Det er underlig å legge merke til hvordan Jesus gang på gang på forskjellig vis sier hvem Han er. Som Han for eksempel gjør det her: «For det Han gjør, det gjør Sønnen likeså.» Likeså! Altså alle de gjerninger Faderen kunne gjøre og vise Ham, det kunne Han og!
   Det er vel ikke noe menneske ved sine fulle fem, som ville påstå at han kan gjøre de samme gjerninger som Gud! Hvis Gud bare viser meg, så skal jeg gjøre det samme etter. Men det er jo i virkeligheten det et menneske holder på med, som vil rettferdiggjøre seg selv etter loven – som altså vil rettferdiggjøre seg overfor Gud ved vandel og gjerninger og kjærlighet til medmennesker og kirken og lignende. Gjøre Guds vilje og være lydige som det blant annet heter. Men det ser de ikke!
   Slik var det også med disse jødene – de forsto hva Jesus sa. «Du som er et menneske, gjør deg selv til Gud,» sa de. (Joh 10:33). Har du forstått hva Jesus sier? Gjør deg lik Gud, sa de. At de selv drev med det samme, det så de ikke, fordi de ikke forsto hva loven virkelig krevde. Hadde de innsett det ville de ha sunket i kne. Da hadde de vitnet som profeten Jesaja gjør i Jes 64:5: «Vi ble som den urene alle sammen. All vår rettferdighet ble som et urent klesplagg. Som løvet visnet vi alle sammen, og som vinden førte våre misgjerninger oss bort,» og følgelig spurt som synderne: «Hvordan skal vi bli frelst?» Ja, hvordan? Når jeg stiller det spørsmålet, finner jeg bare ett svar, og det har ikke noe med mitt å gjøre, men av nåde for Jesu skyld!
   Du som regner med den minste gjerning, det minste av ditt eget – det skal bli krevd en rettferdighet av deg som er lik Guds!
   Det var jødenes tragedie det, at de ikke innså det. Moses, som dere har satt deres håp til, sa Jesus i Joh 5:45 – han er den som anklager dere.
   De hadde altså et håp knyttet til Moses, det vil si, til loven. Og så lenge en har håp til noe, vet du, henger en fast ved det. Det er håpet som må bli tatt fra oss – det falske håp. Det er det skumle med det, at vi ikke ser at det er falskt. Og så lenge vi har et slikt håp, strekker vi oss ikke etter det levende håp som Gud har gitt oss i evangeliet, i Jesus!
   Men som allerede nevnt – nettopp han, Moses, er det som anklager dere, sa Jesus, for ingen av dere holder loven. Ingen va dere er det loven krever, og følgelig, ingen av dere gjør det loven krever.

   Om en bare går inn for å gjøre Guds vilje og være kristelig i sin vandel – gjøre som best en kan, som det gjerne kalles – så gjør det vel ikke noe om en kommer til å synde noe? En får vel forlatelse for det, ikke sant? Jeg vil bare spørre: Hvor mange ganger falt Adam og Eva før de ble drevet ut av hagen? Du vet svaret: En gang! Og de slapp ikke inn dit igjen før blodet fløt på Golgata.
   Hvor mange ganger har du falt? Skulle vi hatt en spørrekonkurranse så finnes det ikke et menneske på jord, som kunne svare på det spørsmålet: Hvor mange ganger har du syndet mot Gud?
   Mennesket falt i synd på grunn av sin vantro – fordi det har et vantro hjerte. Med andre ord, fordi det er en synder!
   Disse jødene, de forsto, som sagt, hva Jesus sa, men de trodde Ham ikke! Har du forstått hva Jesus sier, og tror du Ham? Tenk bare på hva Han sier her: «For likesom Faderen oppvekker de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem Han vil.» (v.21).
   Han har makt til å gi deg evig liv – og Han har makt til å la være. Legg merke til Hans ord: «- dem Han vil.» Og lenger nede: «- de som hører, skal leve.» (v.25). Ikke alle! – men bare de som Han vil, det vil si, de som hører.
   Vi har en tendens til å tilregne Gud urettferdighet, når vi hører slikt. Vi synes da det burde gjelde alle – underforstått meg. Vi synes gjerne det er urettferdig av Gud, om Han unndrar oss noe, og det fordi vi ikke har innsett sannheten om oss selv – nemlig at vi er falne og derfor av naturen Guds fiender. Derfor synes vi at vi fortjener noe. Men Gud gjorde oss ingen urett om Han lot oss omkomme i vår elendighet og gå fortapt. Når Han ikke har villet det, så skyldes det ene og alene Hans kjærlighet. Når Han har grepet inn for å hindre det, så er det av nåde alene. Ikke fordi vi fortjener noe.

   Jesus har makt til å la deg gå fortapt. Liker du den tanken? Den gjør ikke meg noe, for jeg har lært Ham å kjenne såpass at jeg vet – Han vil ikke la det skje, så langt det beror på Ham.

E.K.

   Det er ikke alltid jeg er så frimodig i troen, men det er like sant for det!

   «For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sønnen.» (v.22).
   Og dette har altså en spesiell årsak. Faderen har en bestemt hensikt med det, og den åpenbarer Jesus videre her: «- for at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen.» (v.23a). Med andre ord – Han skal æres som Gud! Ikke å undres på at jødene anklaget Ham for gudsbespottelse. Det måtte de jo, for det de hørte var enten sant, eller det var nettopp gudsbespottelse. Har det faktum gått opp for deg?
   Og denne ære er gitt Ham av Faderen, slik at Han videre sier: «Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt Ham.» (v.23b). Med andre ord – den som ikke ærer Sønnen lik Faderen, han åpenbarer ved det, at han ikke tror Guds vitnesbyrd! – Guds vitnesbyrd om Sønnen! Og gjør altså dermed Gud til en løgner.
   Da ser du altså hvilken fryktelig stilling de er i de mennesker som taler om Gud, uten å ha et rett forhold til Jesus. Et fryktelig bedrag! Det å ære Sønnen lik Faderen er altså et uttrykk for det samme som å tro Guds vitnesbyrd om sin Sønn.
   Han er Guds Sønn, og Gud lik, gjør de samme gjerninger som Faderen i sin allmakt gjør, som Han sier her. Og så dette: Vår Frelser!  Tenk deg det – Guds Sønn, din frelser. Om det kunne begynne å sige inn i hjertet – Gud gav sin Sønn for at du skulle bli frelst! Å, hvor Han må elske oss inderlig! La det lyset få trenge inn – det gjelder nemlig deg! Det er ikke noe annet som kan omvende et menneske til Gud. Omvendelse er jo ikke – som en ofte kan få det fremstilt i mye forkynnelse – at vi bestemmer oss for å begynne et nytt og bedre liv, bestemmer oss for å bli kristne osv., men Guds godhet driver et menneske til omvendelse, står det i Rom 2:4. Det er ikke alt dette lovstrevet, men å synke inn i Guds kjærlighet. Å la Han få elske deg – å la Han få ta seg av deg – å la Han få skjule din synd – å la Han forlate deg syndene dine – å la Han få helliggjøre deg – å la Han få drive deg ved sin Ånd osv., kort og godt: Å la Han!
   Men det krever jo tillit og tro, og derfor er ikke veien all den tjeneste du tilbyr Gud, men at Han får forklare seg for ditt hjerte. «Dine buds vei vil jeg løpe,» vitner salmisten i Sal 119:32 – fordi du krever det av meg? Nei, det er ikke salmistens vitnesbyrd, men: «For du frir mitt hjerte fra angst.»

   «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror Ham som har sendt meg, han har evig liv.» (v.24a).
   Her står ikke at han skal få evig liv, men har. – Du som tror på Jesus, du har evig liv osv.. «Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.» (v.24b). Ikke skal gå fra død til liv, men er gått. Du som tror på Jesus er gått over fra døden til livet! Og så dette: «Han kommer ikke til dom!» Du som tror på Jesus, du kommer ikke til dom!
   Ja, er ikke det åndelige vårvinder, så vet ikke jeg hva er! Ja, det er mer enn som så, det er høysommer! Det er rettferdighetens sol som går opp med legedom under sine vinger, sier Ordet i Mal 4:2. Det er ufattelige ting! Og det skal jeg få tro gjelder en muddermark som meg, som elsker og tiltrekkes av det som er dårlig, som åtselfuglen tiltrekkes av det som er råttent.
   Så har Han altså gått etter meg, lett etter meg, oppsøkt meg, for Han hadde noe Han ville gi meg – det evige liv og sitt blod til en renselse og beskyttelse mot alt som vil anklage meg. For at jeg ikke kommer til dom har sin årsak i at dommen rammet Ham i mitt sted. Ikke bare dette generelle, upersonlige, men din dom. Det er din skyld Han lider for der på korset! Men så er det også dermed gjort! Og så kommer du ikke til dom, du som har flydd til Ham med det som dømmer deg!
   Det er Guds egen Sønn som forkynner deg dette. Mine tanker og mine ord er ingenting verd i denne sammenheng, med mindre de uttrykker det samme som Ordet, og Hans ord kan du ete og leve ved.