Kan hende tenker du – dette er jo en noe underlig tekst å stanse for, for hva har dette med meg og mitt liv å gjøre? Hva med mitt åndelige liv? Hva med mitt liv med Herren? – er det noen sannhet og visdom å finne her i denne teksten? Ja, jeg vil stanse for det jeg har fått nåde til å se i det vi leste sammen her.
   Hva er det som ligger den særlig på hjerte, som Herren ved sitt ord og sin Ånd har begynt å få røre ved? Jo, det er disse spørsmål først: Hvordan skal jeg bli frelst, og hvordan skal jeg vite for visst at jeg faktisk er frelst? Og er du først overbevist om Guds frelse i ditt liv, så blir gjerne spørsmålet: Hvordan skal jeg bli bevart i denne frelse, så jeg ikke går vill på veien?
   De som vi kaller reformatorene og som kom til denne veldige sannhet i Guds ord for vel 500 år siden nå – de ble drevet frem av dette spørsmålet: Hvordan finne en nådig Gud?
   Da vil jeg benytte anledningen til å spørre deg som er til stede her nå: Hva slags Gud er du i behov av? Hva egenskaper ønsker du at Han fremfor alt skal inneha? Hør igjen hva disse reformatorene ønsket å finne – en nådig Gud! Det vil si, en som kunne frelse dem fra deres synder, eller la oss si, til tross for deres synder! Med andre ord, hvordan skal en slik en som jeg bli frelst? – jeg som har krenket Ham i tanker, ord og gjerninger – ja, enda mer – som bare har krenket Ham i tanker ord og gjerninger!
   Ja, hva sier du? – er det her du har dine kamper? I kirken – før iallfall – bekjente de nettopp dette: «Som har krenket deg i tanker, ord og gjerninger, og kjenner den onde lyst i mitt hjerte!» Dette var altså ikke noe de la bak seg og likesom ble ferdige med! – nei, det var her de levde, de som bekjente dette i sannhet, og det var nettopp her liv fra Herren fløt til dem!
   «Fylde av herlighet, fylde av kjærlighet, fylde av nåde og sannhet og makt!» Som det synges i en av våre bedehussanger. Fylde av! Og i hva hadde de dette, som de vitner så frimodig om? – jo, første del av dette sangverset lyder: «Jesus, det eneste, helligste, reneste navn som på menneskelepper er lagt!»
   Og det fører oss til det disse vers i fra teksten vår åpenbare og vitner så klart om, nemlig dette, at ingen har livet i eller av seg selv! Alt er av Ham som gir livet og derfor også har retten til å ta livet! Det tilhører Ham, som apostelen Paulus vitner i Apg 17:28a: «For i Ham er det vi lever og rører oss og er til.»
   Er du hjertelig klar over at ditt neste åndedrag og ditt neste hjerteslag, er en gave ifra Ham? Nei, det tenker vi ikke så ofte over iallfall, skulle jeg tro. Men det er nettopp saken!
   Hør hva salmisten vitner i vers 24, og merk deg hvor jeg legger trykket: «Herre, hvor mange dine gjerninger er! Alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du har skapt.»

E.K.

   Alt er av Ham, med andre ord! – og alt holdes også oppe av Ham, som vi ser av vers 28: «Du gir dem, de sanker. Du åpner din hånd, de mettes med det gode.» De mettes altså med det gode som en følge av at Han åpner sin hånd – et uttrykk for at Han gir det som kan mette dem.
   Og da er vi over i de spørsmål som ble stilt til å begynne med her: «Hva har dette med meg og mitt liv å gjøre? Hva med mitt åndelige liv? Hva med mitt liv med Herren? – er det noen sannhet og visdom å finne her i denne teksten?»
   Hør det siste verset i teksten her – vers 30: «Du sender din Ånd ut, de blir skapt, du gjør jordens skikkelse ny igjen.»
   Både skaper Han levende vesener, og Han er også den som fornyer dem, det vil si, holder deres liv oppe! Ingen av disse vesener vi leser om i teksten skapte seg selv! – de ble ikke til fordi de ville det! – nei, det ble til fordi Han ville det! Og da er vi jo med en gang for din dør! Skapte du deg selv? – ble du til fordi du ville det? – og meget viktig her nå: Hvordan ble du en kristen? Det vil jo si ikke noe mindre enn liv i Gud! – Guds liv i deg! Var det noe du fikk til?
   Mange går omkring og tenker slik: Jeg sa ja til Jesus! Jeg ga meg over til Gud! Jeg tok et standpunkt for Ham og lignende! Det er et JEG som går igjen i disse utsagn! Vi synger i en av våre kjente sanger: «Syng, å syng om min gjenløser! Med sitt blod Han kjøpte meg.» Hørte du det? Med sitt blod Han kjøpte meg. Og så videre i sangen: «Jeg ble fri – det vil si: frelst! – når da? «- da Han frivillig tok min skyld og straff på seg.»
   Han frelste deg fra dine synder til Gud, da Han bar det på sitt legeme der nede på Golgata kors for vel to tusen år siden nå! – så bland for all del ikke den minste smule av noen egen fortjeneste inn i dette, men bare takk Ham for denne usigelige gave, som apostelen Paulus kaller det i 2 Kor 9:15.
   Du sender din Ånd ut, de blir skapt, hørte vi fra teksten vår her. Slik går det til – ved Hans Ånd og Ord! Den Hellige Ånd forkynner Guds ord til vårt hjerte! Ved dette ord banker Han på ditt hjerte, så vær på vakt når du hører Guds sanne ord, at du ikke avviser det, og blir stående igjen med noe som ikke er Hans frelse! Hans frelse er, som du hørte – da Han med sitt blod kjøpte deg, da Han frivillig tok din skyld og straff på seg!
   Hørte du hvordan jeg talte nå? – jeg talte i fortid! – ikke om noe Han skal gjøre, men om noe Han har gjort! – Der har du grunnvollen Gud har lagt og som Han vil ha deg inn på! Det er altså ikke dine gjerninger som blir deg til frelse, men Hans gjerninger for deg!
   Så er det spørsmål om du er fornøyd med det da!