Jeg vil ...!

Jer 23:5 - 6

   5. Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la det stå frem for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå frem med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet. 6. I Hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt. Dette er det navn som Han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet.

   Herren taler selv til folket her gjennom profeten Jeremia. Herren er en person! - Det er bare en person som peker på seg selv og sier: Jeg!
   Og nå taler Han til dette folket som var underlagt loven - og dermed også smakte lovens forbannelse. Har du merket deg det i din Bibellesning - det lyktes aldri for israelsfolket å oppnå det loven forespeilte dem - det loven forespeiler enhver som oppfyller den. Loven har nemlig ingen velsignelse å gi deg før du har oppfylt den helt og fullt. Den har ikke noe å gi deg underveis. Den kommer ikke med noen støtte og oppmuntring til den trette vandrer - den kommer bare med stadig nye krav.
   Når du i din villfarelse kan synes at du har oppfylt ett krav så noenlunde, er det bare for å skue utover en skog av nye!
   Jeg sier her: I din villfarelse! - For det menneske som tror at det så noenlunde har oppfylt et Guds krav, det menneske befinner seg nettopp i en villfarelse, for Gud er tre ganger hellig og kravet må oppfylles av et hjerte som er fullkomment rent og godt. Det vil si, fullkomment - fullkomment - hellig og kjærlig!
   Det er vi jo ikke i besittelse av - vi har altså tapt før vi i det hele tatt starter på den veien. Vi når ikke engang frem til startstreken, langt mindre begynner å løpe. Derfor taler Skriften om lovens forbannelse.
   Bare tanken på å slå inn på den veien fører meg inn under denne forbannelse - for loven er en pakt, og en pakt er tosidig, det er noe to blir enige om å inngå. Og pakten krever altså en full oppfyllelse av lovens bud!

   Her befant nå dette folket seg - og ikke fordi Gud trakk denne pakten ned over hodet på dem som vi gjerne kaller den slags, men Han hadde presentert denne pakten for dem - og hør så hva folket sier etter å ha blitt konfrontert med de alvorlige følger av å bryte denne pakten - det er Josva som nå taler til dem: «Da svarte folket og sa: Vi vil aldri tenke på» - altså ikke engang tenke på! «- å forlate Herren for å dyrke fremmede guder!» (Jos 24:16). - Og videre: «Også vi vil tjene Herren, for Han er vår Gud.» (v.18b).
   Da sier Josva noe som du kanskje ikke hadde trodd sto i Bibelen - det er som om han vil bringe dem til sans og samling, og sier like ut til dem: «Dere vil ikke makte å tjene Herren, for Han er en hellig Gud. En nidkjær Gud er Han, Han vil ikke bære over med deres overtredelser og synder.» (v.19).
   Dere vil ikke makte det! - Kan det sies klarere?
   Men hva svarer så folket? - Lar det seg advare? - Nei, det svarer bare enda sterkere: «Nei, Herren vil vi tjene!» (v.21). Og dermed har de selv beseglet sin skjebne! - For hva er grunnen til dette? - Jo, de tror ikke Josvas ord, Herrens vitne, men mener tvert imot hans klare ord, at de vil makte det!

   Nå er det ikke slik å forstå at et menneske kan velge seg fritatt fra Guds lov - hvordan man stiller seg til loven har med grad av erkjennelse å gjøre, og der det er sannhets erkjennelse, der ser mennesket etter en annen vei!
   Så er det altså overmot og tro på seg selv vi står overfor her - altså ikke så gudfryktig som det kan se ut for å være! Skulle ikke jeg makte å være en kristen om jeg bare ville? Skulle ikke jeg!

   Mange tusen år senere står den sanne Josva og taler det samme til sine disipler: «Dere vil ikke makte det! - Dere vil ikke makte å følge meg til endes, men vil fly til alle kanter av frykt for deres liv!» - Og så reiser det seg en Peter på vegne av dem alle og sier Ham midt imot. Nei, Jesus, her tar du nok feil, du kjenner visst ikke meg - jeg er jo villig til å gå både i fengsel og død med deg.
   Og også her advarer Herren en gang til, men det eneste Han oppnår med det er at Peter bare gjentar sin forsikring - og «på samme måte talte alle disiplene,» står det. (Matt 26:35). Peter var altså ikke alene om dette!
   Og så vet vi at ikke lenge deretter gikk Peter ut og gråt bittert over seg selv. Da først var han moden for det budskap Jesus er!
   Så kjenner vi også hilsenen som blir sendt i forveien til disiplene etter Jesu oppstandelse: «- gå og si til Hans disipler og til Peter!» (Mark 16:7).

   Et slikt folk under lovens forbannelse er det Herren taler til i teksten vår, og Han kommer til dem med et budskap om frihet, fullkommen frihet, som Jesus selv vitner om det: «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» (Joh 8:36). - Og som det står om Guds Ånd: «- og der Herrens Ånd er, der er frihet.» (2 Kor 3:17).
   Herrens Ånd er virksom i evangeliet, som Jesus sier - Han som Faderen hadde sendt, ikke for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham (Joh 3:17): «De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv.» (Joh 6:63).

   Så står da dette folket her under denne veldige byrden, under dette forferdelige åket, og får høre Herrens budskap: «Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la det stå frem for David en rettferdig spire.» (v.5a). «Da jeg vil...!»
   Nå har dere strevd «hele natten» - ja, tusener av netter, og ikke fått noe, ikke oppnådd noe - nå vil jeg!
   Og hør hvor velsignet det er formulert: «Jeg vil la det stå frem ..!» Eller som det står om dette hos profeten Jesaja: «Men en kvist skal skyte frem av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt.» (Jes 11:1).
   Merk deg hvordan Herren taler om det! Denne kvisten skal skyte frem - ikke av dine bestrebelser, ikke av ditt hjerte - men av Isais stubb! - Et skudd av hans røtter - ikke av dine - skal bære frukt!
   Ja men, da er jo dette noe som skjer utenfor deg, i en annen person! - Som det også fremgår av teksten vår: «- jeg vil la det stå frem for David en rettferdig spire.» Med andre ord, en som er fullkomment rettferdig i Guds øyne ved hva Han er i seg selv

   Men denne person har antatt et navn som forkynner oss at Han ikke vil beholde denne sin rettferdighet - og følgene av den - for seg selv, men vil dele den med oss som ikke har noen slik rettferdighet! - Hør bare hvordan navnet lyder: «Herren, vår rettferdighet!» (v.6b).

   Altså: «- hør Israel!» - og da skal vi bruke apostelens ord: «- fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i Ham (Jesus) enhver som tror.» (Apg 13:39).
   Denne Spire som Herren talte til folket om, Han kom! - Årlig, hver julehøytid, strømmer det ennå store skarer av folk til kirker og forsamlingshus i vårt land, for den saks skyld - selv om bare få av dem virkelig tror det!

   Og hva vitner så Ordet om Hans inntreden i verden blant annet? Jo hør! - Det går rett inn i det vi har talt om - først bekrefter apostelen for oss det vi sa om å være underlagt loven: «For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det.» (Gal 3:10). - Og så kommer vitnesbyrdet om denne Herrens Spire: «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at Han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.» (v.13). Hver gang du får rettet blikket på Golgata, ser du Ham som tok på seg - og bort fra deg - lovens forbannele!
   Du er kjøpt fri fra det, med Kristi dyre blod - ikke noe mindre - å måtte oppfylle bud for å kunne leve i et inderlig og fortrolig samfunn med Herren. - Det er gitt oss for intet i Jesus Kristus!

   Ja men, å stå under Guds velsignelse slik, det fører vel bare til gilde dager? Ja, det gjør det, det vil føre bare til dager som til syvende og sist vil tjene deg til gode - men ikke nødvendigvis til dager som vil føles og oppleves som gode! Herren kan ofte legge tunge byrder på sine. Det kan ha forskjellige årsaker - noen skjult for oss inntil evigheten - men også ikke minst, for å bringe frem også for vår egen bevissthet hva som virkelig bor i vårt hjerte! Det er ikke noe som bringer det frem i lyset, som nettopp trykket!
   Det er lett å være from og god kristen i det ytre når dagene er lyse - men den Gud, den Spire, som sto frem i verden, og som du får med å gjøre, Han er Sannheten! (Joh 14:6).
   Og slik vitner David som jo var både konge og profet i den velkjente salme 51: «Se, du har lyst til sannhet i det innerste av hjertet! Så lær meg da visdom i hjertets dyp.» (v.8).
   Merket du deg uttrykkene? Hjertets innerste - hjertets dyp!
   Det gagner ikke med noe juks der - for «ingen skapning er skjult for Ham. Alt ligger nakent og bart for Hans øyne som vi skal stå til regnskap for.» (Hebr 4:13).
   Men det Han vil med dette regnskapet, dette oppgjøret, det er at vi skal bli frelst ved det! - det er at vi på samme måte som Jakob skal seire over Ham ved å gi Ham rett og legge alt frem i Hans lys! «- Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.» (1 Tim 2:4).
   Frelsen innebærer også sannhets erkjennelse!

   «- jeg vil la det stå frem for David en rettferdig spire.» (v.5a). «Frelsen hører Herren til!» (Sal 3:9; Jona 2:10).

E.K.