Det var mange falske profeter i Israel - og det gjennom hele historien. Til tider vrimlet det av dem. Du har vel lest om profeten Elias' møte med Ba'alsprofetene på Karmelfjellet - der møtte det opp 450 av dem. Og altså én Herrens profet!
   Også den nytestamentlige menighet skal oversvømmes av falske profeter, falske vitner! Oversvømmes? Nei, det vil vel bare dreie seg om en og annen? La oss bare høre hva Ordet sier om det - først et ord av Jesus selv: «Mange falske profeter skal stå frem, og de skal forføre mange.» Her brukes ordet mange to ganger - mange skal forføre, og mange skal bli forført!
   Og så fra apostelen Johannes: «Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.» (1 Joh 4:1). Der møtte du ordet igjen: Mange! Skal vi se den gammeltestamentlige menighet som forbilledlig - ja, så vil disse være i et klart flertall!
   Det er så snart for oss å ta feil, når det gjelder de falske profeter. Vi vet noe som særpreget dem: «Dets profeter stryker over med kalk for dem.» (Esek 22:28). De skjønnmaler situasjonen altså! Som vi også leser hos profeten Jeremia: «De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred.» (Jer 6:14 og 18).
   Men nå skal du høre hva Herren selv forkynner gjennom sin profet Jesaja: «Herren skaper leppers grøde. Fred, fred for fjern og nær, sier Han.» (Jes 57:19).
   Ja men, er ikke det samme budskap da? Jo visst! Derfor er det så snart for oss å ta feil! Mange er direkte redde for å tro evangeliet slik som det faktisk lyder, for da tror de det må være noe galt! Men hvis de bare kan få et snev av streng forkynnelse - ja, da tror de det er rett! Så har de fred med Gud - tror de - i de tider da det synes å lykkes for dem, men ufred og angst, når det går dårlig - ja, kan hende rent på tvers, som han skriver i sangen sin, Marius Giverholt. De ser ikke at dette er den fred som verden gir, og at de er fremmede for Jesu fred! Eller om de tross alt er levende greiner på vintreet, og i anfektelse - at de ikke ser at dette er fremmed for Jesu fred!
   Ja vel, hva var det så med disse falske profeter? Det var ikke dette at de forkynte fred - men det grunnlag de forkynte fred på! Merk deg grunnlaget! De forkynte at Gud var fornøyd med folket! At Han var fornøyd med deres gjerninger og ofringer! At når de bare gjorde dette som var dem påbudt, så var Gud på sin side tilfreds med det! De forførte altså folket til å tro, at Gud var fornøyd med deres lovgjerninger! Vi taler ikke nå om Ba'alsprofeter, som jo var regelrett avgudsdyrkere, men slike som talte i Herrens navn. De forkynte heller ikke for folket hva disse ofringene i Israel egentlig talte om. Det var jo fordi de ikke skjønte det selv!
   Mange av disse profetene var rene «matprester» - de spådde og profeterte for penger og gaver. Men for manges del var det ikke ren ond vilje som lå bak - de trodde selv at de virkelig var prester og profeter, og at det de forkynte virkelig var Guds ord. Men det var noe de manglet - det som Herren talte om i teksten vår: «- læreren til rettferdighet!» Den Hellige Ånd! Sannhetens Ånd, som Jesus vitnet om.
   «For Han gir dere læreren til rettferdighet,» leser vi her. Et profetisk ord! Hør nå hva Jesus sier til sine disipler: «Når talsmannen kommer, Han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal Han vitne om meg.» (Joh 15:26). Da ser du vel hvem Han er, Han som nevnes i teksten vår?
   Men Han sa noe bestemt om denne læreren Han skulle sende folket sitt - Han er læreren til rettferdighet! Det var jo dette som manglet de falske profeter - de forkynte ikke omvendelse! De forkynte ikke Guds rettferdighet! Og dette lå det meste av Israel under på Jesu tid også. Apostelen Paulus forkynner jo om sine frender etter kjødet, jødene: «Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst. For det vitnesbyrd gir jeg dem at de har nidkjærhet for Gud, men uten den rette forstand. Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, gav de seg ikke inn under Guds rettferdighet.» (Rom 10:1-3).
   Det var jo noe de åpenbart manglet, ikke sant? Nemlig «læreren til rettferdighet!» Hadde de eid Ham, da ville de også sett det apostelen vitner om videre i det 4 vers: «For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror.» (Rom 10:4).

   Det var jo også dette Luther opplevde, og som forårsaket hele reformasjonen. Han så det som står i Rom 1:16-17: «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve.»
   Hvem var det som gjestet den arme munken i hans nød her? Jo, det var «læreren til rettferdighet!» Han som overbeviser deg om Jesu navn, slik profeten Jeremia åpenbarer det: «I Hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt. Dette er det navn som Han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet.» (Jer 23:6). Det er Jesu navn! Rop det ut!
   Luther ble satt fullkomment fri ved dette synet - og som allerede nevnt, hele reformasjonen til frelse for tusener på tusener, om ikke millioner, fulgte av dette ene, at evangeliet fikk lyse - i all sin herlighet, vil vi tilføye!
   Det fins flokker av «kristenfolk» - og da setter jeg begrepet kristenfolk i hermetegn - som likesom viker tilbake, når evangeliet blir forkynt «for fritt,» som de gjerne kaller det. De er redde for det! Hva er det som mangler disse menneskene? Det kan jo ikke være noe annet enn «læreren til rettferdighet!» Og da er det alvor!

   La oss høre noe av hva Jesus vitner om denne læreren!: «Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, Han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.» (Joh 14:26). Hva har Jesus sagt om din frelse da?: «Det er fullbrakt!» (Joh 19:30).

E.K.

   «Når talsmannen kommer, Han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal Han vitne om meg.» (Joh 15:26). Døperen Johannes - han som hadde Den Hellige Ånd fra mors liv av (Luk 1:15) - han vitnet om Jesus, og hør!: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (Joh 1:29). Og: «Jeg har sett det, og jeg har vitnet at Han er Guds Sønn!» (Joh 1:34). Det er altså ingen ringere enn Guds Sønn som har båret dine synder! Det vitner «læreren til rettferdighet» Og så Jesu egne ord igjen: «Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende Ham til dere.» (Joh 16:7). Det er altså til gagn for oss, at Han kommer til oss - for da får vi se det som blir oss til frelse!
   Og vi må jo også ha med oss det Jesus sier om Hans oppgave i forhold til verden - hva Han skal overbevise dem om. Synd, rettferdighet og dom! Og så sier Han noe om hva synd er: «Om synd, fordi de ikke tror på meg.» (Joh 16:9).
   En ting er alle disse forførte mennesker, som tror de har Den Hellige Ånd, selv om de trosser Hans tale om synd, og lever fritt i det Guds ord forbyr - noe enda mer tragisk er da alle de mennesker i den troende forsamling, opp gjennom hele historien, som har tatt det hele alvorlig, har innrettet seg etter det de har sett i Guds ord - ja, til og med dødd som martyrer, men ikke har lært hva rettferdighet for Gud er!
   Hvordan kan du leve med Gud, men ikke tror det Sannhetens Ånd - nådens Ånd - forkynner deg om Ham! Hvordan kan du ha del i rettferdighet for Gud, om du ikke tror det «læreren til rettferdighet,» forkynner deg!
   «Fryd deg og vær glad! For store ting har Herren gjort. - Og dere Sions barn, fryd og gled dere i Herren deres Gud! For Han gir dere læreren til rettferdighet, og så sender Han regn ned til dere, tidligregn og senregn, som før.»
   Hør det nå en gang til: «Han gir dere læreren til rettferdighet, og så sender Han ...!» Det vil altså si, når de har lært Guds rettferdighet å kjenne, og har fått del i den! Da strømmer velsignelsen ut over dem! For det er jo i Ham, Jesus Kristus, velsignelsen er! Det er i Ham vi er velsignet!
   Hva er det egentlig vi leser om da? Jo, vi leser om sann omvendelse! Det er noe Herren virker i et menneskes liv, idet Han overbeviser det om sin rettferdighet - den som er åpenbart oss, i evangeliet! (Rom 1:16-17). Derfor blir det for den som har fått åpnet sine øyne for dette, som salmisten vitner i Sal 71:24: «Hele dagen skal min tunge tale om din rettferdighet.» Og i Sal 145:7: «- de skal synge med fryd om din rettferdighet.» Der har læreren til rettferdighet vært, så de synger ikke om sin egen rettferdighet!

   «Mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.» Det nevnes her to ganger like på hinannen! Aldri i evighet! Hør det! Aldri, og i evighet! Det skal ikke kunne skje! For du har ved Den Hellige Ånds virke og opplysning, tatt din tilflukt til Ham, som er sannheten!
   Hvem er Han som sørger for at folket ikke blir til skamme? Hvem er Han det vitnes slik om i Det Gamle Testamente? Vi skal lese noen ord fra Det Nye Testamente til slutt - og så får du se om det er noen grunn til denne glede og fryd Ordet taler om: Joh 3:15 og 16 «- hver den som tror på Ham, skal ha evig liv.»
   Joh 3:18: «Den som tror på Ham, blir ikke dømt.»
   Apg 10:43: «- hver den som tror på Ham, får syndenes forlatelse ved Hans navn.»
   Rom 4:24: «- vi som tror på Ham som oppvakte Jesus, vår Herre, fra de døde - skal få rettferdigheten tilregnet!»
   Rom 9:3: «Se, jeg legger i Sion en snublestein og en anstøtsklippe. Den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme.»
   Rom. 10:11: «For Skriften sier: Hver den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme.»
   1 Pet 2:6: «Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme.»
   Men alt dette visste du vel? Ja men, så gled og fryd deg i dette! Det er ikke farlig! Men det er farlig å la det være!
   «Og om hvem var det Han sverget at de ikke skulle komme inn til Hans hvile? Var det ikke om dem som ikke hadde villet tro? Så ser vi da at det var på grunn av vantro de ikke kunne komme inn.» Kunne ikke komme inn! «La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å være blitt liggende etter. For løftet om å komme inn til Hans hvile, gjelder ennå.» Hørte du det? Gjelder ennå! «For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men Ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det. For det er vi som kommer inn til hvilen, vi som tror.» Vi som tror! «Han sa jo: Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile! - Og dette til tross for at gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt.» (Hebr 3:18-19; 4,1-3). Hva gjerninger er det som blir krevd av deg da?
   Å du, for et budskap! «Gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt.»
   Ja men, jeg vil jo ikke være vantro, sier du. Men da er du det vel ikke heller da? Men jeg er så usikker på min tro! Ja men, det er ikke det Guds ord kaller vantro! Hør her: «- dem som ikke hadde villet tro.» Som ikke ville!
   Jeg er også usikker, om jeg ser på min tro - men du er vel ikke usikker, om du ser på Ham du tror på!

   La oss be om dette: «Herre, gi oss læreren til rettferdighet!»