Kun én vei!

Rom 1:8-17

   8. Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det talt om deres tro. 9. For Gud selv, som jeg tjener i min ånd i Hans Sønns evangelium, Han er mitt vitne på hvordan jeg stadig minnes dere i mine bønner, 10. og ber om at det endelig en gang ved Guds vilje må lykkes for meg å komme til dere. 11. For jeg lengter etter å se dere, så jeg kunne la dere få del med meg i noen åndelig gave, slik at dere kan bli styrket. 12. Det vil si: at vi sammen hos dere kunne opplives ved vår felles tro, deres og min. 13. Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men helt til nå er jeg blitt hindret. Også hos dere ville jeg gjerne høste noen frukt av mitt arbeid, likesom blant de øvrige hedningefolk. 14. Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uvise. 15. Derfor er jeg for min del rede til å forkynne evangeliet også for dere i Rom. 16. For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. 17. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve.

   Hva var det vi begynte med å lese her? Jo det er noe apostelen først gjør - han takker Gud for disse menneskene: «Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det talt om deres tro.» (v.8).
   Legg merke til at han ikke takker dem, fordi de er så flotte kristne, har en slik tro osv., men han takker Gud for det! Og ikke bare takker han Gud - men ved sin takk her, som han gir oss alle del i, peker han også hen på ved hva deres tro er virket, og ved hvem - ved Jesus Kristus! Han er det som har virket, slik at det finnes en menighet i Rom. Så Paulus takker Ham for menigheten!
   Her skulle vi vel ha noe å lære noen og enhver. At vi er bevisste på det, at dersom det er en kristen menighet på dette sted - ja, så skyldes det ene og alene at Jesus har vært her og virket! Og dersom det finnes én sann kristen på dette sted - og det er kan hende du - ja, så skyldes det ene og alene at Jesus har vært her og virket!
   Da begynner det kan hende å bli stort for oss dette. Tenk Jesus har vært her og besøkt oss! Tenk Jesus har vært her og besøkt meg! Og hva mer er: Han har slått seg til på dette sted! Han har slått seg til hos meg, og bor her!
   Så lenge det er en flokk troende - ja, om så bare én, da er også Jesus her! Da demrer det kanskje noe for oss, hvor viktig det er, dette som ofte kan se så smått ut i våre øyne: En liten flokk på bedehuset, som vi gjerne sier. Det er Jesus - som ikke bare «gjester» stedet - men viser at Han bor der! Jesus er her!
   Men da blir det også alvorlig dette: Hva er det folk møter når de kommer til Jesu venner? Er det fjas? Er det våre påfunn? Er det utslag av vår kreativitet osv., eller er det hellig alvor og hellig glede? Er det Gud de får møte, når de kommer til oss?
   Det er jo det vi vitner, at vi kjenner Ham, og at Han er med og hos oss! Er det da det de får møte, de som er utenfor? Det er et alvorlig anliggende dette. For i dag svirrer det av alle slags læreformer, også på bedehusene - hver mann tror det han selv vil. Men apostelen skriver noe til Romermenigheten, lenger ute i brevet - Rom 6:17: «Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til.»
   «- av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til.» Hvordan passer det inn i bildet i dag? Her finner vi jo ingen likegyldighet, hva læren angår! De var overgitt til en læreform! Det var den de hadde felles og av hjertet var blitt lydige imot! I den ble Jesus Kristus åpenbar for deres hjerter! Ved den åpenbarte Den Hellige Ånd Jesus for deres hjerter, og bevarte dem i samfunnet med Ham! Vek man bort fra den, da vek man bort fra det «verktøy» Den Hellige Ånd bruker til å forklare Jesus for et menneskes hjerte!
   Ser du hvor viktig Ordet, den sanne lære, er?

   «Alle veier fører til Rom,» er det et munnhell som sier - men det er ikke dit vi skal! Vi skal til himmelen, og vi skal ha våre, og gjerne mange, mange andre med oss dit - og ikke alle veier fører dit, men kun én, Jesus Kristus selv! Og Han blir altså åpenbart for mennesket, ved en læreform! Merk deg det!
   Det sies gjerne at dette med lære, det er så tørt! Ja visst, om ikke Den Hellige Ånd virker, så er det alt sammen tørt! Men Den Hellige Ånd virker ikke utenfor den læreform som er selve sannheten! Guds Ånd kan tale til oss, og kalle på oss, gjennom mange ting og på mange vis, men Han frelser ingen uten ved det ene! Nemlig den læreform, Paulus viser til, og som romerne ikke bare kjente, men var blitt av hjertet lydige mot! Av hjertet! I dette hadde de sin skatt! Det var dette som fylte deres hjerte! I dette hadde Jesus selv kommet til dem som deres frelser og forsoner! Det er ordet om korset - ordet om Jesus! Ordet om den kostbare pris, som alene kunne åpne et stengt Paradis!
   Her tåltes det ikke noe tillegg! Det forkynnes masse tillegg i blant oss i dag - de sier gjerne at læren er noe tørt noe - men gir du deg hen til deres tillegg, så ender du der hvor det virkelig er tørt, i en åndelig ørken!
   Det skjedde i Korintermenigheten, hvor de ble mer og mer «karismatiske,» opptatt med nådegavene og Åndens virkninger. Faren da er at en kommer bort fra denne læreform, som Gud alene frelser mennesker ved. Og så blir mennesker tilsluttet menigheten på annet grunnlag - og de vil da mer og mer ta over styringen, skjønt de ikke har sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til. Da sier Jesus noe så alvorlig som, at det er ingen ringere enn Satan selv som er på ferde! (Matt. 16:23; Mark 8:33). Tenk, midt i menigheten! Ja, tar over styringen! Og de tross alt sanne troende sitter så maktesløse, for de er ikke solid plantet i denne læreform, apostelen viser til.
   Så sier da også Paulus i sitt brev til dem - 2 Kor 11:3-4: «Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne.»
   Apostelen har kun én - men det er også en fullkomment virkningsfull og helbredende medisin for denne menigheten - 1 Kor 2:2: «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet.»
   Det var medisinen for den avveien!
 

E.K.

   Så har vi Galatermenigheten - den skar ut på en annen måte. Der var det lovgjerninger - hvordan vi skal leve livet her på jord som kristne - som kom i sentrum på en slik måte, at det ble tillagt frelsesbetydning! De ville altså nå til himmelen ved to ting! Ved Jesu gjerning og sitt eget liv som etterfølgere av Ham!
   Det var en annen avvei enn den vi ser hos korinterne - da har vel også apostelen en annen medisin for dem kan hende du tenker? Hør hva han sier! - Gal 3:1: «Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet!»
   Hør nå hva apostelen vitner om romermenigheten, den som av hjertet var blitt lydig mot den læreform de var blitt overgitt til: «- i hele verden blir det talt om deres tro.» (v.8). Ikke på grunn av de store manifestasjoner, tegn og under og lignende, men rett og slett på grunn av deres tro! Dette som brakte dem sammen, så det ble dannet en menighet i Rom. Dette de var ett i, og som gjorde dem til en by på fjellet, og et lys i staken, som ikke kunne skjules!
   Tror du ikke at folk legger merke til at det er et bedehus i bygda - og tror du ikke de merker at det foregår noe der? Å joda, det kan du være ganske sikker på, men hva møter de om de skulle stige inn der? Møter de forvirring, eller møter de et folk som er ett, i tro og kjærlighet! Ett i det ord vi er blitt frelst ved!
   Det er bare dette også de kan bli frelst ved - og om vi virkelig forstår det, da forstår vi også, at det er ikke noe vi skalter og valter med, men noe vi tar nøye vare på. Da låner vi ikke øre til en hvilken som helst forkynnelse - som vi jo ser så mye av i dag, og som nok er et endetidstegn: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem,» som vi leser i 2 Tim 4:3.
   Det er altså forutsagt! Ta bare for deg og se på møteoversikter i dag. Det er alle mulige slags menigheter, og du vet ikke hva de står for og lærer engang!

   Tenk for en nåde, at du kan få sitte og høre et slikt ord, også her i kveld. Det gjelder helt og fullt fremdeles - at det gjelder «både grekere og barbarer, både vise og uvise» - ja, alt som heter menneske på jord!
   Hva er det som gjelder helt og fullt for deg i kveld? Det som apostelen ikke skammer seg ved: Evangeliet! For i dette evangelium, som kommer til oss som det skrevne ord, og som vi hører som lydelige ord, er det en kraft, skriver han. Og det er en kraft til frelse! Og du må merke deg, at Skriften ikke tillegger noe annet kraft til frelse! Denne kraft er kun virksom her! Det finnes kraft til helbredelse - det finnes kraft til kraftige gjerninger - ja, det finnes også kraft som ikke er av Gud, det finnes til og med kraft som er av djevelen, men ikke noe av dette er kraft til frelse. Heller ikke den kraft som er av Gud altså! Det må vi merke oss nøye i vår tid!
   Denne kraft er kun virksom i evangeliet! Og hør hva han sier om denne kraft: «Det er Guds kraft - til frelse!» Gjennom dette enkle budskap du hører om Jesus Kristus, er Guds kraft virksom til frelse for deg! Han frelser deg ved det! Han gir deg del i den frelse som alt er tilveiebrakt for deg!
   Dette har apostelen fått et rikt innsyn i - derfor vitner han også som han gjør: «Jeg skammer meg ikke ved evangeliet!» (v.16).
   Når vi begynner å legge noe til - da åpenbares det nettopp, at vi skammer oss ved evangeliet! Det er likesom ikke nok det! Dette skyldes igjen, at vi mangler dette rike innsyn som apostelen hadde. Han hadde erfart - og han visste - at intet mindre enn Guds kraft var virksomt i det! Derfor ber han også menigheten i Efesus om forbønn, og da lyder det slik - Ef 6:19: «- be også for meg, at det må bli gitt meg ord når jeg åpner min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet!» «Evangeliets hemmelighet!» Det er når dette skjulte blir åpenbart, at et menneske blir frelst! Går over fra døden til livet - fra Satans makt og til Gud! «For i det (evangeliet) åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve.» (v.17).

   Vi bør legge oss dette på hjertet: Man behandler ikke kostbare perler «hur som helst!» - som han sier svensken. Nei, man tar godt vare på det og beskytter det på beste måte!
   Det er trist å se all denne freidige og frekke avvisningen av Guds ord helt opp til toppen av det som kalles Kristi kirke på jord, i dag - men verre er det å registrere likegyldigheten hos Guds folk! Du ville ikke vært likegyldig om du plutselig så en slange på gulvet her nå! Nei, jeg regner med det hadde blitt alvor ja! Men den slange vi står overfor er farligere enn noen slange på jord - han berøver deg det evige liv!

   Vi har vært inne på mange sider her nå, og det er vel bare én ting å si: La det bli alvor! Og en ting til: La det bli glede! Dette hører nemlig sammen!