Denne teksten er virkelig dyp! Om et naturlig ugjenfødt menneske skulle gi seg ut på å forstå og leve etter det vi møter her – noe som jo så altfor ofte skjer, forresten – så ville det kun oppnå å ende som en fariseer av ånd! – jeg skal leve slik at jeg skinner!
   Ja, det var nettopp fariseernes intensjon, og til hjelp mente de å ha både Guds ord og Hans nåde! Men så vet vi av Ordet hvordan det endte. Ikke bare kom de i et galt forhold til Gud – som også ville frelse dem – men de oppnådde en åndelighet som gjorde det nærmest umulig å få frelst dem, som Jesus peker på i Matt 21:31b: «Sannelig sier jeg dere: Tollere og skjøger går før dere inn i Guds rike.»
   Vi må i virkeligheten ha førstehånds innsikt i hva Guds frelse og bevarelse består i, for å kunne forstå hva som blir forkynt oss her. I 1 Kor 2:14-15, skriver apostelen: «Men et sjelelig menneske* - et sjelelig menneske er i Jud 19 forklart slik: et menneske som bare har sjel, men ikke Guds ånd - og tar derfor ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.»
   Du ser, Gud har i sin nåde ikke overlatt til deg å forstå Guds ord, men vil selv opplyse deg ved sin Ånd! Du er kalt til hvile, som Jesus forkynner i Matt 11:28.

   La oss nå se videre i denne teksten hva Herren har løftet av dine skuldre, og lagt på sine egne i stedet.
   «Dere skinner blant dem som lys i verden!» - leser vi i vers 15 her. Det vil et menneske umiddelbart forstå som at vi ved våre bestrebelser på et gudelig liv skal sprade omkring og lyse ved vår egen prektighet – se på oss og ønsk å bli like prektig! Er det slik å forstå?
   Ja, sier du kan hende – det står jo i 1 Pet 4:4: «Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere.»
   Ja, det er sant, en kristen lever ikke et utsvevende liv – da må en i tilfelle spørre hva ånd han er av – men la meg spørre deg: lever alle verdslige mennesker i en strøm av utskeielser? – gjør for eksempel alle religiøse det? Hva slags lys vil du imponere dem med? – de stiller jo kan hende langt bedre enn deg!
      «Dere skinner blant dem som lys i verden!» - da er jo et betimelig spørsmål på sin plass: Hvordan kan du skinne blant dem som lys, dersom du ikke har lyset?- og det avføder jo et nytt spørsmål: Hva lys er det tale om her? Jo, det får du svar på i samme tekst – vers 15b-16a: «Dere skinner blant dem som lys i verden,» - ja, det er et faktum, en kristen gjør det – men gjør han det ved å holde frem sitt prektige liv? – nei, hør! – og hør da godt etter!: «- idet dere holder frem livets ord!»
   «Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules,» leser vi i Matt 5:14.
   Dette vil de mange tolke som – dere skal være verdens lys! Nei, dere er, sier Han! De er det fordi de har del i Ham som sier om seg selv - Joh 9:5: «Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Nå er de det også!

E.K.

   Noe viktig å peke på her – ut av dette frigjorte livet i Jesu evangelium vil det springe det som kalles spontane gode gjerninger, eller kjærlighetsgjerninger, som Ordet kaller det, det spontane der og da i den gitte situasjon, og ikke et oppstyltet egenprodusert liv, som skal ta seg godt ut for både Gud og mennesker, men som i virkeligheten bare tilfredsstiller deg selv. Dette spontane som springer ut av Guds Ånds virke i deg, det vil mennesker prise Gud for, vitner Skriften – Matt 5:16.
   Men nettopp her møter vi noe virkelig gledelig i teksten vår – ikke minst for deg som er trett og lurer så ofte på om du i det hele tatt har noe kristenliv - vers 13: «For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til Hans gode behag.»
   Vi kan si det på en noe flåsete måte kan hende, men kanskje det kan gi en klarere forståelse – hvorfor jobbe med det, når Herren har påtatt seg å gjøre hele jobben? Ja, still deg det spørsmålet i det største alvor! – og still det utfra det verset vi nettopp leste! Står det ikke der at Han skal gjøre det? Jo, og igjen – du er kalt til hvile!
   Så nettopp et utsagn – av en ortodoks prest riktignok, men de kan jo si noe rett de også – når det gjaldt avhengighet av pornografi: Slutt å kjempe imot!
   Det er visdom som gjelder i alle våre avhengighetsforhold i livet – hva gjør jeg med lysten? – kjemper jeg imot den? – nei, jeg har fått noe mye bedre – overgir den til Herren! Han skal gjøre det fikk jeg løfte om her! I ett nu? Nei, det kan nok komme mange tider da du overrumples av den samme synd, men nå vet du hvor hjelpen er å finne! – og ikke minst, hvor den ikke er!
   Her kommer også dette verset fra Sal 37:5, inn i bildet: «Sett din vei i Herrens hånd og stol på Ham! Han skal gjøre det.»
   Du hørte det vel? – Han skal gjøre det.

   Da forstår vi på rett måte det som har vært en vanskelighet for så mange, og som derfor binder dem i trelldom – vers 12: «- arbeid på deres frelse med frykt og beven!»
   Det kunne jo virke som at frelsen ikke var helt ferdig, men krevde også sitt av oss! Nei, da kunne jo ikke Jesus ha sagt at det er fullbrakt! – men det gjorde Han jo!
   Da kan det jo bare bety, det vi møter i formaningen i 1 Joh 2:24-25: «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er løftet Han gav oss: det evige liv.»
   Altså ikke et arbeid på å fullføre noe som ikke var fullbrakt, men å bli i det som var fullbrakt!
   Dette finner vi fint uttrykt i en sang: «Å, la aldri noensinne korsets tre meg gå av minne, som deg, frelsens fyrste, bar! Men la kors og død og smerte tale, rope i mitt hjerte hva min frelse kostet har!»
   Han arbeider på sin frelse med frykt og beven! Nei, for all den ting jeg visste, kan jeg ei min Jesus visste!