Genialt svar! De forsto ikke hvem de sto overfor her, men la oss håpe for deres del, at det gikk opp for dem i tide, før de endte som fullbefarne fariseere disse også!

   Dette er noe av de verste ting et menneske kan oppleve – dette skjulte sviket. Mennesker kommer til deg med spørsmål om en spesiell sak, men egentlig ikke for å få et rett og sant svar på det, men for å lokke deg i en felle – fange i ord som det står som innledning ved dette tilfelle, der de kom til Jesus - Matt 22:15: «Da gikk fariseerne bort og rådslo om hvordan de kunne fange Ham i ord.» Og så sendte de til Ham disse hyklerne med dette lurespørsmålet som de tenkte det bare var to svar på, enten ja eller nei. I begge tilfelle ville det gjort det av med Ham – svarte Han ja, ville Han miste all gunst hos folket, da keiseren var sett på som en okkupant – noe han jo også var – og svarte Han nei, ville Han blitt anklagd som en opprører mot keiseren, noe som ville endt med dødsstraff. Så det var en alvorlig knipe de førte Ham opp i her. Men det var ikke noe mindre enn livet Hans de var ute etter, disse ondskapsfulle motstandere Han hadde her på jord. Og det er det samme ønske de har disse menneskene også i dag. Vi ser jo hvor ofte det skjer i det politiske liv blant annet.
   Men Jesus merket deres ondskap, står det. I andre tilfeller står det at Han så hva de tenkte, og visste hva de tenkte! Han er det du har med å gjøre nå i denne stund, som vi kan lese i Hebr 4:13: «Og ingen skapning er skjult for Ham. Alt ligger nakent og bart for Hans øyne som vi skal stå til regnskap for.»
   Disse som trodde de hadde Ham oppe i et hjørne nå, de endte med å gå undrende bort – Han åpenbarte nemlig en vei de ikke hadde tenkt på!

   Dette har også å gjøre med forholdet til Hans ord – noen leser det for om mulig å finne sannheten, andre leser det for å kunne avvise sannheten. Den siste sorten, de går i en alvorlig snare de ikke er klar over, de går som i en superlabyrint, så innfløkt at de aldri vil finne veien ut av den, det vil si, at de aldri vil finne sannheten, og dermed frelsen fra den avgrunnen de henger over, uten å være seg det bevisst. Gud lar seg ikke spotte som vi leser i Gal 6:7 – som begynner med: Far ikke vill!
   Men hva med de første – hva odds har de for å lykkes? De har et mektig løfte over seg – bare hør - Matt 7:8: «For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.»
   Det er et løfte fra Herren til deg! Kanskje tenker du – skal jeg bli viss på min frelse, da må jeg tilegne meg en mengde åndelig kunnskap! – mange tenker slik, og det driver dem til bibelskoler og fakulteter osv., og kunnskap er en god ting, når den er formidlet av Guds Ånd, men nei – du trenger ikke alt det for å bli viss på din frelse, forstår du, du trenger bare å høre evangeliet, som taler om hva Herren har gjort i stand for deg før du i det hele tatt kom inn i denne verden, en hel og full frelse, så bare et håp knyttet til Ham som er hovedperson i dette glade budskap som vi kaller det, er deg til frelse!
   I Rom 8:24a, forkynner apostelen oss: «For i håpet er vi frelst.» Du som har ditt håp i Jesus Kristus, fordi du ikke finner det i noe annet, verken i deg selv eller noe eller noen andre, du er frelst der du sitter nå, hørte du her!

E. K.

   Luk 11:54: «For de lurte på Ham for å fange Ham i noe av det Han sa.» Og Luk 20:20 – hør nå om disse i egne øyne fromme menneskene: «De voktet nå på Ham en tid, og sendte noen for å lure på Ham. Disse skulle late som om de var rettferdige, for å fange Ham i ord, slik at de kunne få overgitt Ham til myndighetene og til landshøvdingens makt.»
   Onde hensikter kalles det! Tror du de finnes iblant oss i dag? Det er også noe uendelig trist vi kan lese ut av denne teksten – nemlig om dem som kom til Jesus med dette lurespørsmålet – de var ikke fariseere selv, men disipler av dem. De så altså opp til sine lærere, slik at de var overbevist om at de var på rette side. Ser du den? Vi må bli stilt overfor det samme spørsmål vi, som de som kom ut til døperen ved Jordan: «Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede? (Matt 3:7; Luk 3:7.) Og du nå: Hvem har lært deg? Er det Den Hellige Ånd ved Ordet, eller er din tro knyttet til menneskers lærdommer?
   Disse i teksten vår gikk undrende bort fra sitt møte med Jesus, og så er det å håpe at denne undring kunne føre til noe mer! Vi vet iallfall at Jesus ser hvem Han kan nå frem til, og den Han vil nå frem til den ribber Han for all den kunnskap han selv trodde seg å ha. Herren kler bare nakne! Han kler ikke utenpå noe av vårt! Døperen kaller jo disse som kommer ut til ham for ikke noe mindre enn ormeyngel! – det vil si, at de er født av løgnenes ord, djevelens bedrag, og den fødselen fører jo ikke noen i samfunn med Gud – de må bli født av på ny, og det ved sannhets ord, som apostelen Jakob skriver i Jak 1:18.
   I Sakarja 3, leser vi om ypperstepresten Josva som sto for Herrens engels åsyn i skitne klær, og så lyder det: Ta de skitne klærne av ham! Så tenker du kan hende – men det er vel grei skuring? Men den som har vært i den prosessen å bli avkledd sine skitne klær for Herren, han vet hvilken kamp og strid det er! – for vi tror at vi går under når vi mister vårt eget, og dermed så klamrer vi oss til dem.
   Jeg hørte en forkynner i gamle Kinamisjonen som talte over dette, og sa: Kan vi si at Gud har vanskeligheter med noe, så er det å få avkledd oss den gamle skitne drakten! Men salig er den som når alt faller hen, har Jesus og himlen igjen!
   Disse arme fariseernes disipler sto her fremfor sin frelser – for Han var kommet som frelser også til dem – med spørsmål for å lure Ham i en dødsfelle. La oss håpe at de våknet i tide – og må det få være et fromt ønske for oss alle!

   Til slutt - Hebr 12:3: «Ja, gi akt på Ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.»
   Han utholdt, og Han vant, for deg! Han hadde ikke behov for denne seieren for sin egen del – Han kunne slettet dem ut alle med et pust – men du trengte denne seieren – men husk: - ikke først og fremst over den onde og hans tjenere her i verden, men den argaste fiend’ du bær i din egen barm!
   Hvem lærte deg! – å, det er så avgjørende!