Herren er nidkjær for sitt ord – ikke en tøddel, det vil vel i vår sammenheng si; et komma – skal forgå, før det er oppfylt alt sammen.
   Da skjønner vi en av våre beste predikanter gjennom historien, nemlig Per Nordsletten, da han skriver i sangen: «Du lov, jeg har deg kjær, for Jesus deg oppfylte, da Han på korset her betalte det jeg skyldte.»
   Den som ikke forstår den frykten som går forut for denne gleden i predikanten, han har heller aldri virkelig hatt et møte med loven i dens absolutte og strenge krav! Tenk hva jeg nå er fri ifra lyser ut av dette sitatet fra Nordsletten – takk Jesus! Han takker ikke Jesus for hva Han har gjort ham til, men hva Han har kjøpt ham fri ifra! – og dette er det frigjorte vitnesbyrd du finner i enhver sann kristen! Nå er det ikke slik at du alltid går omkring og roper halleluja, men bare du får et aldri så lite glimt av og håp til hvem Jesus er for deg, så tennes denne sangen dypt der inne! Det er bare så synd at det er så mange som er dyktige til å blåse dette lyset ut, hos den som bare har fått feste noe lit til evangeliet i ren form. Og evangeliet i ren form er Jesus alene i alle sammenhenger i en troendes liv!
   Men tenk ikke at loven bare er noe du kan blåse av – hvert komma står der fremdeles og åpenbarer deg, hva det innebærer å møte Den Hellige utenfor Jesus og Hans fullbrakte frelsesverk! For å si det enkelt så ser du der hvordan Han vil ha deg – og det er ikke noen dårlig ting å ville leve i samsvar med det, men idet du blander denne ytre rettferdighet inn i den indre, det vil si, den du har i Jesus Kristus, så er du kommet lenger fra himmelveien enn tollere og skjøger.

   Vi står overfor en farlig lære – ja, la oss si det som det er; en dødelig lære – langt inn i våre rekker! – det er når den rettferdighet Jesus taler om, som overgår fariseernes og de skriftlærdes, hevdes å være den såkalte livets rettferdighet: Den som da viser seg i det ytre i liv og vandel.
   Vi finner mange iblant oss som hevder det, og til og med i bøker av såkalte åndshøvdinger!
   Men la oss nå stanse noe for dette Jesus forkynner her: «Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike.»
   Ja, sett at jeg har noe av denne livets rettferdighet, men kan det uten videre bli meg til hjelp med tanke på min salighet? Det er noe som stanser meg brått her – Jesus sa at denne rettferdighet måtte overgå de skriftlærdes og fariseernes! Overgå! – ja, se det ble plutselig en høy mur, når det går opp for meg, hva det virkelig innebærer! Kanskje jeg finner ett og annet hos meg som jeg synes er bedre, eller fungerer bedre enn før, men overgår det de skriftlærdes og fariseernes?
   Når kan jeg da bli viss på min frelse – for dette måtte til om jeg skulle kunne komme inn i himlenes rike! Har du tenkt på dette noen gang? De skriftlærde og fariseerne! – de lå så visst ikke på latsiden når det gjaldt dette, men om jeg ikke overgår dem er himlenes rike stengt for meg!
   Vi vet jo utfra Skriftens vitnesbyrd, at bare det fullkomne kan bestå for Gud! – det er altså hva Jesus holder opp for oss som et speil her! Det er rett og slett loven! Om du altså hadde en slik livets rettferdighet som overgikk den mest flittige fariseers – som for eksempel Paulus før sin omvendelse – ja, så ville det ikke være nok, noe han også fikk klarhet i da Den Hellige Ånd kom til med sitt sanne lys!
   Hva da? – hva er det jeg står overfor her? Han forkynner oss loven som en fullkommen og tvers igjennom god ting, og så peker Han på de skriftlærde og fariseerne som var nidkjære for dens bud, og videre på at vi må overgå dem om vi vil inn i himmelen på den veien! Det kreves en fullkommen rettferdighet for å kunne gå inn i himlenes rike, og tenker du at det er mulig å oppnå det på denne veien?

   Sett nå at du forsøkte – du gikk inn for dette, så oppriktig du bare kunne få det til, under bønn til Gud om styrke, kraft og hjelp i dette prosjektet – men der glapp i det minste bud, og du sto skyldig i hele loven! Hvor ble det nå av denne rettferdigheten som skulle overgå disse lovtrellenes? Er dette å få satt sine føtter på en klippe? Nei, tvert imot – en alltid sviktende grunn, fordi loven er nemlig maktesløs på grunn av kjødet!

E.K.

   Finnes det da noen annen vei? I vers 17 i teksten vår leser vi: «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene!» Nei, tro for all del ikke det – det er nemlig Guds lov, som står der som en uoverstigelig mur, og det lovtrellen i virkeligheten er opptatt med uten å forstå det fullt ut er, å ville lage seg en port gjennom denne muren ved egne gjerninger.
   Men det var ikke alt Jesus sa i vers 17, men hør: «Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» La nå det ordet få synke inn, og skape hva det nevner: Oppfylle!
   Men ser du ikke at det er en åpnet dør?
   La oss se på noen kjente som beviselig gikk inn i himlenes rike, det vil si rene og rettferdige for Gud, hvilket igjen vil si i vår sammenheng hadde en rettferdighet som overgikk de skriftlærdes og fariseernes – ja, vi kan trygt tilføye: langt overgikk den!
   Den første – tolleren i templet, der han står med blikket ned like innenfor tempeldøren: Gud vær meg synder nådig» så visst ikke noen rettferdighet som overgikk noen som helst, fant han der i sitt eget bryst. Men han gikk som kjent rettferdiggjort hjem til sitt hus. Den andre – røveren på korset: Vi henger her med rette for våre synders skyld, men kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Sannelig, i dag skal du være med meg i Paradis! Og til sist i denne omgang - Hebr 10:19-20: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er Hans kjød.»
   Hvor er din «livets» rettferdighet her? Ser du ikke at den er i Ham? Han hadde den fullkomne livets rettferdighet, og da Jesus ble gitt deg av Faderen, så var også den med!
   Denne rettferdighet som overgikk de skriftlærdes og fariseernes, det var Kristi rettferdighet, som Han vant deg ved sitt lovoppfyllende liv og sitt offer for dine synder!

   Vi må ha lov til å spørre: Hvordan kan de komme på den tanke, at noen annen rettferdighet enn Kristi kan åpne himmelen for dem? Men det finnes organisasjoner og kirkesamfunn iblant det vi kan kalle våre rekker, hvor du vil få meget trange kår, om du forkynner det jeg forkynte deg nå – ja, du kan endatil risikere å bli støtt ut, om du skulle ha noen stilling der. Her taler jeg av erfaring!
   Jeg husker jeg sa med undring til en gammel såkalt luthersk/roseniansk forkynner: Det må da vel være tale om Kristi rettferdighet, i og med at en kan gå inn i himlenes rike på den, det kan da vel ikke være vår? Så svarte han så salvelsesfullt: «Vår rettferdighet er da langt edlere enn de skriftlærde og fariseernes!» Finner du denne edle rettferdighet når du gransker deg selv?
   Hør du – budskapet er i dag som det var på Jesajas tid - Jes 40:6-8: «Hør, det er en som sier: Rop! Og en annen svarer: Hva skal jeg rope? - Alt kjød er gress, og all dets herlighet som blomst på marken. Gresset blir tørt, blomsten visner når Herrens ånde blåser på det. Ja, sannelig, folket er gress. Gresset blir tørt, blomsten visner. Men vår Guds ord står fast til evig tid.»
   Vår Guds ord! – la oss minne hverandre på hvem det er – Joh 1:1-2: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.»
   Han var i begynnelsen hos Gud! – men så steg Han hit ned til deg, med en fullkommen rettferdighet, renhet, hellighet og evig salighet!
   I Ham er det gitt deg! – ja, i Ham alene! Du lever med Ham her og du går inn det evige himlenes rike – ikke på noen livets rettferdighet – men rettferdiggjort i Ham, som nå nettopp i denne stund åpenbares for himmelens trone, som din fullkomne Stedfortreder!