«Stor er Israels Hellige midt iblant dere!» (v.6b). Tror vi virkelig det? Midt iblant oss! Nå! Men det er jo det du og jeg er så avhengig av å få et rett blikk på. Ja, Han er midt iblant oss nå! I sitt Ord, og ved den Ånd Han nettopp ved sitt Ord, har latt bo i de troendes hjerter. Han sier jo dette velkjente ordet: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» (Matt 18:20). Betyr det at Han kommer til da? At Han likesom kommer på besøk til oss? Som det synges i et populært takkevers for tiden: Gledens Herre, vær vår gjest! Nei, Han bor ved troen i våre hjerter! (Ef 3:17). Alltid til stede! Og, som Paulus forkynner oss: «Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far!» (Gal 4:6).
   Den Hellige Ånd er altså Guds Sønns Ånd! Det er Jesu Kristi Ånd! Det vil altså si - Jesus Kristus selv. Han er også Guds - Faderens - Ånd. Da er vi altså inne på treenigheten, som Skriften lærer klart om, men som er umulig for oss å forstå, fordi vi ikke kan forstå Gud, men som du aldri må forsøke å dele opp, som enkelte gjør det. Det mest utbredte i vår sammenheng har du nok hørt mer enn en gang - at du kan ha tatt imot Jesus, men ennå ikke har Ånden. Iallfall ikke i fullt monn. Dette er løgn! Ånden er ikke en innflytelse, en upersonlig kraft, Ånden er en person, Ånden er Gud! Og Åndens oppdrag er fremfor alt dette å peke på, og herliggjøre Jesus for oss. Forklare Jesus rett og slett. Men også - og det er nærmest borte fra forkynnelsen i dag - å levendegjøre vår egen udugelighet i denne sammenheng - ja, og alt i denne verdens udugelighet i denne sammenheng. Vi er rett og slett fortapte i oss selv! Og noe veldig viktig her - for det er ofte her vi blir lurt - også etter at vi er blitt kristne! Vi er fortsatt fortapte i oss selv! Derfor forkynner Jesus oss - og da må du følge nøye med, for dette er viktig: «Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar Han bort. Og hver den som bærer frukt, renser Han, for at den skal bære mer frukt. Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en gren og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner. Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler. Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet.» I Joh 15:1-9 kan du lese dette.
   La du merke til hva Jesus så sterkt poengterer her, igjen og igjen? Bli i meg! Og at det er Faderen som tar bort, eventuelt, og at det er Faderen som renser.
   Hvor er du midt oppe i det hele? Du er den som mottar! Du er den som får! Du er den som renses! Du er den som fylles! Og hva er så betingelsen, om vi skal bruke et slikt ord i denne sammenheng? Jo, at du blir i Ham! Han sier også her hvordan det går til: Ved at Hans ord blir i deg! Han sier også hva dette ord er, og dermed også hva det vil si å bli i Ham: Ordet om Hans kjærlighet! Den du ser åpenbart i full blomst på Golgata! Derfor avslutter Han med å si: «Bli i min kjærlighet.»

   Når du begynner å se dette, «på den dag skal du si» - som Jesaja peker på her -: «Jeg takker deg, Herre! For du var vred på meg, men din vrede hørte opp, og du trøstet meg. osv.» (v.1).
   Hva er det som trøster min sjel - jeg som er og blir en synder i meg selv, og så ofte får kraftige minnelser om det? Jo, det enkle og likefremme evangelium: «For så» - altså på denne måte - «har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh 3:16).
   Han gav sin Sønn, nettopp fordi jeg er slik som jeg er. Så skal jeg altså bli frelst på denne måte! Det er Guds vei! Veien er Jesus! (Joh 14:6). Dette er Ordet du er kalt til å bli i!

E.K.

   Du forstår, at når et menneske har fått tro evangeliet som en synder, da kommer djevelen på et nytt vis - da hvisker han deg i øret, eller kan hende roper deg inn i hjertet, ikke minst ved falske forkynnere, at nå må det jo bli noe ut av deg, om du skal bli frelst - det vil si, nå frem! Nei, min venn, du er allerede nådd frem! Bare bli i det, sier Ordet! Det som kan hindre deg i å nå helt frem, det er ordet om at det må noe mer til. Nei, om du resten av livet bygde med tre, høy eller strå, så blir du dog frelst, vitner Ordet. Bare les 1 Kor 3:15 om dette. Som gjennom ild riktignok, men dog. Frelsen mister du ikke av den grunn, for frelsen er i Jesus, og ikke i noe byggverk fra din side, hva Ånden har fått utrettet ved deg og lignende. Men jo mer du vokser i nåde og kjennskap til vår Herre Jesus Kristus, jo mer bygger du med edelt materiale.
   Men du vet, om frelsen blir noe du må ta vare på, noe som likesom kan glippe når som helst, da blir det tungt å være en kristen. Nei, gleden i Herren skal være vår styrke! (Neh 8:10). Hans fullkomne frelsesverk!
   Det er dette Jesaja her taler om å øse vann av - frelsens kilder. (v.3).

   Igjen, la oss minne hverandre om dette: «Stor er Israels Hellige midt iblant dere!» (v.6b).
   Merk deg denne gleden i profeten. Vi taler gjerne om at vi lever i en mørk tid åndelig sett, i dag. Iallfall i vårt land. Og det er sant! Men hva slags tid tror du Jesaja levde i? Det var en av de mørkeste epoker i Israels historie. De var på full fart imot dommen, på grunn av det store frafall, syndeliv og avgudsdyrkelse. Du kan si at Guds vredesdom sto nå like utenfor døren. Jesaja er den det refereres til i Hebr 11:37, som ble gjennomsaget. Han hadde sin glede et annet sted - i Herren og Hans underfulle frelse! Denne Gud som nå står for døren med sin vredesdom, er den samme Gud som ikke sparer sin enbårne Sønn, for at synderen må bli frelst og få leve! Men her må en omvendelse til. Forkaster du veien til redning - ja, så velger du veien til undergang! Det sier Jesus allerede i Ordsp 8, der Han fremstår som visdommen: «Hør på min formaning og bli vise, forakt den ikke! Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper. For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren. Men den som ikke finner meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden.» (Ordsp 8:33-36).

   Jesaja hadde funnet brønnen med det levende vann - Herren hadde ført ham til den, som David uttrykker det i Salme 23:6: «Han lar meg ligge i grønne enger, Han leder meg til hvilens vann.» Hvilens vann! Min venn, har du blitt ledet til hvilens vann?

   Jo da, vi ser vår mørke tid. Men om det er alt vi ser, eller det vi fremfor alt ser, da vil vi snart bli oppslukt av dette mørket selv. Vi er i behov av å se Ham, som er lyset som skinner i mørket! Da er det en helt annen ånd, enn mismotets og motløshetens ånd, som vokser frem - nemlig krafts og kjærlighets og sindighets ånd. (2 Tim 1:17).
   Herren tilgir! Har du ikke hørt det? Herren tilgir deg! Hør bare hva profeten bærer frem her: «Du var vred på meg, men din vrede hørte opp, og du trøstet meg.» (v.1). Og så følger han på med noe, som er selve hemmeligheten i dette - denne kostelige perle. For vi spør jo: Hva var det som fikk Hans vrede til å høre opp, slik at Han i stedet for å dømme synderen, nå tilgir og trøster ham? Jo, hør: «Se, Gud er min frelse!» (v.2). Gud er min frelse! Kan du fatte det? Nei, men du kan se på Golgata, og høre Guds ord om hva som skjedde der. Dette er årsaken til profetens glede, og forhåpentligvis også årsaken til din!