Utfridd!

Sal 116:1-4; 16b-18

   1 Jeg elsker Herren, for Han hører min røst, mine inderlige bønner. 2 For Han har vendt øret til meg, og alle mine dager vil jeg påkalle Ham. 3 Dødens rep hadde omspent meg, og dødsrikets redsler hadde funnet meg, nød og sorg fant jeg. 4 Men jeg påkalte Herrens navn: Å, Herre, frels min sjel!
   16b Du har løst mine bånd. 17 Jeg vil bære frem takkoffer til deg, og påkalle Herrens navn. 18 Mine løfter til Herren vil jeg holde, og det for hele Hans folks øyne.

   De vers jeg har lest fra denne Salme 116 nå, er mitt personlige vitnesbyrd – dette er selvopplevd. Jeg har vært der i mørket, og kjenner det igjen, men jeg har også del i salmistens ufattelige opplevelse, at Herren selv grep inn og førte meg ut i lyset.
   Det er også hva jeg forsøker å vitne om, hva som brakte dette lyset inn, eller hva dette lyset besto i, for å si det på den måten, nemlig at Hans barmhjertighet ble åpenbart meg – Han gav sin enbårne Sønn i mitt sted, så jeg skulle få leve! Som du kan lese det i Jes 53:5: «Men Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.» Ved Hans sår! - merk deg det! De finner du vel ikke i noe hos deg? Nei, de er åpenbart for Guds åsyn!
   For at vi skulle ha fred! Se det! Hør det! Og hør rett for å se Guds nåde – Han døde ikke for oss fordi vi var som hellige rene engler, men hør: - for våre overtredelser og misgjerninger. Det var disse som hadde brakt meg i mørket, og det var ikke et mørke som angrep og inntok meg utenfra, men hadde sin grunn i mine egne gjerninger og hjerte. Men Gud Han unte denne synderen fred og legedom, men for at det skulle være mulig måtte straffen legges på en annen, og du vet hvem det var, ikke sant?
   All synd må sones nemlig. Gud er hellig, derfor må den urene renses for å kunne bestå for Ham.
   Vi forkynner – og det er i samsvar med Guds eget ord, at Jesus gjorde soning for all verdens synd, da Han gav seg selv som et offer for den. Og nå skal du høre – dette var det vi kaller det endegyldige offer! Det vil si, at det skulle ikke, og behøvde ikke, å gjøres mer til soning! Vi forstår uten videre at all synd begått frem til da ble gjort opp, men hva med all synd som er begått siden den gang? Hva med den siste synd på jord, og videre hva med den iboende synd som har vært i hver eneste sjel på jord? Svaret på det viser det veldige omfang av Jesu frelsesverk, det sonet kort og godt menneskets synd i sin helhet fra den første på fallets dag, til den siste som kommer til å skje! Kan du fatte det? Nei, det kan du jo ikke, men det gis til tro! Den Hellige Ånd virker troen i ditt hjerte ved dette salige budskap.

   Nå skal du merke deg noe i begynnelsen av denne salmen. Den begynner slik i vers 1a: «Jeg elsker Herren!» Å ja, du kan høre det nå og da fra enkelte, de er så ivrige etter å proklamere i hvilken grad de elsker Jesus! Hvor høyt de elsker Ham! Men ofte blir det ikke tilføyd hvorfor! Det gjør salmisten her: «- for Han hører min røst, mine inderlige bønner.» (v.1b).
   Merk deg dette ord – for! Denne kjærlighet til Herren har altså en årsak – det er noe vedkommende har sett - Han har hørt mitt rop og frelst meg! Han har åpenbart meg sin frelse, og lignende. Det er alltid Han som er først, som du også leser det i det kjente verset i 1 Joh 4:19: «Vi elsker fordi Han elsket oss først.» Ser du det?

E.K.

   Og det er denne erkjennelse som gjør at apostelen kan skrive videre – vers 20: «Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! - og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett?»
   Altså, når du virkelig har innsett og erkjent, at Han frelste en synder som deg, uten ditt bidrag på noen måte, ved et slikt offer, hvordan kan du da hate din bror? Ser du dette? Det er altså evangeliet som virker Kristi sinn i en synder! Men da er det viktig at nettopp det får være levende for deg da, ikke sant? Evangeliet er ikke noe du legger bak deg, men noe du lever i – eter og drikker!
   Om vi var klar over hvor snart dette mørke i oss kan omslutte oss og vokse frem igjen, hadde vi aldri tatt noen sjanse i forhold til det eneste som kan drive det bort – nemlig lyset fra Golgata, der Jesus, Guds Sønn og Guds Lam tok vår plass. Du skjønner det er lyset som skal lose og lede deg helt hjem! Helt til du står for den hvite trone, som nå er blitt deg en nådetrone! Nå i denne stund vi er her, er det frifinneren som sitter på denne tronen, så sant du ikke vet deg noe annet til frelse uten Ham, det Guds Lam!

   Nå gav jeg jo noe på i vitnesbyrdet om min utfrielse, mørke og håpløshet, men nå er det jo, ikke sikkert at du har opplevde mørket i deg like dypt, men det har nå vel vært nok til at du har funnet Jesus som eneste redning, ikke sant? Og jeg gjentar - eneste redning! Ellers må en jo spørre om hva du da begrunner din kristne bekjennelse på?
   Betegnelsen kristen kommer jo av Kristus. Det er ingen annen måte å bli og være en kristen på enn at Faderen ved Ordet og Ånden har opplyst deg til å se både din synd og ditt mørke, og den frelse Han har tilveiebrakt i Jesus nettopp for slike.
   Hvor mye og hvor dypt en har sett, det varierer fra menneske til menneske, men det er iallfall nok til at du har Han som ditt eneste tilfluktssted. Som han skriver i sangen Landstad: «Hvor hen skal jeg dog fly fra lovens tordensky med mine synder mange?» Da håper jeg du også ser den løsning han så: «Jeg ser mitt skyldebrev til korset naglet blev, og i din grav i haven der er min synd begraven til evig skjul og gjemme - hva skulle meg da skremme?»
   Guds nåde og fred!