Jesus er Herre!

Salme 2, 1 - 12

1. Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? 2. Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot Hans salvede: 3. La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! 4. Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. 5. Så taler Han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder Han dem: 6. Det er jo jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg. 7. Jeg vil kunngjøre det som er fastsatt. Herren sa til meg: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag! 8. Begjær av meg, så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie. 9. Du skal knuse dem med jernstav, som en pottemakers leirkar skal du slå dem i stykker. 10. Og nå, dere konger! Gå viselig fram! La dere advare, dere herskere på jorden! 11. Tjen Herren med frykt, og juble med beven! 12. Kyss* (hyld) Sønnen, for at Han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien! For snart kunne Hans vrede bli opptent. Salige er alle som tar sin tilflukt til Ham.

Kan denne salmen oppleves mer aktuell enn nettopp i våre dager? - er det ikke nettopp dette som nærmest roper imot oss fra alle hold i dag: "La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!" (v.3). M.a.o.: Vi vil leve fritt etter vår natur! - vi vil gjøre det vi selv har lyst til! - vi vil styre oss selv, og ikke ha noe eller noen over oss, annet enn hva vi selv velger!
Det er det naturlige menneske i sitt gudsopprør! Slik har det vært fra fallets dag av, da dette fiendskapet kom inn i mennesket, - men det er forutsagt en tid i historien, da dette skal slå ut i full blomst, da ikke noe skal hindre det i å utfolde seg, da mennesket m.a.o. ikke lenger skal skamme seg, men heller rose seg av dette opprør. Vi kan med god grunn spørre om det er dette vi nå ser utfolde seg like for våre øyne i dag.

"Sivilisasjonen" som mennesket til enhver tid har rost seg selv av, er av mange beskrevet som en tynn, skjør hinne, som holder menneskets sanne natur på plass, - men av og til slår det sprekker i denne hinnen, og da ser vi hva som ligger og ulmer like under overflaten. Det er jo bemerkelsesverdig at noen av de verste grusomheter som har skjedd i menneskets historie, har skjedd nettopp der hvor sivilisasjonen var kommet lengst, - og det også i nyere tid.
Vi skal være klar over, at dette gudshatet som vi ser i denne salmen, det ligger også slik, like under overflaten til enhver tid, - det er alene Gud som har holdt dette i sjakk. Som Luther uttrykker det i sangen: Var Gud ei med oss denne tid: "Ja, hadde Herren latt det skje, Så hadde de i vrede Med hælen trådt oss alle ned Og slukt enhver på stedet. Da hadde vannets ville foss Og flommen veltet over oss, Da gikk vi alle under."
Den som tror at de ugjenfødte, - hvem de så er, - er blitt mer "siviliserte" i dag, de kan komme til å få seg en overraskelse!
Det som ligger i bunnen her og er den egentlige årsak til forfølgelse av de kristne, er det vi leser i denne salmen: "Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot Hans salvede" (v.2).
Det er Ham de ikke vil ha som Herre over seg! - Han oppleves av det ufrelste menneske som en som legger bånd på oss. Legg merke til kritikken av kristendommen og den bibelske sannhet om mennesket i dag: Den fordømmer oss! - Den fornedrer mennesket! - Den legger begrensninger på oss! - Den får oss til å føle oss ynkelige og uverdige! osv. Det er gudsfiendskapet i mennesket, som kommer til uttrykk. Den egenrettferdige reaksjon på sannheten, at vi i virkeligheten er ynkelige, små og hjelpeløse syndere, som ikke kan løse oss selv fra et eneste bånd, men er tvunget til å leve ifølge det! - Det er vår "frihet!" Det er den frihet kongene og fyrstene, som vi leser om her, higer etter! Det som i virkeligheten er et sant slaveri!
Og denne begrensning på vår natur, og den fordømmelse som kommer fra Gud over det onde vi foretar oss, i tanke, ord og gjerning, det er som stadig ny brenne til denne ilden, som det kommer til utrykk i vers 1 i salmen, at hedningene larmer, og folkene grunner på!
Det er noe som rører seg i dypet dette, som en sa om det: Det sies at mennesket er godt på bunnen, men det er nettopp der det ikke er godt! - Og dette som da rører seg på bunnen det bryter ut i larm, et utrykk for vrede!

David, kong David, han som i den grad er et forbilde på Messias, - han måtte flere ganger oppleve dette angrep på den plass og den stilling Gud hadde satt ham i; - til og med fra sin egen sønn Absalom, og som vi leser om Abner, Sauls hærfører, han tok Sauls sønn Isboset og gjorde ham til konge, - midt imot Davids kongemakt (2 Sam. 2).
Men vi skal merke oss, at den kongemakt David hadde, den som var av Gud, den sørget også nettopp Gud for, at han fikk beholde! Om de var aldri så vrede på David, og ønsket å styrte ham, så var det en mur omkring David, som ingen kunne se med sine naturlige øyne, men som var mer ugjennombrytelig enn noen mur mennesker var i stand til å sette opp, - nemlig Guds velsignelse og beskyttelse!
Jeg sa: "- som ingen kunne se med sine naturlige øyne!" Men det finnes øyne som ser disse ting; - de må Herren gi deg! De får du ikke gjennom studier og kunnskapsøkning; - de må bli deg gitt! Jakob sier i sitt brev om dette: "Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud" og så begrunner han det "- for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse - og så skal han få den" (Jak. 1,5). - Villig og uten bebreidelse! - m.a.o.: - av nåde!
"Be, og du skal få!" - det er Jesu egne ord! (Joh. 16,24).

Så ser du, at det samme som skjedde i Davids tilfelle, det skjer også i Hans tilfelle som han var et forbilde på: Jesus! Det er satt opp en mur omkring Ham, som ingen av disse konger og fyrster kan stige over. "Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem!" (v.4).
"Så taler Han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder Han dem!" (v.5). - Han taler til dem, ser vi, og hva er det så Han sier? Han vender pekefingeren inn imot sitt eget bryst, og sier: "Det er jo jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!" (v.6).
Det er som om Han sier til disse frekke og freidige opprørerne: Har dere glemt hvem jeg er? - Jeg er Gud! - og det er Han jeg har innsatt dere angriper!
Ja, det er jo nettopp det som har skjedd med disse stakkarene; - de har glemt at Han er Gud!
Så hører vi plutselig Jesus tale til oss: "Jeg vil kunngjøre det som er fastsatt. Herren sa til meg: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag!" (v.7). Først kunngjør Han det som er fastsatt; - altså det Gud har besluttet, og som ingen kan forandre; - nemlig at Han er Guds Sønn, født og ikke skapt, som det heter i trosbekjennelsen.
Dette er også det som forfatteren av Hebreerbrevet referer til: "Slik gav heller ikke Kristus seg selv den ære å bli yppersteprest, men Han som sa til Ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag" (Hebr. 5,5). Det er jo nettopp, hva Jesus sier i denne salmen: "Jeg vil kunngjøre det som er fastsatt. Herren sa til meg!"
Han er det som har vært her på jord som menneske, etter Guds evige vilje, og Han er det de setter seg opp imot, også i dag: Guds egen Sønn!
Og hør da hvilket farlig prosjekt de da er i gang med: "Begjær av meg, så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie. Du skal knuse dem med jernstav, som en pottemakers leirkar skal du slå dem i stykker. Og nå, dere konger! Gå viselig fram! La dere advare, dere herskere på jorden! Tjen Herren med frykt, og juble med beven! Kyss* (hyld) Sønnen, for at Han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien! For snart kunne Hans vrede bli opptent" (v.8-12a).
Dette er tale i samsvar med de ord Jesus sa til oss, før Han forlot denne verden: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord!" (Mt. 28,18).
Det er altså Han som har makten, og mennesket kan bare drømme om å ta den fra Ham, - men det blir altså med drømmen, det blir en skrekkelig oppvåkning en dag!

Vi skal ta med oss et trøstens ord til slutt her, et ord som jeg må klynge meg til; - for dette at Han er en slik allmektig Gud, det er ingen trøstegrunn for meg i seg selv, det gjør i tilfelle bare min situasjon som naturlig menneske enda mer fortvilet! Vi står her overfor en person som er for oss helt ufattelig farlig! - det er hva vi så snart glemmer, om det da i det hele tatt er gått opp for oss! - en allmektig dommer, som helt konsekvent og uten forskjell dømmer mennesket! Hvor vil du hen da?
Men så står det, - det lukkes likesom opp en dør, en vei vi kan flykte fra dommen på: "Salige er alle som tar sin tilflukt til Ham!" (v.12b).
Han som står der for oss, som den allmektige dommer, for det er Jesus (les: Joh. 5,22), - Johannes falt på øya Patmos ned som død ved synet av Ham (Åp. 1,17), - Han er det også mulig å ta sin tilflukt til! Han åpenbarer altså noe for den som vender seg til Ham! Han er ikke bare den som av Faderen er overgitt hele dommen, - men Han er også den som ble sendt til verden, "ikke for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham!" (Joh. 3,17), - ja, nettopp ved Ham! Det var der på korset, Han vant sin endelige seier!: "Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da Han viste seg som seierherre over dem på korset!" (Kol. 2,15).
Han ser vel ikke mye ut som en seierherre der Han henger, - men så var det heller ikke seg selv Han skulle fri ut, men deg! Der "utslettet Han skyldbrevet mot deg, som var skrevet med bud, det som gikk deg imot. Det tok Han bort da Han naglet det til korset!" (Kol. 2,14). Og du vet, hvis det er på korset, da er det jo ikke lenger på deg!
Ser du! - du kan ta din tilflukt til Ham, også i dag! Salig er den som gjør det, står det i Guds salme her!

"Kyss* (hyld) Sønnen!" Salig er den som gjør det nå! - en dag skal alle, også Hans fiender måtte det, men det blir ingen salig dag for dem! Du som tror Herrens ord, hør en profeti, noe som en dag skal skje, for Han har fastsatt det: "Gud har høyt opphøyet Ham og gitt Ham det navn som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne" - ingen unntak! - "bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge" - ingen unntak!Flp 2, 9-11 - "skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære" (Fil. 2,9-11).

Om verden full av djevler var
Som ville oss oppsluke,
Vi frykter ei, vi med oss har
Den som Guds sverd kan bruke.
Er verdens fyrste vred
Og vil oss støte ned,
Han ingen ting formår,
Fordi alt dømt han går.
Et Guds ord kan ham binde.

E.K.