|
Dette vers 17 i teksten vår er nok et av de
mest siterte vers i Skriften iallfall i norsk kristenhet: «Derfor,
om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi,
se, alt er blitt nytt.»
men la oss begynne med det
siste vers i teksten vår kap. 6:1: «Men som medarbeidere formaner
vi dere også at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde.»
Vi må jo spørre da: Finnes
det noe eksempel på mennesker eller noen menighet som gjorde nettopp
dette – tok forgjeves imot Guds nåde? Ja, det første som rinner oss
i hu da, er jo galaterne – de arme galaterne! Du kan høre gjennom
teksten faktisk, hvor fortvilet Paulus var, da de uten å forstå alvoret
i det de foretok seg, da de vendte det sanne evangelium om Jesu Kristi
stedfortredende gjerning ryggen, og gav seg hen til lovtrelldom! Det
fikk som følge det apostelen skriver i Gal 5:4: «Dere er skilt fra
Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt
ut av nåden.»
De var altså like fortapte
nå, som da de ikke hadde hørt om Jesus overhodet!
Paulus tar kraftig tale i
bruk overfor dem – uforstandige – forheksede, men han var ikke sint
på dem, bare fortvilet for han var oppriktig glad i disse som han
kjente som dem som ville ha revet ut sine øyne og gitt ham dem, om
de hadde kunnet. Men nå var de forført! – og så kan vi spørre: Hvordan
så han på dem? Han skriver i Gal 5:12: «Måtte de bare skjære seg fordervet,
de som oppvigler dere!»
Han så på disse gode vennene
sine, som hadde vist en så utrolig glede over Guds evangelium, og
som nå var forført – og det åpenbarte så klart for ham hvor forferdelig
denne vranglæren fra Satan virkelig var. Det var døden rett og slett!
Ja, men vi ville jo bare
bli bedre og virkelig åndelige, slik at Herren kunne være mer fornøyd
med oss!
Ja, høres ikke det fromt
og riktig ut da? – Gud må vel bli glad for det? Nei, aldeles ikke,
for hva sier Han?: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny
skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.»
- hva er det som trengs å forbedres her? – «Men alt dette er av
Gud,» - og altså ikke av deg! – «Han som forlikte oss med
seg selv ved Kristus» - det var gjort ved Ham! «og gav oss
forlikelsens tjeneste.» - det er altså forkynnelsen fra hver den som
er utsendt av Herren! – «Det var Gud» - ja, ingen ringere altså –
«som i Kristus forlikte verden med seg selv.»
Han gjorde det i Kristus
uten noe ditt bidrag! Ja, men da er jo min frelse fullbrakt! – og
det her og nå!
I Kol 3:1-2, finner vi en liknende tekst –
der står det: «Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er
der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være
vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.»
Hva er det som er der oppe
og som jeg er kalt til å søke? Jo, Kristus, min frelser og forsoner
som sitter ved Guds høyre hånd! Det er altså der – og hør du! – der
alene – jeg har min hele og fulle frelse!
E.K.
|
Det er også noe som er der oppe som er helt ufattelig for oss
nå. Vi kan lese apostelens ord i Gal 4:25-26: «Hagar er berget Sinai
i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er, for det er i trelldom
med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det
er vår mor.»
Det er et Jerusalem der oppe,
og det er det vi er født inn i, eller vi kan si – født av! Det kalles
vår mor! Og hva preger det, ikke minst? – det er fritt,
står det! Det er jo nettopp hva Jesus lovte dem som kom til tro på
Ham – blant annet Joh 8:36: «Får da Sønnen frigjort dere, da blir
dere virkelig fri.» Hører du? Hør hva forsamlingen i Nasaret sa, da
Han talte der - Luk 4:22a: «Alle gav Ham vitnesbyrd og undret seg
over de nådens ord som lød fra hans munn.» Livsalige ord, var
det oversatt med tidligere! «Hvor dine ord er søte for min gane, de
er bedre enn honning for min munn!» hører vi fra salmisten i Sal 119:103.
Har budskapet fra Hans munn
blitt søtt for deg noen gang? Å, det velsignede Jesu Kristi evangelium!
– skal si det smaker meg, om jeg så bare får et lite glimt av det!
Hva da den dagen det som
er der oppe stiger hit ned og du får være en del av det - Åp 21:1-3:
«Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den
første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige
stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i
stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte
jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal
bo hos dem, og de skal være Hans folk, og Gud selv skal være hos dem
og være deres Gud.»
Og så hører vi videre om
den salige tilværelsen som skal være der. Tror du at du vil elske
Jesus den dagen? – den dagen du får se at Han faktisk ville ha deg
synderen hjem til himmelen, og det var Han, Gud alene, som sto for
det! Da må ikke du prøve å stjele noen ære fra Ham, vet du!
Han var alene om din frelse!
I Jes 63:3a, kan vi lese Herrens tale til oss om vår frelse: «Pressekaret
har jeg tråkket, jeg alene, og av folkene var det ingen» -
heller ikke du – «med meg.»
Nei, Han var alene om det
der du ser Han henger på korsets tre, etter å ha oppfylt Guds lov
i ditt sted, gjennom et syndfritt og hellig liv!
Skulle du ikke søke det som
er der oppe nå da - når du vet hva som er der, og venter deg der?
Da mister verden sin glans! Tenk når den som på grunn av det som bor
i ham, og som har gitt seg de verste utslag i livet, ser seg selv
som det mest uverdige, får vite seg ubetinget elsket, fordi Guds eget
ord sier det, da blir nåden nåde for ham!
Tviler du på dette, da tviler
du på om Gud taler sant! – det vil du vel ikke gjøre mot Ham, vil
du vel?
|
3 søndag
i påsketiden
