Det er så snart når vi leser Guds ord, at vi går glipp av hva som virkelig står der – det blir ofte hva vi må kalle skumlest selv i de tilfeller hvor vi går inn for å forstå hva som forkynnes oss. Hva kan det ha seg? Jo, vi får et svar i det som står i Sal 119:130: «Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand.» Når de åpner seg! – ikke når du får åpnet dem, for det er ikke mulig for et menneske å åpne et eneste Guds ord. Jo, du kan komme et stykke på vei ved høy intelligens, men det blir sittende i forstanden, og derfor får vi denne utbredte intellektualismen iblant oss – forkynnere og lærere som mener de har forstått, eller skal vi heller si forstått seg på Guds ord, men det har altså ikke nådd lenger enn til hodet, fordi det ikke er åpenbart, opplyst, ved Den Hellige Ånd!
   De gamle, som vi gjerne kaller dem, talte om en tro som satt så og så mange centimeter for høyt oppe – den hadde ikke flyttet ned i hjertet!
   Dette har ikke minst sin årsak i hva Maria røper i sin lovsang i Luk 1:53: «Hungrende mettet Han med gode gaver, men rikfolk sendte Han tomhendte bort.»
   Et betimelig spørsmål i denne sammenheng: Kommer du som en hungrende til Guds ord? Det vil si, en som er smertelig klar over at her vil jeg ikke kunne ta meg rette, men går tomhendt bort om jeg ikke får det – får det av nåde!
   Gud elsker å mette slike fattige og hungrende, men vi vil helst ikke være det – ikke være så avkledd vårt eget! Men Gud er de elendiges og fattiges Gud. Ikke så at Han ikke også gjerne vil nå de rike, det vil si de selvopphøyde, men da må Han først fornedre dem! Og det høres jo forstemmende ut, som om Han dukker deg i søla – men nei, det går til på den måten at Han rett og slett åpenbarer deg sannheten. At du ser hvor liten du er i møte med Ham og det som har med Ham å gjøre, det vil si, hvor dypt fallet er i deg – du er naken og blind. Det er vi alle i utgangspunktet, men vi trodde vi var mer inntil Han lot sitt lys skinne!
   Da vitner vi med David i Sal 36:10: «For hos deg er livets kilde.» -Hos deg! – «I ditt lys ser vi lys.» Og som salmisten også vitner i Sal 119:67: «Før jeg ble ydmyket, fór jeg vill, men nå holder jeg ditt ord.»
   Er du villig til å la deg ydmyke av sannheten? En skulle jo tenke at det skulle følge et stort JA på det spørsmålet – vi vil jo gjerne se oss selv som sannhetssøkende – men den gang ei, hør hva Jesus åpenbarer om dette i møtet med jødene i Joh 8:45: «Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke.»

E.K.

   Nettopp fordi Han sa dem sannheten, trodde de Ham ikke! Sannheten er skjult for oss i utgangspunktet! Vi har feil tanker om oss selv og våre forutsetninger!
   Kanskje er du en av dem som tenker – jeg forstår så lite av Guds ord, det er så mange som er så flinke, kan vitne og tale osv., men jeg – nei, er jeg en kristen i det hele tatt? Hør du, det er slike som deg Herren vil ha, du kan stole på at Han vil bære deg helt hjem, ikke fordi du forstår så mye, men fordi du kan legge hjertet i denne sangstrofen: «Nei, for all den ting jeg visst kan jeg ei min Jesus miste!» Du er rik nok for himmelen!

   Hør nå hvordan teksten vår begynte – vers 1: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord.»
   Hørte du det? Det er altså en apostel som taler til deg her, og vitner: Jeg så! Han så noe Herren viste ham, og nå bringer han det videre til deg! Altså er alt det du hører i denne teksten Guds vitnesbyrd om saken til deg! Det er med andre ord 100% sant!
   Apostelen vitner flere ganger at han så og hørte, og han siterer endatil direkte Herrens egen tale -: «Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: -» Og vers 5: «Og Han som satt på tronen sa: -» og videre: «Og Han sier til meg: Skriv! -» Og vers 6: «Så sa Han til meg: -»
   Hører du da at det er Herren som taler til deg nå, i dette ordet? Gjør du det, da går det jo opp for deg, at alt det herlige Han lover deg her, det vil du faktisk oppleve en dag! Ikke fordi du er verdig nok i deg selv, men fordi du har fått all den verdighet du måtte ønske deg i Jesus!
   Jeg spurte et barnebarn: tror du at du skal få komme til himmelen fordi du har vært god og snill nok, eller fordi Jesus har vært det? Hun nølte med å svare – ville jo ikke ta feil når bestefar spurte, vet du!
   Men du vet svaret, ikke sant? Be Herren om å få holde fast på det!

   Når et menneske blir frelst ved tro på Jesus, da blir alt nytt, det gamle er forbi. Det skal vi få lov til å tro – det kan ikke stenge deg ute fra himmelen, for Jesu blod har åpnet den en gang for alle, det enste som kan holde den stengt for deg er, at du går uten Jesu verk alene!
   Så også med den nye himmel og den nye jord – alt er blitt nytt! Der ligger løven med lammet!