Kongenes konge - synderes venn!

Slm. 72, 8 - 17

8. Han skal herske fra hav til hav, fra elven inntil jordens ender. 9. For Hans åsyn skal de som bor i ørkenen, bøye kne. Hans fiender skal slikke støv. 10. Kongene fra Tarsis og de fjerne kyster skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba skal bære fram skatt. 11. Alle konger skal falle ned for Ham, alle hedninger skal tjene Ham. 12. For Han skal frelse den fattige som roper, den elendige som ingen hjelper har. 13. Han skal spare den hjelpeløse og fattige, og frelse de fattiges sjeler. 14. Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold. Deres blod skal være dyrt i Hans øyne. 15. De skal leve og gi Ham av Sjebas gull. De skal alltid be for Ham, hele dagen skal de love Ham. 16. Det skal være overflod av korn i landet på fjelltoppene, dets frukt skal bølge som Libanon. Det skal blomstre opp folk av byene som gresset på jorden. 17.Hans navn skal bli til evig tid. Så lenge solen skinner, skal Hans navn skyte friske skudd. De skal velsigne seg ved Ham, og alle hedninger skal prise Ham salig.

Her leser vi om en konge, - og det er to ting vi umiddelbart kan si om Ham: - Han er mektig og Han er merkelig. Han er ikke som andre konger på noen måte; - ikke i mektighet; for Han råder ikke som andre konger over et begrenset område, - nei, "Han skal herske fra hav til hav, fra elven inntil jordens ender" (v.8).
Dvs., at Han skal herske over alt! - og da også over alle andre konger. Derfor kalles Han også i Skriften for "kongenes konge og herrenes herre" (1 Tim.6,15).

Jesus beskriver disse jordiske kongene eller herskerne, et sted, og det er akkurat slik det er: "Dere vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn har makt over dem" (Mt. 20,25), - og så peker Han videre en stor forskjell her: "Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener, og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell" (v.26-27), - du kan jo prøve å nå opp, på denne "karrierestigen!" - og så kommer vi direkte inn på det merkelige ved denne kongen: "likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted" (v.28).
Altså skulle ikke bare Hans tjenere være slik, nemlig alles tjenere og treller, - men Han er selv slik!
Du vet, at et menneske du gjør deg til tjener for, det mennesket stiller du deg under; - og denne stilling inntar altså Han, - ja, Han er kommet til jord for å innta den! - og Han er altså kongen som hersker fra hav til hav! (v.8).

Hva bryr vel konger seg om småkårsfolk! Denne ikke bare bryr seg om dem, men er kommet for å tjene dem, og bo hos dem. Det skal du da altså vite, at din elendighet ikke er noe hinder for Ham; - tvert imot, uten den så ville du ikke hatt behov for Hans tjeneste. Det er dette som med et merkelig ord kalles: synderretten. Altså, synderens rett til frelse. Og det er jo klart, at dette er en rett du umulig kan ha ut ifra noe i deg selv; - for hva slags rett skulle vel en synder kunne ha, i så måte? - men det er en rett som Han har gitt deg! - Du har denne retten i Ham.
Det står bl.a. slik om det: "Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud" (Hebr. 7,19). Dette er altså det krav som står fast: Fullkommenhet! Det er altså hva du menneske, må eie for å kunne bestå for Gud! - men som vi da leser her: loven (lovgjerninger) førte ikke noe dit hen. Men da føres et bedre håp inn, og ved det kan vi nærme oss Gud! Altså må da dette bedre håp som føres inn, ha ført oss til fullkommenhet, siden vi kan nærme oss Gud ved det. Og det er jo også nettopp hva Skriften vitner om det; - det står også i hebreerbrevet: "For med ett offer har Han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget" (Hebr. 10,14). Fullkommen! - du er gjort fullkommen for den tre ganger hellige Gud, ved Jesu Kristi offer - ved Jesu Kristi tjeneste! Les verset om igjen og merk deg, hvem som har gjort dem fullkomne, og ved hva.
Ja. men hva er det da du venter på, du som ikke eier visshet i din frelsessak? - Jesu Kristi offer er jo ikke noe som ligger i fremtiden, det er noe som har skjedd, og trenger ikke å gjentas. Som det også står: "Ved denne vilje (altså Guds) er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle" (Hebr. 10,10).
Altså, i dette offer - i denne tjeneste - har du alt! - utenfor har du ingenting! Hva vil du da feste blikket på?
Ja. men vi må også bidra, sies det gjerne, - vi må også! - å dette egenrettferdige vi! og jeg! Kjenner du avguden VI? - det er den mest tilbedte i denne verden; - det som vil gå inn i Guds rike på sine egne stjerner i boka.
"Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at osv." Hvor er ditt bidrag hen her da? Kan du ikke svare på det? Kan du ikke det, da skal jeg vise deg en sjelefrende i Skriften: "Men da kongen gikk inn for å se gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær på. Han sier til ham: Venn, hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær? Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner" (Mt. 22,11-13). Han kunne ikke svare! - eller ville ikke svare - for nå sto sannheten for ham som aldri før.
Den derimot, som har gått inn gjennom døren (Jesus) (Joh. 10,9), han svarer: "Jeg hadde ikke noe eget å bidra med, så jeg ikledde meg Jesus gjerning, - drakten som ble delt ut ved porten, - da jeg innså, at den var for meg.

"For Han skal frelse den fattige som roper, den elendige som ingen hjelper har" (v.12). Å hør! Det står ingenting om store og fromme og flotte mennesker her! - nei, for de har nok med sitt eget og derfor går de ikke inn i bryllupssalen, den troende forsamling, - og om de går inn, så går de inn i sin egen drakt.
Hvordan ble du, leser, en kristen, og hva grunnlag er du det på i dag? - er det Jesu tjeneste som er hele grunnen?

"Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold. Deres blod skal være dyrt i Hans øyne" (v.14).
Har du noen gang vært utsatt for det fenomen, å være plaget av en synd? Én bestemt synd, som stadig vender tilbake og kaster deg til marken, - én bestemt svakhet, én spesiell brist i karakteren. Du tenker gjerne du skal stå godt rustet neste gang den kommer; - for du har bedt til Gud om hjelp og kraft, og selv har du "stålsatt viljen," som det heter; - og så kommer den, og du er som en ulldott den blåser hit og dit som den vil; - før du riktig vet hva som har skjedd, så ligger du igjen på slagmarken: Tapt igjen!
Paulus beskriver det slik: "Solgt til trell under synden!" (Rom. 7,14).
Det kan være tunga du ikke makter å styre med, sladder og baktalelse eller ord som rammer andre direkte, onde tanker, lyst til det som er i verden, - hvilket er fiendskap mot Gud, - urene lyster og begjær, utukt osv.
Men hvem er så denne som stadig kommer og hiver deg i bakken? - hvem er denne som du stadig faller for? - det er du selv! Det er din synd, din lyst, ditt begjær, du møter og gir etter for (Jak. 1,14). Derfor er det menneske selv under Guds dom, så lenge det står i den tilstand - og la oss merke oss nøye; - det er også under den samme dom, selv om det kjemper med og imot disse ting, og vil være dem kvitt, så lenge målet for kampen er, å rettferdiggjøre seg selv for dette, og bli noe annet enn hva man faktisk er.
Men nå skal du høre, du Jesu venn, som lider; - her er noen som er brakt inn i et helt nytt forhold til dette, i Guds øyne; - det er de som i sin nød har tatt sin tilflukt til til Jesus. De blir betraktet som om det ikke lenger er de som gjør det, - men blir angrepet av en fiende som har okkupert dem. Paulus beskriver dette slik: "Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg" (Rom. 7,17).
Ser du hva som har skjedd? - nå er ikke Paulus lenger noen synder, for Paulus' liv er Kristus, - nå er synden noe som bor i ham, - en fremmed gjest, som egentlig ikke har noe der å gjøre mer, og som han derfor skal skilles ifra, når han engang går her ifra.
Tror du synden bor i Paulus, der han er nå? - der han vandrer sammen med Herren? Så klart ikke! Men sånn var Paulus allerede her på jord, som han nå er i himmelen - han var det i Kristus!
Når skal vi begynne å tro Guds ord? - ikke bare omgås det, men tro det!

Du som er plaget, du som gjerne vil leve for Jesus, - et rent liv, - men som opplever at synden forderver alt for deg; - hør hvordan de i eldre tid beskrev den frelsende tro: Å komme til Jesus med sin synd!
Altså ikke å ta kampen opp selv, - heller ikke forsøke å glatte over, unnskylde og ufarliggjøre, - men, "se her, Jesus, hva jeg har å bære på, - hva jeg har å slite med, - takk at du kjenner det alt, og takk at du har båret det alt! - det er synden som bor i meg og som jeg etter mitt nye menneske, så gjerne ville være kvitt."
Disse beskrives som utsatt for undertrykkelse og vold, - selv er de helt frikjent for dette! - og deres blod skal være dyrt i Hans øyne (v.14). Kan du ta det til deg?

"Hans navn skal bli til evig tid. Så lenge solen skinner, skal Hans navn skyte friske skudd. De skal velsigne seg ved Ham, og alle hedninger skal prise Ham salig" (v.17). Ja, hvem ellers? Hvem andre er blitt oss til frelse? - hvem andre holder ut med oss, dag etter dag? - hvem andres barmhjertighet er ny hver morgen? - hvem andre har et slikt hjerte for syndere og en slik nåde? - la meg nå endelig få høre om det, i tilfelle du skulle kjenne til noen.

Og denne som altså steg ned, for å gå inn i et slikt fattigmannshus som det vårt hjerte er - en røverhule, - gikk inn dit for å gjøre alle ting nye, - det er altså Han som hersker fra hav til hav, Kongenes konge og Herrenes herre! - kan du fatte det! - Nei, men du kan komme til tro på det, om du leser og hører Guds ord, - for det er Sannheten!

Jeg begynte med å si, at denne konge er merkelig, og du må vel si deg enig i det! - Han den mektigste, gjør seg til den minste, til alles tjener og trell; - og det er slik Han møter deg også her og nå: Det er ikke Han som trenger din tjeneste, det er du som trenger Hans.

"For så sier Den Høye, Den Opphøyede, Han som troner for evig, Han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg," - ja, dette er Hans adresse! - men tenk om det nå var Hans eneste adresse! - hvem kunne da bli frelst? - hvem kunne da nå opp? - men her kommer guds skje lov mer! - "og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende" (Jes. 57,15). Bank nå på, der Han er å finne!

Det var en som var villig å dø i mitt sted,
For at jeg skulle leve ved Ham.
Ja, til korset Han gikk hvor Han kjøpte meg fred,
Da Han sonet min synd, det Guds Lam.

E.K.