - Nei, Han fjernet jo hvert hinder
før du ropte, ja, før du kom til verden! Den
hellige vei er en ryddet vei, står det om den i Jesaja
boken. Jesus er denne Veien og det mangler ikke noe ved Ham!
Og jeg som bare har gjort synd, tenkte Sakkeus, og så har jeg hatt
en frelser i himmelen hele tiden! - og nå er Han kommet hit til meg,
- og hva sier Han? - kan det være sant, det Han sier? Jeg må
ta inn hos deg! - for derfor er jeg kommet til jord, - for å ta inn
hos slike som deg. Han som har sendt meg, har pålagt meg det, og jeg
går villig Hans ærend, - ja, det er min mat å gjøre Hans vilje
(Joh. 4,34).
Slik finner Sakkeus skjul, - og det er ikke noe annet skjul gitt under
himmelen som vi mennesker skal bli frelst ved (Ap.gj.
4,12).
Men hva sier Sakkeus da? Når jeg nå har en slik frelser i himmelen,
så kan jeg jo bare fortsette i min dårlige forretning, svindle folk
osv., så nå skal jeg finne glede i det som før ble en byrde for tung
å bære for meg? Nei, hør hva han sier: "Se, Herre! Halvdelen
av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger
ut av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen" (Luk.
19,8). Og da
sier Jesus: "I dag er frelse blitt dette hus til del, siden også
han er en Abrahams sønn" (v.9).
Frelsen var kommet til huset, ja, men her var mer: - frelsen var blitt
dette hus til del. Og så følger Jesus opp med å si dette så
velsignede ord: "For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse
det som var fortapt" (v.10).
- Derfor måtte Han ta inn hos Sakkeus. Han kan ikke avvise
en synder som kommer til Ham, - det ville være å svikte sin oppgave,
noe som i seg selv er en bespottelig tanke om Jesus; - likevel så
tenker og lever vi så ofte, som om det er nettopp det Han kan, - avvise
en synder. Jesus vil ikke det, Han har jo betalt for deg allerede
før du kommer, - Han har gjort i stand et tilfluktssted for
deg.
"Men hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, slik at
han så og hørte Hans ord? Hvem har gitt akt på mitt ord og hørt det?"
"Hadde de stått i mitt fortrolige råd, ville de la mitt folk
høre mine ord og føre dem tilbake fra deres onde vei og fra deres
onde gjerninger" (v.18
og 22).
Altså, hvem er du som kan peke på noe annet tilfluktssted? - som hevder
at Guds nåde også er blitt den til del, som ikke vil/må fly til Jesus
med sin synd! Nei, "de
fyller dere med
tomme innbilninger. De bærer fram sitt eget hjertes syner, ikke ord
fra Herrens munn!" (v.16b).
Den som har stått i Herrens
fortrolige råd, han bringer dette budskapet til dem som forakter frelsen i
Jesus, eller vil bli i sin synd fremfor å fly til redningen: "Se, Herrens
storm, Hans vrede farer ut, en virvlende stormvind. Den virvler over hodet
på de ugudelige. Herrens vrede skal ikke vende tilbake før Han har utført
og fullbyrdet sitt hjertes tanker. I de siste dager skal dere forstå det
helt" (v.19-20).
.
Så fly til den fristaden skjønne,
Frelserens vunder og sår!
E.K. |