|
Syng en ny sang!
Salme 98, 1 - 9
1. En salme. Syng for Herren en ny sang!
For underfulle ting har Han gjort. Hans høyre hånd og Hans hellige
arm har fullført frelse. 2. Herren har kunngjort sin frelse, åpenbart
sin rettferdighet for hedningene. 3. Han har kommet i hu sin miskunnhet
og sin trofasthet mot Israels hus. Alle jordens ender har sett vår
Guds frelse. 4. Rop med glede for Herren, all jorden! Bryt ut i jubel
og lovsang! 5. Lovsyng Herren til sitar, til sitar og med sangens
røst, 6. til trompeter og basunens røst! Rop med fryd for kongens,
Herrens åsyn! 7. La havet bruse og alt det som fyller det, jorderike
og de som bor der! 8. La elvene klappe i hendene, la fjellene juble
alle sammen 9. for Herrens åsyn! For Han kommer for å dømme jorden.
Han skal dømme jorderike med rettferd og folkene med rettvishet.
Jeg vil fryde meg i ditt Ord! - eller: Jeg vil
fryde meg i din åpenbaring! - hvilket er det samme, - kunne
ha stått som en overskrift over denne salmen. Det er nemlig hva Bibelen,
Guds Ord, er, - en åpenbaring!
Der taler Herren til deg med ord du kan forstå, og ved hjelp av dem
gir Han deg del i sannheten, åpenbarer sin sannhet i ditt hjerte,
for å si det på en enkel og likefrem måte.
Slik skal du få forholde deg til Guds Ord, - det er ikke gitt for
at du gjennom studier skal lære å forstå de mange ting, men for at
Han skal få tale til deg i det dypeste, nemlig ditt hjerte, og få
gi deg del i sin vilje og sin kunnskap. Det er altså tale om en åpenbaring!
Dette er hva som har skjedd med salmisten her, han har fått se noe,
se inn i en virkelighet han ikke var kjent med før, altså noe helt
nytt! - derfor oppfordrer han også her til en ny sang! - en
man ikke var i stand til, og ikke er i stand, til å synge, uten å
ha fått del i denne Guds åpenbaring. Og som du ser er hele salmen
båret av en ånd som fryder seg inderlig, - han har funnet en skatt,
og frydetonen har sin grunn i, at han ser denne skatten som sin!
Det er hva Herren har åpenbart ham, og det er hva Herrens ord taler
til oss alle, om en skatt som er vår, - men har du sett det?
Dette er årsaken til fryde- og lovsangen! - her behøves ikke noen
maning ved hjelp av musikk og andre mennesker, som vi så (altfor)
ofte ser det i dag, - nei, her springer det hele ut av Herrens tale
til hjertet.
Og hva ser han så, denne jøden som har strevd under lovens tunge åk?
- for loven er i sannhet et tungt åk, for den som i sannhet går inn
for å gjøre den, og ikke bare har den til pynt, som et fint maleri
på veggen. Men hva ser han nå, han som hittil har arbeidet seg frem
på sin egen frelsesvei, så langt han kunne forstå og se? - jo, nå
ser han dette forunderlige, det som aldri opphører med å forundre
Guds folk, som heller ikke vil slutte å forundre dem i evigheten,
som vi kan se av åpenbaringsboken; nemlig, at Herren har gjort
underfulle ting! Hans høyre hånd og Hans hellige arm
har fullført frelse! (v.1).
Hør nå det, du som strever og har tungt å bære! - du som spør: Mon
jeg vil nå det skjønne land, som snubler gang på gang? Hans
høyre hånd og Hans hellige arm har fullført det! Hørte
du det? - Har du hørt det, slik at du i likhet med salmisten her,
har begynt å synge en ny sang, en frydesang og en lovsang! For det
du ikke kunne, det både kunne og ville Han! Det er mer enn en sangstrofe,
forstår du, - det er hentet like ut av Skriften: "Og fra alt
det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres
i Ham enhver som tror" (Ap.gj. 13,39).
Det er jo en Messiassalme
det vi har for oss her.
I Ham! - Herrens høyre hånd og hellige arm! - den Han nådde
helt hit ned til jord med, ja, mer enn det, ned i fortapelsens mørkeste
dyp, for å berge den mest ødelagte menneskesjel! Det finnes altså
ingen håpløse tilfeller! - Men dessverre, det finnes vantro! Vantro!
- dette forferdelige som kom inn ved fallet! - det i oss som sier
nei, når Guds ord sier ja, og ja, når Guds ord sier nei! - dette som
ikke vil tro, hva det hører!
Ikke dette altså, at du kan sitte på benken og du ville gjerne tro
det du hører og ta det til deg, så hjertet glødet, men du får det
ikke til, - nei, det er ikke vantro, - vantro er et bevisst opprør,
en bevisst avvisning av Guds ord! Men nå var salmisten, ved Guds ord
og Guds Ånd, satt fri fra begge disse plager, - både dette at han
ikke fikk til å tro og dette i ham som ikke ville tro!
- slangens hode var knust! - nå var sannheten gått opp for hans hjerte:
Herren har gjort underfulle ting for meg, ja, Herren har gjort alt
for meg, og jeg, jeg er fri! Syng en ny sang for Herren!
Hør hva han vitner her! - han så det allerede den gang: "Herren
har kunngjort sin frelse, åpenbart sin rettferdighet for hedningene!"
(v.2).
Du skal legge øret til forstår du, og så skal du høre hva som egentlig
blir sagt her: "Herren har kunngjort!" Hva? "Sin
frelse!" Men hvorfor jubler de da ikke alle? Det skal
du selv få lov til å svare på! "Herren har åpenbart!"
Hva? "Sin rettferdighet!" - og det endatil for hedningene!
- Men så de det? - nei, ikke engang de fleste i Israel så det! Men
det var både kunngjort og åpenbart! Hans rettferdighet, - som jo er
Herren selv i vårt sted! Stedfortrederen! Det er kunngjort og åpenbart!
- og det også i denne forsamling her og nå!
"Han har kommet i hu sin miskunnhet og sin trofasthet mot Israels
hus. Alle jordens ender har sett vår Guds frelse!" (v.3).
"Alle jordens ender har sett vår Guds frelse!" Vi får jo
trang til å rope da: Gud! - hvorfor ser de det da ikke? Hvorfor er
vi da så trege til å høre og tro!
Dette, Guds frelse, Guds rettferdighet, Guds miskunnhet og trofasthet,
er nå blitt malt for dine øyne som alt i din favør, - så vi kan trygt
si, at du har sett det, - men må altså allikevel spørre: Har du sett
det?
Du som sitter der og tenker og tror, at noe må da også bero på deg,
- det er jo miskunnhet som forkynnes deg! - det er jo det Herren
er, Han er miskunnelig og barmhjertig! Han kom jo ikke og pisket folket
ut av Egypt, nei, Han gikk selv både foran dem og bak dem! Han har
selv gått foran deg inn i selve helligdommen, så det er en banet vei
for deg helt inn til Faderen, - og Han er også den som vil gå bak
deg, om vi kan si det slik, og sørge for at du ikke blir liggende
igjen på veien. Du må bare la Han få ta seg av deg, og ikke finne
noen egen vei, hva den så måtte hete; - for veien heter: Jesus
alene! - helt frem.
Hør hva det skapte i salmisten, da han fikk se inn i dette, Herrens
underfulle ting: "Rop med glede for Herren, all jorden! Bryt
ut i jubel og lovsang! Lovsyng Herren til sitar, til sitar og med
sangens røst, til trompeter og basunens røst! Rop med fryd for kongens,
Herrens åsyn! La havet bruse og alt det som fyller det, jorderike
og de som bor der! La elvene klappe i hendene, la fjellene juble alle
sammen for Herrens åsyn!" (v.4-9a).
Det er som om det bare flyter over, ikke sant! Han finner knapt ord!
Det er som det sies i salme 23: "Mitt beger flyter over!"
Han gir også på slutten av salmen en begrunnelse for denne fryd: "For
Han kommer for å dømme jorden. Han skal dømme jorderike med rettferd
og folkene med rettvishet" (v.9b).
Du kjenner kanskje på frykt, når du hører om dette? - det er i tilfelle
fordi det er lovens Gud som står for deg; - men Han som kommer, det
er jo Han som ble synd for deg! - du som klynger deg til Jesus i all
din nød her, det er Han som kommer! Derfor ropte han med fryd,
salmisten her!
Men noe å ta med seg til slutt her; - da Herren gikk foran folket,
ved Moses, ut av Egypt, da var det også den mulighet til frelse fra
åket de fikk; - den som ikke gikk da, han ble stående igjen i Egypt!
Merk deg det! "I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke
deres hjerter!" (Hebr. 4,7; 3,7 og 3,14).
I dag! - om du ører! .
Hvem vil med til himmelriket?
Kom, for Jesus kaller nu!
Kom du arme, kom du rike,
Vend nu hjerte, sinn og hu
Fra den arme verden bort!
Tiden er heretter kort,
Her er mere å bestille
Enn med verdens lyst å spille.
E.K.
|