Hans bolig i oss

Ap.gj. 1, 1 - 11

1. Den første bok skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære, 2. inntil den dag da Han ble tatt opp til himmelen, etter at Han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine befalinger til de apostler Han hadde utvalgt. 3. For dem fremstilte Han seg levende med mange beviser, etter at Han hadde lidt. I førti dager viste Han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til. 4. Da Han var sammen med dem, bød Han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, det som, sa Han, dere har hørt om av meg.5. For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter. 6. De som nå var kommet sammen, spurte Ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel? 7. Han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt. 8. Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. 9. Da Han hadde sagt dette, ble Han løftet opp mens de så på, og en sky tok Ham bort fra deres øyne. 10. Mens de stod der og stirret opp mot himmelen idet Han fór bort, se, da stod to menn i hvite klær hos dem, 11. og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så Ham fare opp til himmelen!

Jesu avskjedstale til sine disipler, - og igjen overøser Han sine fattige og hjelpeløse venner med rike løfter.
De skal få, fra himmelen, alt de trenger til. De skal slippe å bekymre seg. Det gjelder også oss.
Men nå er nå engang mennesket innbitt skeptisk og vantro overfor alt som har med Gud å gjøre - om det så får se all slags tegn og undere, og Guds direkte inngripen, kombinert med Herrens direkte løfter. Noe vi ser bl.a. under israelsfolkets vandring fra Egypt til Kana'an, og ikke mindre under Jesu liv her på jord. Derfor ville Jesus gi oss en talsmann - en som på en særlig måte skulle være tilstedeværende i våre hjerter - Den Hellige Ånd - som skal lære oss alle ting, og minne oss om alt det som Han (Jesus) har sagt oss (Joh. 14,26).
Han skal altså levendegjøre Jesu ord i våre hjerter. Det er kraften fra det høye.

Vi må prøve å si noe om hva dette egentlig er tale om, for om mulig å unngå all den svermeriske åndsdåpsforkynnelse vi er gjenstand for i dag.

Den Hellige Ånd er sannhetens Ånd (se bl.a. Joh. 14,17), og lengter etter dette ene, å føre oss villfarne mennesker ut av løgnene og inn i Sannheten - ut av mørket og inn i Lyset. Som Jesus sier: "Han skal herliggjøre meg" (Joh. 16,14).
Den falske åndsdåpstale deler den treenige Gud slik, at et menneske kan ha f.eks. den annen person (Sønnen) i guddommen, men uten dermed å ha den tredje person (Den Hellige Ånd).
Men det dette jo dreier seg om, er at Gud - den treenige Gud - tar bolig hos mennesket på en helt ny måte.
Vi skal bare nevne noen skriftsteder til en bekreftelse av dette. Først: "Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter" (Gal. 4,6).
I Joh. 14, hvor Jesus lover å sende dem sannhetens Ånd, avslutter Han med å si: "Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere" (v.18). Og lenger ute i samme kapittel (v.23) sier Han: "Om noen elsker meg, da holder (tar vare på) han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham."
Det var denne adgang for Guds hellige Ånd Jesus ryddet vei for, inn i menneskets hjerte, idet Han ved troen renset det (Ap.gj. 15,9). Og troen på hva? På Lammets blod som renser oss fra all synd!
Nå bor - ufattelige sannhet - Gud, med hele sin fylde i den troendes hjerte, og den troende bor i Gud - er skjult med Kristus i Gud, som Skriften uttrykker det (Kol. 3,3), dvs. at Gud nå bor hos mennesket - i mennesket - på en helt ny måte, ja, Skriften taler om at Han nå bygger seg et tempel, et åndelig hus - dvs. en bolig - av levende steiner, hvilket vil si, mennesker - menneskehjerter (1 Pet. 2,5).

Han (Den Hellige Ånd) skal anvende vitnesbyrdet om Jesus, og ved det skal Han vinne (rense seg) adgang i stadig nye hjerter overalt hvor dette vitnesbyrdet får adgang, dvs. over alt hvor det får virke tro.
Vi har et klart eksempel på dette i Ap.gj. 10, hvor Peter taler i hedningen Kornelius' hus, og der leser vi: "Han (Jesus) gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på Ham, får syndenes forlatelse ved Hans navn. Mens Peter ennå talte disse ord falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet" (v.43-44).
Hør du nå! Han vil så gjerne at du skal lære sannheten å kjenne, og ikke fare vill - for sannheten frigjør, ja, gjør virkelig fri (Joh. 8,32 og 36).
Svar nå! - er dette nok for deg?
Skriften taler om en død tro på Jesus, i motsetning til en levende, men ikke at en kan eie Jesus uten også å eie Den Hellige Ånd.

Også i tidligere tider renset Ånden seg rom i enkeltes hjerter, ved troen på det kommende sonoffer. Vi ser at f.eks. David ber: "Ta ikke din Hellige Ånd fra meg" (Slm. 51,13). Han måtte jo da nødvendigvis ha Den Hellige Ånd, for å kunne bli fratatt den. Men ved profeten Joel taler Herren om en tid da Han vil utgyte sin Ånd over alt kjød (Joel 3,1), liten som stor. Det er hva Jesus taler om i teksten vår, - denne tid er nå kommet! Fra pinsefestens dag av faller Den Hellige Ånd på den som hører ordet - ordet om Jesus!

Hos Joel står det også skrevet: "For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap" (3,6). Dette synes å ha en dobbel betydning, da det tydeligvis sikter til det endelige oppgjøret med hedningfolkene som står Gud - og dermed også Israel - imot, men som vi ser, så har det også å gjøre med det som vår tekst vitner om: V.8.
Slik er det ofte i Guds ord. De skulle altså forkynne det frigjørende budskap om Jesus Kristus vår Herre.

V.3. Vitnesbyrdet om Jesu oppstandelse grunner seg for det første ikke på korte syner enkelte hadde, men "i førti dager viste Han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til." Altså i lengre perioder ad gangen. Og for det annet så var det heller ikke bare for en og annen, men helt opp til for mer enn fem hundre brødre på én gang," som han skriver Paulus (1 Kor. 15,6), hvorav de fleste fremdeles var i live, og altså kunne spørres.

V. 9 - 11. Han ble borte for dem i skyen, og Han skal komme (igjen) på himmelens skyer (Mt. 24,30), akkurat som englene her i teksten sier: "...skal komme igjen på samme måten som dere så Ham fare opp til himmelen" (v.11b).
Også Åp. 1,7 vitner om dette: "Se, Han kommer med skyene." Og så understreker de noe bestemt disse englene, idet de sier: "Denne Jesus" (v.11). M.a.o. denne Jesus som dere vandret sammen med her på jord, før og etter Hans oppstandelse, denne Jesus som dere nå så bli tatt opp til himmelen, denne Jesus er det som skal komme igjen. For de visste - og som Jesus også hadde forutsagt sine disipler, og oss alle - at det skulle fremstå mange falske profeter og mange falske Messias'er som skulle si: "Se, Han er ute i ørkenen," eller, "se, Han er inne i rommene der inne", eller, "se, her er Messias, eller der" (Mt. 24), ja, noen hevder også at Jesu komme har skjedd allerede, usynlig. Da er v.11 i teksten vår til god hjelp for oss.

Det jeg har prøvd å peke på her, er dette ufattelig store - at den treenige Gud selv vil ta bolig i ditt hjerte, og bli hos deg i all evighet. Han har renset seg vei til det ved sitt eget blod. Så har Gud elsket - deg! La ingen forkludre det for deg!
"Hør! så skal deres sjel leve," sier Han ved profeten (Jes. 55,3), og hva du skal høre, hørte vi Peter forkynne i Kornelius' hus.

"Vi vet at Guds Sønn er kommet, og Han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i Hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv. Mine barn, ta dere i vare for avgudene!" (1 Joh. 5,20-21).

Kom til oss, du himmelske due,
Du milde Guds Ånd, kom her ned,
Så klart vi i Skriften kan skue:
At Kristus for syndere led.

E.K.