Han refset disse byene - det er Guds vrede vi da står overfor, en forsmak på dommens dag. Og da er det jo viktig å skjønne rett det som blir åpenbart her. Hva var det som forårsaket denne refs, denne dom over disse byene? Skulle vi umiddelbart svare, slik det naturlige menneske alltid tenker seg det, så ville vi si: For all den synd som i årenes løp var begått i disse byene, og fremdeles ble begått.
   Det er naturlig for oss å tenke slik. Har noe ondt rammet oss, så er det så snart å tenke at det skyldes den eller den synd du har begått, eller ditt slurvete liv og lignende. Men Guds tanker og veier er så himmelvidt forskjellige fra våre tanker og veier. Jesus kom jo ikke for å dømme verden - Faderen sendte Ham ikke hit med det målet for øye, men tvert imot for å frelse den, ifølge blant annet Joh 3:17.
   Hva var det da, som forårsaket denne dom? Da Han jo ikke var sendt hit for å holde dom. Jo, det som fridde dem fra dommen var blitt avvist. Det som var gitt dem til frelse var blitt forkastet. Hva kunne da berge dem? Ingenting - verken i himmel eller på jord kan berge deg da! Og hva er det som er gitt deg til frelse og utfrielse av den dom dine synder har forårsaket? Det er Jesus selv!
   Det er som Han sier her: De omvendte seg ikke! (v.20). Og det til tross for at Jesus hadde gjort Guds gjerninger og vitnet for dem - det vil si, talt Ordet til dem - mer enn noe annet sted. Vi kan si det kort: De trodde Ham ikke!
   Ser du - det er ikke dine synder som blir deg til dom, om de så er svarte som selve natta, men at du ikke tror Jesus. Han som Faderen har sendt nettopp til å bære din synd og skyld bort fra sitt åsyn. Men uten Ham - uten Jesus - blir du jo da stående for Ham nettopp med din synd og skyld. Og hvordan skal det gå for et naturlig menneske, å stå for den Hellige uten noen mellommann? Da kan du jo prøve å synge at du er verdifull. Nei, du er ikke verdifull, du er fortapt, men dog elsket av Gud!
   Da begynner det å bli forunderlig stort for synderen, når han ser at Gud sendte ikke sin frelsende Sønn hit ned fordi du var verdifull, men fordi du var fortapt! Da blir det nåde blott!

   Det var jo dette som var stengselet for disse jødene hele veien - de tenkte de var verdifulle ved hva de var i seg selv. De var jo jøder! De var jo Abrahams barn! De var de utvalgte! - Det måtte da være noe mer med dem, enn med andre folk! Dette var hva de møtte sannheten med! Og Jesus må igjen og igjen forsøke å kle dette av dem. Abraham trodde på meg! Og de troende av jøder og hedninger, de er Abrahams barn! Ikke den som er født etter kjødet, men den som har Abrahams tro! Du skjønner - de ville ikke være syndere! Derfor forsto de heller aldri dette med Guds Lam! Blodet - den kostbare pris som bare Gud selv var i stand til å legge på alteret!

   Peter falt en gang i hykleri, av frykt for de jødekristne. Da tok Paulus ham fatt, og hør hva han sier: «Når du som er jøde, lever etter hedensk skikk og ikke som jøde» - Peter var altså ved evangeliet, Jesu gjerning, fri fra alle disse jødiske skikkene, og praktiserte det også - «hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?» Ser du hvordan Paulus tar det på kornet!

E.K.

«Vi er av fødsel jøder, og ikke syndere av hedensk ætt. Men da vi innså at et menneske» - et menneske, rett og slett, altså enten man er jøde eller hedning - «ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, da trodde også vi» - det vil her si: også vi jøder - «på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For ikke noe menneske» - ikke noe - verken jøde eller hedning - «blir rettferdiggjort av lovgjerninger.» (Gal 2:14-16).
   Det som er særdeles viktig å se her, er at han gjør et poeng av at det ikke hjelper å være født som jøde! Vi er ikke syndere av hedensk ætt, likevel kan vi bare bli frelst ved tro på det Guds lam som bar våre synder bort fra Guds åsyn.Det vil si, at her blir vi funnet å være syndere, vi likesom hedningene.
   Det skal tale også til oss, som Paulus åpenbart ville klargjøre det for de hedningekristne den gang: Du behøver ikke å bli noe annet enn hva du er - som han også gjør så klart i Gal 6:15: «For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning.»
   En ny skapning! Hvordan går det til? Ved noen ytre handling? Nei, Han sier det jo i sin lovprisning av Faderen her: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbart det for de umyndige.» (v.25). Ved åpenbaring! Men det er jo noe Gud gjør! Ikke du! Det er som Paulus vitner om målet med den tjeneste han hadde fått av Gud i Kol 1:28: «Og Ham (Jesus) forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.» I Kristus! Derfor skriver han også i 2 Kor 5:17: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» I Kristus!
   Er det blitt deg åpenbart? Det er de som anvender dette ordet på seg selv - altså at de er blitt nye skapninger i seg selv, men det som kalles helliggjørelse eller livets rettferdighet eller den kristne vekst - det er jo høyst uferdig og skrøpelig. Du må legge merke til hva du leser her: Det gamle er forbi! Altså, det er ikke mer! Og videre: Alt - alt - er blitt nytt! Hvem kan se på seg selv, og vitne det?

   Jesus gikk foran meg til himmelen - det er den trøst jeg har i min elendighet. Og vet du, det er en trøst av Gud! Som vi kan lese av salmisten i Sal 119:50: «Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt meg i live.» Det er denne tilflukt til Jesus Han vil ha. Men hvem andre enn de umyndige - det vil si de som har mistet alt, mistet troen på alt annet, kan Han få åpenbare det for. Han kan ikke få åpenbart det for noen andre! De står seg selv i veien!
   «Så begynte Han å refse de byene hvor de fleste av Hans kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt seg. Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerninger som er gjort i dere, var blitt gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt seg og kledd seg i sekk og aske.» (v.20-21).
   Du, hvor ofte har du hørt påskens budskap nå, om Ham som bar sitt kors ut til Golgata for å gjøre Guds soning for nettopp dine synder - og du går ennå og speider etter en annen frelsesgrunn? Nei, du gjør vel ikke det! - du ser hen til Ham som Gud i sin rike nåde har gitt i ditt sted, ikke sant?