Hans gjerninger!

Sal 104:24-35

   24 Herre, hvor mange dine gjerninger er! Alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du har skapt. 25 Der er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store. 26 Der går skipene. Der er Leviatan, som du skapte til å leke seg der. 27 Alle venter de på deg, at du skal gi dem mat i rett tid. 28 Du gir dem, de sanker. Du åpner din hånd, de mettes med det gode. 29 Du skjuler ditt ansikt, de forferdes. Du drar tilbake deres livsånde, de dør og vender tilbake til støv. 30 Du sender din Ånd ut, de blir skapt, du gjør jordens skikkelse ny igjen. 31 Må Herrens ære vare ved til evig tid! Herren glede seg i sine gjerninger! 32 Han ser på jorden, og den bever. Han rører ved fjellene, og de ryker. 33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever, jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til. 34 Måtte min tale være til behag for Ham! Jeg vil glede meg i Herren! 35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke finnes mer! Min sjel, lov Herren! Halleluja!

   Herre, hvor mange dine gjerninger er! – slik begynner denne teksten vår. Salmisten er opptatt av Hans gjerninger, og det kan en ofte savne iblant oss. Ikke våre gjerninger – den enkeltes – og heller ikke menighetens gjerninger, den virksomhet som så mange er opptatt av, men Herrens gjerninger, og da fremfor alt de gjerninger Han gjorde i vår favør, det som gjør at du og jeg i det hele tatt kan kalle oss kristne, det er ene og alene en følge av Hans gjerninger.
   Det vil altså da si at din frelse ikke har den minste grunn i noe fra din side, men har ene og alene sin grunn i Hans gjerninger! Ja, men vi må jo ville, blir det gjerne sagt da. Vi må jo si ja, er det mest vanlige uttrykk for denne egne gjerning, vi mener vi må ha med. Hva er det som gjør at du er så opptatt av det? – skyldes det en alvorlig brist i erkjennelsen? Du har vel lest og kanskje også hørt hva som står i 1 Tim 2:4: «Han (d.e. Herren) som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.» Det er altså noe som heter sannhets erkjennelse, som noen da har del i og blir frelst. De går nettopp som en frukt av enne erkjennelse på den smale vei gjennom den trange port – ja, de bevares på denne vei, som en følge av sann erkjennelse.
   Men vi hører også om noen som er uten denne erkjennelse, blant annet i 2 Tim 3:7, hører vi om noen «som alltid vil lære, men aldri kan komme til sannhets erkjennelse.»
   - alltid vil lære! Det skal de ha, men det forteller oss også at man kan ha stor kunnskap, uten dermed å ha kommet til sannhets erkjennelse. Disse er det flest av ifølge Jesu ord i Matt 7:13: «For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.»
   Ser du hva denne mangel på sann erkjennelse fører til? – det fører i fortapelse! Er den da viktig, må vi spørre?
   Hvordan kan du bygge noe som helst på ditt eget, om det så bare er et ja til Jesus, dersom du har del i denne erkjennelse, som forteller deg, slik som Ef 2:1, at du i utgangspunktet var død ved dine overtredelser og synder? Død! Få en død til å velge noe som helst! Resultatet er opplagt, ikke sant?

   Nå skal jeg spørre deg om noe, min venn: Du hørte om disse Guds mektige gjerninger i teksten vi leste – disse skaperakter, og da vil jeg spørre deg: Hvor var du da Han gjorde dette? Og enn mer – var du med på det? – og er det noe du må sitte her inne i salen og prøve å tro, og si ja til? Blir det til da? Nei, du kan bare gå på utsiden her, så ser du det overalt! Det står ferdig, uten ditt bidrag. Det er Hans gjerninger du ser! Det var disse, Hans gjerninger, salmisten ville lovsynge og glede seg i!
   Hva ser du når du følger Jesu liv her på jord, fra unnfangelse til korsets død? – er det dine gjerninger? – nei, det er jo kun Hans gjerninger! Da er det vel også de du vil lovsynge og glede deg i, for de ble gjort for deg, og ikke ditt ja! Jeg håper det vil falme og visne for deg, så du kan glede deg i Hans gjerninger alene! Det står jo ferdig for deg akkurat som det skapte gjør det! Du kan bare si takk! Er du kommet til sannhets erkjennelse? Frelsen er ikke noe du skal oppnå, det er noe som er oppnådd, men det er i en stedfortreder!
   Da skjer det, at du ønsker å opphøye Hans navn – ikke ditt eget, ikke et kirkesamfunn eller organisasjon, men Hans alene, som vi ber i Fader vår - Helliget vorde ditt navn! – eller som salmisten ber her – vers 31: «Må Herrens ære vare ved til evig tid!»

E.K.

   Så leser vi om det skapte: «Alle venter de på deg, at du skal gi dem mat i rett tid. Du gir dem, de sanker. Du åpner din hånd, de mettes med det gode.»
   De forventer det av Ham som skapte dem! Slik også med oss som har mottatt Hans Ånd – vi forventer alt i vårt kristenliv av Ham! Som apostelen så frimodig vitner om det i Fil 1:6: «Og jeg er fullt viss på dette at Han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.»
   Forventer du alt av Ham, da må det jo være nåde – forventer du ut fra noe du finner hos deg selv, da er det lønn! Han er trofast kan du lese i 2 Tim 2:13, selv vi er troløse, for Han kan ikke fornekte seg selv! Han har bundet seg til sitt ord – den frelse Han har fullbrakt vil Han aldri gjøre om!

   Men så leser vi noe her i salmen som kan få en til å stanse opp – etter alt det fine vi leser om Hans gjerninger, står det nærmest plutselig i det siste verset: «Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke finnes mer!» (v.35a).
   Denne delen av teksten, halvdelen av vers 35, har de hoppet over der denne teksten er satt opp i kirkeårets tekster. Det taler vel for seg!
   Ja, det kan vi jo for så vidt slutte oss til – verden hadde vært et atskillig bedre sted, om det ikke hadde fantes syndere og ugudelige! En verden uten synd, hvem kunne ikke ønske seg det? Det kan vi vel alle utbryte Halleluja til! Men nå er jo saken den, at vi alle er syndere ifølge Guds ord, vi er alle som en underlagt synden! – hva da?
   Nå skal du høre! – Hvordan utryddet Gud synd og ugudelighet på jord? Jo, Han la det på sin Sønn, og naglet det til korsets tre!
   Er du klar over det, at synden er tatt bort? Har du ikke hørt døperens vitnesbyrd om Jesus: Se der Guds lam som bærer verdens synd? Men ligger det på Ham, da ligger det jo ikke lenger på meg! – ligger det på Ham, da ligger det jo ikke lenger på verden! Det er det veldige evangelium, om Jesus Kristus! Å komme til erkjennelse av det fører til ett av to – enten vender Gud deg om til seg ved å åpenbare deg dette, eller du står imot og vender ryggen til det! Men det var ferdig også for den som vender ryggen til det!

   Så er jeg altså ikke lenger en synder – men da ikke ved at det nå ikke bor synd i meg, men ved at den ikke lenger er til for Ham jeg skal stå til regnskap for, for Han la den på sin Sønn og tok den bort fra meg, som jeg kan lese i Sal 103:12: «Så langt som øst er fra vest, lar Han våre misgjerninger være» - og så må du gjerne spisse øret til å høre! «-langt fra oss.»
   Fra oss! Så langt som øst er fra vest! Det er jo uendelig! Men slik har altså Gud – kan du si, utryddet meg som synder og ugudelig, og slik har Han oppreist meg til rettferdighet og hellighet, slik som vi leser om Jesu oppstandelse fra de døde i Rom 4:25: «-han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.»
   I Ham skapte Gud alt på ny!

   Så håper jeg du kan gå glad herfra nå!: «Min synd har Han sonet og gjelden betalt, Han gav meg seg selv, og nå eier jeg alt.» Alt!