Et lys til åpenbaring!

Luk 2:32

   ... og et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel!

   Dette er jo et budskap, en tekst vi gjerne hører i julen – en juletekst med andre ord.
   Jesus har mange navn og betegnelser i Skriften, og her møter vi ett av dem. Et lys til åpenbaring! Det er ved Den Hellige Ånds lys over Jesu mange navn, at du lærer Herren - og Herrens frelse å kjenne. Lyset begynner å skinne, for deg! Jesu navn og Skriftens beskrivelser av Ham, er ikke lenger bare ord som går inn det ene øret og ut det andre, som vi kaller det – det vil si, en likegyldighet for deg, men det begynner å tale til deg og bli levende for deg, det vil si, at det får betydning for deg! Hva sier egentlig Skriften om Ham, og hvilken betydning har det for meg?
   Finnes det virkelig en person i denne vår tilværelse som har avgjørende betydning for mitt liv – ja, for min evige tilværelse? Da er det jo om å gjøre at jeg lærer Ham å kjenne, ikke sant? Og hva har Han gjort i min favør?

   Men dette går mange like forbi, og spør; hva vil Herren at vi skal gjøre? For kristendom er vel å gjøre noe eller å bli noe for Herren? Da har ikke Ordet nådd lenger enn til forstanden - det har ikke egentlig berørt deg! Nei, taler Skriften like ut, og hvor klart forkynnes ikke dette nettopp i julebudskapet? Kristendom er ikke et ord om våre gjerninger! Kristendom er et budskap om hva Gud har gjort og gitt. Han har sendt sin frelse til jord, i en person, Jesus Kristus.

   Men uten denne Åndens åpenbaring er det ingen som ser Guds rike. Derfor, rett din oppmerksomhet imot lyset, dersom du vil lære frelse å kjenne. Og lyset det er som kjent Jesus Kristus selv!
   Det står så fint om Guds nåde mot oss mennesker i Rom 10:20: «Og Jesaja drister seg til å si: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg.»
   Nei, ingen hedning spurte etter denne frelse, og heller ingen israelitt for den saks skyld, dette var nemlig hva som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, som vi hører av 1 Kor 2:9. Ingen kunne altså tenkt seg frem til, at vi skulle bli frelst på denne måten. Du må vel også gjøre noe, eller i det minste være på en spesiell måte?
   Nei, men den dette budskap ikke blir åpenbart for hjerte for, det er den som viser likegyldighet overfor det etter at Gud i sin nåde har gitt deg kunnskap om det! – da vil du aldri nå frem til kjennskap! Gud forbarmer seg over den som er i åndelig mørke, men ikke over den som forakter lyset!

   Hvem er Han så lys og frelse for? Jo, det står for hedninger (alle folkeslag utenfor Israel). Er du med her? Og videre (og her er først og fremst tale i åndelig betydning), for å åpne blindes øyne, føre de bundne ut av fangehullet, og føre dem som sitter i mørke, ut av fengslet, som profetert i Jes 42.
   Kjenner du deg som en av disse? - ja, så vitner Ordet, at Han er sendt fra himmelens Gud, nettopp for din skyld!

E.K.

   Hvorfor finnes det blinde øyne, bundethet, fangehull, mørke og fengsel? Jo, sier Ordet, på grunn av synden! Du befinner deg i dette misforholdet, og i dette manglende kjennskap til din egen Skaper på grunn av synden! Når en begynner å innse dette, da begynner også julebudskapet å få aktualitet for en, for det står om Ham, at da Han steg inn i verden, var det for at Han skulle frelse sitt folk fra deres synder. Det var derfor Han kom!
   Det var en engels åpenbaring til Josef i Matt 1:21 det.
   Så var det altså ikke på grunn av noe som helst strålende ved deg, som brakte Ham hit ned, men din synd! Han kunne jo ikke sitte rolig og se på at du gikk til grunne – for det er nettopp hva som vil skje, om du en dag skal møte Ham uten Jesus!

   Men du som er åpnet for dette budskapet om Sønnen, det Guds lam som bærer verdens synd, ingen synd kan lenger fordømme deg! Her ligger grunnen for de troendes fred. Han er blitt oss fred, idet Han har tatt på seg, og dermed bort fra Guds åsyn, alt som stengte oss ute. Idet Han tok synden bort, tok Han også syndens følger bort, nemlig at vi måtte stå utenfor Guds rike, i et misforhold til Ham.

   Ja, dette er når jeg har omvendt meg, og blitt troende tenker du kan hende? – og mye forkynnelse vil støtte deg i den villfarelsen, men nei, Gud forlikte verden med seg selv, leser vi i 2 Kor 5:19.

   Er jeg forlikt med Gud, jeg som har gått borte fra Ham, og levd for meg selv? Ja, i Kristus er Gud forlikt, før du vender om! Det er du som må la deg forlike! Dette er selve grunnen, klippen! - denne ufattelige Guds nåde før du vender om, at Han gav sin enbårne Sønn i ditt sted, og så meget mer nå når du har fått vende om til Ham, som apostelen forkynner deg i Rom 5:9-10.
   Ja, men det har vært så mye synd og svikt i mitt liv, etter at jeg er blitt en kristen! Hør du - var Han deg så nådig den gang du vandret i synden uten tanke på Ham, hvor meget mer nå, når synden er blitt synd for deg, og ved lovens dom driver deg til Ham og Hans sår! Han er rik nok for hver den som påkaller Ham, vitner Rom 10:12. Hver den! - både for den som er nær og for den som er langt borte! Her er ingen andre utenfor, enn de som velger det, og ikke vil tro Guds evangelium! Slik er det! Slik taler Ordet om det! Hvordan skulle ellers din fred bestå, hvordan skulle det ellers være en evig fred, dersom den skulle være grunnet på hvorvidt det lyktes for deg? Nei, Han er vår fred!

   Måtte dette julebudskapet få bli deg et riktig juleevangelium! De fleste går nemlig dette lukt forbi, også av dem som fyller kirkene i de dager, dessverre! Men fra Herrens side, står det ennå fast; et lys til åpenbaring for hedningene! Det er Guds eget budskap til oss!