«Korset er tomt og graven er tom Jesus stod opp og Han lever!» Slik synger vi i en påskesang. Korset er tomt - det er altså langfredags ende. Han er ikke lenger der. Graven er tom - det er påskemorgen. «Hvorfor søker dere den levende blant de døde?» (Luk 24:5). Det var spørsmålet englene stilte til disse kvinnene som kom til graven. Og så kan vi gå videre til neste dag, og alle dager siden - da lyder det: «Jesus stod opp og Han lever!»
   Det står også om englebudskap i forbindelse med denne Jesu himmelfart i Apg 1:11: «Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så Ham fare opp til himmelen!»
   Jesus lever! Han er ikke lenger på korset! Det vil jo si, at soningen av våre synder er ikke noe som gjenstår å fullføre. Jesus har lagt korset bak seg - langfredag har Han utstått! Det vil altså si, at ikke noen synd kan fordømme oss mer, for den er allerede blitt dømt ved Ham. Som vi leser det i Rom 8:3: «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.»
   Det er alltid på denne bakgrunn du må se det kjente verset i Rom 8:1: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.»

   Det er de som kjekt sier: Jesus er ikke på korset lenger, så hvorfor dvele ved det? Nei, nå er Han i herligheten, så la oss konsentrere oss om det! Det er farlig tale! Det er djevelens tunge! Som gjennom å si noe sant, får ført deg inn i en hel løgn. Om du ikke ser den oppstandne frelser, der i herligheten ved Majestetens høyre hånd, gjennom korset, da er du en som ikke har gått gjennom døren, men hoppet over muren et annet sted!
   Men vi skal få se på korset, og det som skjer der, som Jesus selv ser det - som et fullbrakt verk. Så lever vi - du og jeg - fra det som skjedde der på langfredag, hvor vår synd ble sonet, og påskedag, hvor Han oppstod til vår rettferdiggjørelse, og den Kristi himmelfartsdag vi leste om i teksten, og til Han kommer igjen for å hente sine - under korsets budskap!
   Mister du korset av syne - ja, da har du mistet selve inngangen til himmel og salighet og livssamfunn med Gud, av syne! Og vet du noen annen inngang? Vet du noen annen grunn til den nåde du nå står i? Nei, forhåpentligvis ikke. Der - der - kjøpte Han deg til Gud med sitt blod!

   Altså, den rette måte å se på korsets hendelse som et tilbakelagt stadium på, er å se på det skjer der som en eviggyldig handling! Som Hebreerbrevets forfatter uttrykker det - vi skal stanse for tre utsagn der. Først: Hebr 7:27: «- en (det vil si, Jesus) som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære frem offer, først for sine egne synder og deretter for folkets. For det gjorde Han én gang for alle da Han ofret seg selv.» Hebr 9:12: «Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk Han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.» Og Hebr 10:10: «Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.»
    Tre ganger leste vi det samme her: «- én gang for alle!» Slik skal vi få se på denne Jesu gjerning for oss. Ikke som noe som vi legger bak oss, som noe ute av sinn! Altså noe som vi ikke lenger behøver å være så opptatt av - men tvert imot få holde fast på det til enhver tid som vi hørte det her, som en hendelse én gang for alle!

   Det er jo det som bevarer oss som kristne! At du stadig får minnes det. Når du står der og ser din synd så klart igjen - hva redning ser du da? Å ta deg sammen? Nei, det har du jo prøvd. Å bli fylt av Ånden! Nei, det tar jo ikke noen synd bort. Nei, å få se på, og høre Herrens ord til deg: «- det gjorde Han én gang for alle da Han ofret seg selv.» Hør nå: Det gjorde Han!

E.K.

   «Det er Ordet om korset du trenger, min venn! Ja, Ordet om korset igjen og igjen!» Igjen og igjen!

   Det er her vi lever nå, mens vi venter på Ham som kommer fra himmelen! Som vi leser i 1 Joh 2:24-25: «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er løftet Han gav oss: det evige liv.» Og så føyer han til: «Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere.» (v.26).
   Forførelsen har alltid dette som sitt endemål - å føre deg bort fra dette forholdet til korsets budskap. Og vi leser også om det i Kol 2:6: «Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i Ham.»
   Hvordan tok du imot Ham? Som en synder som kun hadde sitt håp i det som skjedde på korsets tre. Så også vandre i Ham! Det skal du få lov til!

   Dette levde disse disiplene i, og under. Og vi leser resultatet av dette her i teksten vår: «Og de falt ned og tilbad Ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede. Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.» (v.52-53). Det siste de så av Jesus her på jord, det åpenbares i denne teksten: «Mens Han velsignet dem, skiltes Han fra dem og ble opptatt til himmelen.» (v.51). Hans velsignende hender, var det siste de så! De visste for visst, at de nå var under Guds velsignelse med sine liv! Nå var løftet til Abraham oppfylt ved Jesus Kristus: «- i deg og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.» (1 Mos 28:14).
   Det utlegger apostelen Paulus slik for oss i Gal 3:16: «Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus.» I Ham er velsignelsen gitt deg! Du kan ikke ved noe som helst i tilværelsen forandre din situasjon - og din situasjon er at du er en fortapt sjel, på grunn av din synd - men i Jesus er alt forandret! Derfor skal du i stedet for alle andre veier, få ta din tilflukt til Ham, som Gud har gitt deg til frelse - og også vente på Ham der. «For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.» (Joh 14:2-3).
   Dette er løftet fra Gud!
   Og så leser vi noe uendelig fint i Hebr 9:28, til slutt: «- så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbaret, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på Ham.»
   Hørte du det? Når Han kommer igjen, så er det ikke for syndens skyld! Nei, Han har jo vært her for syndens skyld, som vi hørte: «- for å bortta manges synder.» Det er gjort! Nå kommer Han for å hente dem som har tatt sin tilflukt til Ham. Som altså har tatt sin tilflukt til dette budskap om at Han har vært her for syndens skyld allerede. Og da er vi tilbake ved korset igjen! Der skal du få lov til å leve ditt liv! For du vet ut fra Guds ord - Guds lov - hvordan et menneskeliv skal være, derfor vil du få rikelig behov for korsets budskap gjennom dagene. Den alltid åpne dør inn til Faderen. Husk bare dette «- én gang for alle!» Det gjør hele forskjellen! Det sørger for at den religiøse går over til å bli en kristen - født ved sannhets ord! (Jak. 1,18). Sannhets ord som vi blir født ved, det er rett og slett evangeliets ord! Vi leser det hos Peter, 1 Pet 1:23 og 25: «For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir. Men Herrens ord blir til evig tid. Og dette er det ord som er blitt forkynt dere ved evangeliet.»