For dem er et lys opprunnet, leser vi her – ja, endatil et stort lys, sier Ordet. De ble gjenstand for det samme som vårt land ble i sin tid og som salmedikteren Elias Blix har fremstilt slik: «Du sende ditt ord til Noregs fjell, Og ljos over landet strøymde!»
   Legg merke til evangelistens formulering her: For dem er et lys opprunnet!» For dem! Nå var det deres tur! Det gjelder over alt hvor Ordet får lyde sant, slik at Jesus fremstår for de som hører – nå er det dem det gjelder, et lys er opprunnet for nettopp dem da. Som Jesus vitner i Joh 8:12: «Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Og i Joh 9:5: «Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.»
   Hører du hva som egentlig vitnes om Ham her? Vi tenker jo gjerne at vi må oppsøke Ham, vi må finne Ham, og så må vi gi oss over til Ham og lignende tanker.
   Nei, det er ikke hva Skriften forkynner, men det er tvert imot Han som kommer til deg, Han som oppsøker deg, Han som er deg nær, hver gang ordet om Ham lyder i sannhet! Og hva er det skjer, når lyset blir slått på i et mørkt rom? – jo, svaret er jo opplagt: Du ser! Og da er vi ved det virkelig springende punkt – der åpenbares Guds frelse for deg som din! Lyset går opp i deg kan vi si! Her er det den forferdelige nei viljen, som ble unnfanget i fallet, slår inn for så mange, og får den konsekvens at de vender Ham ryggen og går bort. Disse er verre stilt enn den mest forkomne hedning som aldri har hørt!
   Har du sett Jesus? Det er i Ordet Han åpenbarer seg! Hans ord er lys til åpenbaring, som vi leser det i Joh 1:9: «Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.»
   Opplyser hvert menneske! Da er det ikke bare et lys der ute et sted - et ord i en bok - men det går opp i deg, slik at hjertet blir rettet på Jesus!
   Det sanne lys, med andre ord det ekte, ikke noe religiøst oppstått i menneskers tanke, fornuft eller følelse, men hva leste vi om det? «- var i ferd med å komme til verden.» Det oppsto altså ikke i oss, men kom til oss utenfra, som vi leser det i Gal 4:4: «Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven:» Sendt av Gud til oss – og hva var Hans oppgave? – jo, å opplyse hvert menneske!
   Men hva vitner ikke Skriften om de fleste, når det gjelder dette lyset som ble sendt dem, dessverre? - Joh 1:4-5: «I Ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.»

   Men akkurat nå gjelder det ikke disse menneskene du leser om i Bibelen her, men det gjelder deg som nå er til stede under Ordets hørelse! Nå skinner lyset for deg idet jeg forkynner at Gud Faderen sendte sin Sønn Jesus Kristus, til soning for all din synd, og brakte det endegyldige offer for deg for vel to tusen år siden, idet Han gav seg selv i ditt sted!
   En vektig grunn til at mange ikke mottar frelsesordet, er at de ikke tror det står så ille til med dem som Skriften åpenbarer! Det er da vel ikke så galt med oss! Men som en skrev til meg i en melding i går: «Så visunderlig når Ordet er så avslørende!»
   Ikke for mange av den sorten akkurat!
   Hva leste vi om hvor lyset skinner? – jo, i mørket! Det er vår åndelige situasjon – mørke, belgmørke! Det finnes ikke så mye som en strime av sant lys! Nei, hvordan skulle det kunne være mulig, om ikke det sanne lys var der? Om du ble blind her i kveld, tror du at du ville funnet veien hjem? Nei, de hadde vel funnet deg i en grøft, eller nedenfor en skrent, som Jesus sier om den veileder som selv ikke har det sanne lys i Matt 15:14: «- blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.» Du ser ikke Han som er Veien!
   Og det er også en annen ting du ikke ser rett i dette mørket, nemlig synden som bor i deg – hvor dypt det egentlig går! I Jer 17:9, åpenbarer Herren noe vesentlig om ditt hjerte ved profeten, bare hør: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem kjenner det?» Kjenner du det? Det er ditt hjerte det er tale om her!

E.K.

   Kan ikke leges! Håpet mange har, når de begynner å se sant på seg selv, er jo nettopp dette at det kan leges - det kan bli bedre med meg! Nei, sier Ordet - det kan ikke - derfor må du ha det i en annen!

   Men hva om dette lyset blir mottatt? Hva om du i evangeliets åpenbaring, måtte si: Du forunderlige Gud, du har jo allerede frelst meg i Ham! Ja, da flytter dette opplysende lys inn i ditt hjerte, det vil si, inn i dypet av din personlighet og erkjennelsesliv, og du er ifølge Ordet selv blitt et slikt lys, som vi kan lese i Matt 5:14: «Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.»
   Hør du – for det er så mye trelldom ute og går, som gir seg ut for å være sant lys – da du hørte ordet om Jesus til tro, da – da – ble du et slikt lys! Og du forblir et slikt lys, så lenge dette ordet om Ham blir værende i deg! – med andre ord, du må fortsette å høre Åndens vitnesbyrd om Jesus – og hvor er det Ånden taler? – jo, i Ordet! Det er ikke du som skal streve med det, men du holdes nå oppe ved tro som Peter vitner i 1 Pet 1:5: «- dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.»
   Men jeg må vel vitne? Hør du, du kan ikke annet enn å være et vitne nå – det var jo hva Jesus sa – hør det igjen: «En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.» Det vil vise seg!
   Når ditt trosliv er rettet på Jesus – det er Han du ser, det er Han som er ditt alt – da er du en slik lysende by på et fjell. Du kan ikke unngå å være det rett og slett! Det er å leve i tro! – ikke på hva du nå er blitt, og hva egenskaper du har og lignende, men du ser hva og hvem Jesus er for deg.
   Det er derfor du kan lese slikt i Det Gamle Testamente som i Jes 28:12: «Det var Han som sa til dem: Dette er ro, unn den utmattede ro, og dette er hvile.» Men så står det så tragisk videre: «Men de ville ikke høre.» Så ble det noe ganske annet for dem - Jes 28:13: «Så skal da Herrens ord bli dem bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, så de skal gå og falle baklengs og bli knust og bundet og fanget.»
   Herren spøker ikke med oss når Han forkynner friheten og hvilen i evangeliet! Vårt selvstrev viser jo bare hvor lite vi egentlig tror på Ham – Han står jo også frem i Det Nye Testamente med det samme budskap - Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!»
   Hvordan har det gått? Minner kristenlivet iblant oss om hvile i Gud?
   Hans budskap til oss er beskrevet som et stort lys, derfor får det også så store konsekvenser å forkaste det. Tenk bare på Kapernaum, som vi leser om i teksten vår, hvor Jesus slo seg ned. Han taler i Luk 10:13-15, om Kapernaum og de omkringliggende byer: «Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For dersom de kraftige gjerninger som er gjort i dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, da ville de for lengst ha omvendt seg og sittet i sekk og aske! Men Tyrus og Sidon skal få det tåleligere i dommen enn dere! Og du, Kapernaum, som er blitt opphøyd til himmelen! Til dødsriket skal du bli nedstøtt.»
   Ser du, det var ikke deres synd og skrøpelighet i seg selv som brakte denne ulykke over dem, for det hadde Jesus gjort soning for, men de forkastet det store lys som gjestet dem!
   Det er vårt forhold til evangeliet som er avgjørende!

   Merk deg vers 16 i teksten vår til slutt: «- det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge - for dem er et lys opprunnet. For dem! For deg! Takk Jesus!