I
den siste tid Jes.
2, 2 - 5
2. Det skal skje
i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen
av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme
til det. 3. Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens
berg, til Jakobs Guds hus, så Han kan lære oss sine veier, og vi vandre på Hans
stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. 4. Han skal dømme
mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag. De skal smi sine sverd
om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte
sverd mot et annet, og de skal ikke lenger lære å føre krig. 5. Jakobs hus! Kom,
la oss vandre i Herrens lys!
Det er mye som er dunkelt for oss, når det gjelder de siste tider,
- ja, jeg tror til og med at det er ting der, som ennå ikke er åpenbart for noe
menneske, - ting som vi først skal forstå fullt ut, når det skjer.
Som Herren
sier til Daniel, ved et tilfelle: "Og du, Daniel: Gjem disse ord og forsegl
boken inntil endens tid. Gå bort, Daniel! For disse ord skal være skjult og forseglet
inntil endens tid" (Dan. 12,4a og 9). Og da
står det videre om, at de forstandige skal forstå det, (v.10b),
og de forstandige, det er de som vandrer i Herrens lys.
Dette
vil bli en tid, da det menneskelige hovmod vil nå sitt høydepunkt; - for, også
ifølge Daniels bok: "mange skal fare omkring, og kunnskapen skal bli stor"
(12,4b). En god beskrivelse av vår tid dette, - enorm
reisevirksomhet - ja, det er blitt en hel industri! - og stor kunnskap, - og som
Paulus skriver: "Kunnskapen oppblåser" (1 Kor. 8,1).
For å si det enkelt: Vi tror at vi er noe stort, fordi vi vet så mye! Men vi trenger
jo bare å løfte blikket en smule, og se oss omkring i verden, så bør vi se, at
vi ikke har så stor grunn til å briske oss; - vår kunnskap har jo brakt oss til
randen av stupet; - vi har jo altså nådd randen av undergang for hele denne vår
klode, til tross for vår kunnskap og p.g.a. vår kunnskap.
Men
fordi vi nå engang er slik, så sier de fleste: La oss vandre i vårt eget
lys! - la oss løse problemene ut ifra den kunnskap vi sitter inne med!
- det er jo ingen Gud, og det er jo ikke noe Guds lys!
Her må du stanse opp
og tenke over, hvor du befinner deg hen, i forhold til dette, - hvilket
lys er bestemmende for ditt liv? - hvilket lys søker du? Er det Herrens lys, så
skal du være klar over, at til mer hovmodet p.g.a. eget lys øker iblant folk,
til mer forsmedelig vil det bli, å vandre i Herrens lys. Det ser du allerede i
dag, langt inn i den troende forsamling, - hevder du å tro Guds ord som det står,
så får du snart høre: Vi må jo være fornuftige! Ser du? - vår fornuft,
eller vårt lys, for å bli i bildet, settes over Herrens lys. Mennesket setter
seg over Gud, helt i samsvar med syndefallet, hvor mennesket falt for denne fristelse:
"Dere vil bli slik som Gud" (1
Mos. 3.).
Vi vet hvem som
sto bak dette fallet, - og når Antikrist kommer, så er det nettopp dette som skal
være særkjenne på ham, - han som kalles djevelens og avgrunnens sønn, - at "han
står imot og opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter
seg i Guds tempel og utgir seg selv for å være Gud" (2
Tess.2,4).
Du ser at dette
frafallet fra Gud, og denne selvopphøyelsen, topper seg i ham.
Men det må
nødt til å ha gått noe foran dette, - han kunne ikke ha steget frem i enhver tid,
og fått anerkjennelse for en slik selvopphøyelse; - og hva som har gått foran,
det er ikke dunkelt i Guds ord, det har Paulus sagt like ut til oss: "Først
må frafallet komme!" (1 Tess. 2,3).
Han kommer altså på frafallets bølge; - da er tiden moden, - da kan han stå frem;
for mørket er blitt mørkt nok! Som en har sagt: Når mørket blir mørkt nok, så
stiger det frem i lyset.
Hva skal vi tenke om dette i vår tid? - er dette
den tid, da den forseglede boken begynner å åpne seg for de som vandrer i Herrens
lys, - dvs. de forstandige? Da er det i tilfelle endens tid, i høyeste grad, vi
lever i.
Men vi skal merke oss, hva som også ble sagt til Daniel, nemlig at
de uforstandige, det vil da si dem som har forkastet Herrens lys, og valgt
sitt eget, - de skal ikke forstå det. De skal leve som før, og ikke forstå
hva som foregår, før dagen plutselig er over dem, - i beste fall, så aner
de hva som er på gang, - men ikke slik, at det driver dem til omvendelse, til
å søke Gud, - nei, de klamrer seg til det som er her på jord, og håper i det lengste,
at menneskets egne evner og kunnskap skal frelse dem. Det
er ingen tvil, når du ser i Guds ord, at dette menneskets hovmod skal komme til
å møte et fjell, som blir for høyt å klatre for det - det skal "møte veggen,"
som det heter, - det skal gå på et totalt nederlag og bli fullstendig knust.
Vi ser det også i teksten her: "Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet
der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over
alle høyder" (v.2a),
- og lenger ute i samme kapittel hos Jesaja, leser vi: "Menneskets stolte
øyne blir ydmyket. Mennenes stolthet blir bøyd, og Herren alene er høy på den
dag" (Jes. 2,11).
Og så leser vi hos Daniel, om disse to rikene som står hverandre imot, - Guds
rike og verdens rike: "Mens du stod og så på, ble en stein revet løs, men
ikke med hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire,
og knuste dem. Da knustes på én gang både jernet og leiren, kobberet, sølvet og
gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, vinden tok det så det
ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet billedstøtten, ble til et stort
fjell som fylte hele jorden" (Dan.
2,34-35). "...så det ikke
fantes spor etter det!" Da er det ikke mye igjen av det, - nei, ikke noe! Mye
er dunkelt for oss, når det gjelder de siste ting, som nevnt, - men én ting er
ikke dunkel, - at Herren fører sitt rike frem til seier, og at Han forblir sittende
på tronen. Det er sagt oss så klart, at vi ikke skal ha grunn til å tvile på det,
om vi ser etter i Guds ord, - dvs. vandrer i Herrens lys, og ikke dømmer
etter det som våre øyne ser i denne verden. Når
vi ser på denne teksten her hos Jesaja, så er det to syner som stiger frem for
en, - nemlig dette, at i en viss forstand, så har dette allerede skjedd, i og
med Jesus Kristus, evangeliets lys, verdens lys, som nettopp er utgått fra Sion
og Jerusalem i to tusen år nå, og hedningefolk har strømmet til dette lyset, -
og de som har tatt imot det i sitt hjerte, de har nettopp smidd sine sverd og
spyd om til nyttige redskap; - det fører til fred mellom Gud og mennesker, det
fører til fred i mennesker, mellom mennesker og dermed også fred mellom nasjoner.
Vi må altså vokte oss, at vi ikke gjør som jødene gjorde i forbindelse med Messias'
komme, - de tenkte det skulle være et ytre rike i verden, og så kjente de Ham
ikke, Han som sto midt iblant dem og sa: "Mitt rike er ikke av denne verden!"
Men det kan også være tale om en bestemt tid på jord, som ennå ikke er kommet,
en tid etter at menneskets hovmod ligger med brukket rygg, da mennesket
på en særskilt måte skal søke Gud, - en spesiell innhøstningstid m.a.o., - men
jeg tror det er direkte farlig å være for bombastisk, når det gjelder disse tekstene.
Det spørs om ikke det nettopp viser, at vi ikke vandrer i Herrens lys,
men vårt eget.
Det som virkelig betyr noe i denne sammenheng, det er at vi
får festet blikket på hvem som vil bli stående igjen som seierherre til slutt,
- og enda mer, at vi får øynene opp for hva - eller rettere hvem - Herrens
lys er, og at vi virkelig vandrer i det.
"Det sanne lys, som opplyser
hvert menneske, var i ferd med å komme til verden," sier Johannes i forbindelse
med Jesu komme til verden (Joh. 1,9),
og som Jesus selv sier: "Jeg er verdens lys!" (Joh.
8,12).
Så du trenger altså
ikke å vente på det, - fra Guds side er det sendt deg, og gitt deg, og det åpner
også for oss det alvorlige i denne saken; - at du er uten unnskyldning, dersom
du forblir i mørket; - for lyset er kommet til verden!
Og ta nå "ett
skritt frem," og still deg i lyset, du som hevder at du ønsker å nå himmel
og salighet, idet du hører Jesu ord, og anvender dem på deg selv: "Og dette
er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor
lyset, for deres gjerninger var onde. For hver den som gjør det onde, hater lyset
og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. Men den
som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart,
for de er gjort i Gud" (Joh. 3,19-21).
Hvor står du i forhold til dette? - elsker du lyset? - eller skyr du det? Elske
er et ganske så sterkt uttrykk, ikke sant? - og her står det altså mellom to ting:
enten så elsker du lyset eller så elsker du mørket! Det er Skriftens
vitnesbyrd om det - og det er jo ingen grunn til, at du ikke skulle vite hvor
du selv befinner deg, der du sitter nå! - er det noe et menneske iallfall ikke
er i tvil om, så er det om hvem det elsker! Iallfall så er lengten der:
å Jesus, om jeg bare kunne komme nærmere deg! - lære deg mer å kjenne!
Ikke alt dette med nådegaver og åndelige opplevelser av alle slag, - det søker
hedningene i sine religioner også, - men: Jesus! - livets lys!
Og, om du ikke har dette, ja, så har du noe å be Ham om iallfall; - nemlig at
fredsfyrsten må få ta over for ditt hjerte, - Han som smir våpen om til nyttige
redskap. "Jakobs hus!
Kom, la oss vandre i Herrens lys!" . Kom,
Frelsar, kom inn
Og lys du din fred i vårt hjarta og sinn!
Ja, tolk med
din kjærleik det levande ord,
Så vert denne staden ein himmel på jord!
Då livet til kvardags får helgedagsskrud
I møte med Gud. E.K. |