Vi leser i Sal 5:13: «For du, Herre, velsigner den rettferdige. Som med et skjold dekker du ham med nåde.»
   Dette er jo en beskrivelse av en salighetstilstand – dette mennesket er lukket inn i Guds hånd, den som ingen kan rive noen ut av - beskyttet på alle bauger og kanter. Under Guds fulle og urokkelige velbehag, som vi leser om det håp de troende er gitt i Hebr 6:17: «Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart hvor urokkelig Hans vilje er, innestod Han for det med ed.»
   Han har altså sverget på at dette håp står fast – står bak det med ed! Derfor oppfordres du, som i Hebr 10:23: «La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for Han er trofast som gav løftet.»
   Nå er det du som oppfordres til urokkelighet, og hvorfor? – jo, fordi Han er trofast som gav løftet! Han er usvikelig sann, og derfor kan du vende deg mot dette løftet midt i stormen, hva det så enn er som har bevirket stormen. Det hardeste er når stormen har sin årsak i egen synd! Det er først da Kristi kors får full mening, men det er så vanskelig å se det da, for fokus trekkes hele tiden mot den synd som er begått! Slik er det for den som er av sannheten!
   Vi lever i en veldig frafallstid, og jeg personlig blir bare mer og mer overbevist om at det er tale om det store frafall apostelen forutsier i 2 Tess 2:3 – det som går like før antikrist står frem på scenen.
   Det vil også ha et veldig forfall i kjølvannet av seg, og det midt i menigheten, og vi vil snart kunne tenke om den ene og den andre – vedkommende kan da ikke være noen kristen som holder på, på det viset! Og det kan meget vel være sant, men hvem kan være kristen ut fra sitt eget liv? Ingen! – heller ikke du! Men du kan heller spørre: Hvordan kan du som bekjenner deg som kristen leve slik? Underforstått – en sann kristen kan jo ikke leve slik!
   Jeg tror det ligger vanskelige tider foran oss her, men hør Jesu ord - Joh 16:33: «Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.»
   Har – ikke skal! – nei, har overvunnet! Den fienden som reiser seg mot deg har Han allerede overvunnet, det er en fiende med brukket rygg!
   Som vi hørte fra salmenes bok: «For du, Herre, velsigner den rettferdige. Som med et skjold dekker du ham med nåde.»
   Jeg er så glad for det uttrykket – med nåde! For hva er det jeg opplever som mitt fremste behov i mitt liv med denne Hellige Herre? – jo, nettopp nåde! Og når jeg leser dette verset i salmen, dukker det straks opp et spørsmål: Hvem er denne rettferdige, som er gjenstand for dette Guds velbehag? Er det meg? Hva med denne spedalske vi leste om i teksten vår i dag – er det ham? Ja, la oss stanse noe for det, for dersom jeg ikke får klarhet i den saken vil jeg bli gående i en stadig uvisshet!
   Har jeg noen reell grunn til å regne meg blant disse Guds rettferdige? Noe mer enn at jeg hadde en sterk opplevelse en gang! – noe mer enn at jeg har opplevd konkret bønnesvar! – noe mer enn at jeg opplever gode følelser nå og da! – og så videre i samme spor! Finnes det noen urokkelig grunn?

E.K.

   Denne spedalske, var han en av dem Gud regnet som rettferdig da han gikk fra Jesus den dagen? Ja, ganske sikkert! Det er henvendelsen til Jesus, grunnet på vitnesbyrdet om Ham, som er til frelse – det vi vanligvis kaller troen! Og her gjelder det å skjelne rett!
   Hør hva han sier til Jesus: «Om du vil, så kan du gjøre meg ren!» Hvordan kan han si det uten å ha sett hvem Jesus er?
   Har du lagt merke til hvor ofte Jesus sier til slike som kom til Ham på dette viset: Vær frimodig, din tro har frelst deg! – eller: Gå bort, din tro har frelst deg!
   Tenk på tolleren i templet som Jesus taler om, han som kun hadde sin synd å komme frem for Gud med, og en bønn om nåde - der sier Jesus det like ut, at han gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus.
   Hva viste så denne tro seg i? – jo, at de kom til Ham! De hadde sett at i Ham var gitt dem det de var i behov av!
   Legg merke til hva som ofte sies om troen iblant oss: så må du tro det og det og det, og så må du ha et klart syn på dette og hint osv. – nei, du må få se at alt det du treng for himmel og jord, det har Gud allerede gitt deg idet Han gav oss sin enbårne Sønn! Jesus kom til verden med det du manglet! Du kommer jo til tro på noe som allerede er der, ikke sant? – din tro skaper ikke noe nytt, den er kun en følge av at du har fått åpenbaring i ordet om Jesus!

   Så spør jeg deg: Hvem er du? Hvordan er det med din tro? osv. Nei, jeg har å forkynne deg hva som er ferdig fra Guds side, før du var i stand til å tro noe som helst! Og det er den tro som er en følge av at du har sett det som allerede er ferdig, som er den sanne og frelsende tro!
   Derfor heter det: Se på Jesus! Hør om Jesus! Les om Jesus! Be til Jesus! – for det er i Ham alt allerede er gitt deg, uten noen grunn i deg! Skal vi snakke om noen grunn i deg, så er det kun at du er et menneske. Men det var jo Hitler og Stalin og Lenin og Mao også! Det å være et menneske gir deg altså ikke noen medaljong på brystet, men tvert imot som vi leser i Rom 3:23: «- alle har syndet og står uten ære for Gud.» Alle!
   Ja, men disse du nevnte, de har da større synder enn meg! – ja, men kan Gud ha med den minste synd å gjøre? – og hvordan kan det ha seg at de kunne forøve disse uhyrligheter, som vi må kalle dem? – jo, rett og slett fordi den synd som bor i oss alle fikk fritt løp hos dem! Det er kun dette lammets blod som berger oss i møte med Ham! – som vi hørte: «Som med et skjold dekker du ham med nåde!» Nåde!

   Denne spedalske så altså at Jesus innehadde det han var i behov av! Har du sett det? – at Jesus er i besittelse av det du er i behov av, og Han er som kjent gitt deg av Faderen!
   Det er det du trenger å se i den teksten – det den spedalske så! – i Jesus Kristus er du ren! Og nå er situasjonen en annen enn den gang, nå gjør du ingen urett om du brer dette budskapet ut både vidt og bredt!

   Så er det å håpe at du kan gå omkring med evangeliet i hjertet og på tunge, og ikke byrder å legge verken på deg selv eller andre!