En fremmed rettferdighet! Reformatorene for ca. fem hundre år siden, som sprengte seg vei til en fullkommen åndelig frigjørelse, for å si det på den måten - de talte om noe de kalte: En fremmed rettferdighet! Et underlig uttrykk, ikke sant? Først noe som er meget viktig for oss å få klarhet i - ja, måtte det bli klart som krystall, så vi virkelig ser det! I teksten vår hører vi: «- dette er det navn han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet.»
   Det er også brukt: Hvem er hun? - i oversettelser. For her brukes det om Jerusalem. Jerusalem fremstilles gjerne som en kvinne - Guds brud, Sions datter. Men det som er viktig å få med seg her er - hvor hadde hun sin rettferdighet? Hva besto den i?
   Ingen kan ha med den levende Gud å gjøre, og ingen slipper da inn i himmel og salighet uten en fullkommen rettferdighet! Er du som er her nå, og har tenkt deg til himmelen, klar over det, at det da kreves en fullkommen rettferdighet - og har du det? Med andre ord - er du fullkomment rettferdig?

   Og så spør vi igjen: Hvor hadde Jerusalem sin rettferdighet! Jo, denne rettferdighet hun hadde, og som rakk inn i selve helligdommen - innenfor forhenget som det kalles i Skriften - det var Herren selv! Hun hadde ikke noen egen rettferdighet for Gud! Denne rettferdighet var en gave fra Gud: «I de dager og på den tid vil jeg la spire frem for David en rettferdig spire, og Han skal gjøre rett og rettferdighet i landet.»
   Han skal gjøre det! Og da skjønner vi vel hvem denne rettferdige spire profeten taler om er? Det er Jesus Kristus!    Spire frem for David - en rettferdighet som David ikke hadde selv. I den lutherske reformasjonen for godt over 500 år siden, kom de opp med dette begrepet - en fremmed rettferdighet! - og som er grunnen til at vi alle i dag kan kalle oss evangeliske kristne. Gud åpnet en veldig dør der!
   En fremmed rettferdighet! Det vil altså si at du ved troen på Jesus har fått del i en rettferdighet som ikke er av deg - en fullkommen rettferdighet i hvilken du kan møte Gud med frimodighet!
   Det er jo ikke noe i deg som kan gi deg denne frimodighet – nei, da er det en falsk frimodighet, det vil si, grunnet på feil grunn. Ja, i sannhet et underlig begrep, ikke sant? - en reettferdighet for Gud som du og jeg blir frelst ved, men den er ikke av oss!
   Apostelen forkynner oss i Hebr 10:19: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen.» I Jesu blod! Har du noen annen grunn til frimodighet, når det gjelder dette, så går du alvorlig feil!
   I Joh 16:8-11, hvor Jesus forkynner hva Den Hellige Ånd skal foreta seg i denne verden, når Han kommer hører vi: «Og når Han kommer,» - merk deg at Han sier Han, det er tale om en person, ikke bare en innflytelse eller kraft, du får del i! Da «skal Han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg. Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.»
   For ganske mange år siden nå, hadde jeg ofte møter i Bygland oppe i Setesdalen, og der var det en eldre mann som hadde blitt herlig løst ved Guds ord, og det var nettopp det ordet av Jesus: «Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger.» Det hadde han fått se, at hans rettferdighet for Gud, det var Jesus! Han hadde strevet i mange år med dette å få til et kristenliv han kunne bli fornøyd med, og så fikk han se i ett nu, at denne rettferdighet, den hadde Gud gitt Ham i sin Sønn for vel to tusen år siden.
   Slik ble jeg frelst en dag også, etter å ha strevet med å få til å være en kristen ved Åndens hjelp og jeg vet ikke hva – men så talte Ordet, og jeg fikk se at det jeg strevet med å kjøpe, det var allerede gitt meg som en gave i Ham! Det er den Spire profeten vitner om her i teksten! I Ham er det også gitt deg alt du behøver for himmel og jord! – det skal du ikke lete etter i deg selv, men se i Ordet!

E.K.

   Som allerede nevnt – i parallellprofetien hos Jeremia - Jer 23:5-6, opptres det med hankjønn – bare hør: «Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la det stå frem for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå frem med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet. I Hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt. Dette er det navn som Han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet.»
   Kjært barn har mange navn, heter det, men har du hørt dette navn på Jesus før – Herren vår rettferdighet?
   Han er gitt deg til rettferdighet for Gud! – Han er din rettferdighet for Gud! Og da skal ikke du lete etter den andre steder, vet du, for da går du på den ene side rett og slett feil, og på den annen side forkaster du ved det den rettferdighet som er gitt deg av Ham, for intet, av nåde!
   Vi synger i en kjent sang; Det er nok det som Jesus gjorde, det er nok det som Han har sagt! Og da er det tale om at det er nok for Gud! Han har tatt imot denne Jesu gjerning i ditt sted, det vil si, som om det var du som hadde gjort det!
   Ja, men hva med min synd, som jeg sliter så med, sier mange da – ja, Satan vet å binde folk, men har ikke Herren forkynt deg at Han tok det med seg opp på korsets tre og gjorde fullgod soning for det? Jo, Han har jo det! Det er altså dit du skal gå med det du kjemper forgjeves med i egen kraft! Loven forkynner at du må legge av deg synden, evangeliet forkynner at den ble lagt på Jesus! Og hvem var det som la den der? – det var ikke du!

   Flere profeter i Skriften har profetert om denne spire, og la oss høre hva de hadde å si - Sak 3:8: «Hør nå, Josva, du yppersteprest! Du og dine venner, som sitter her foran deg, dere er varselsmenn*. For se, jeg lar min tjener Spire** komme.»
   Merk deg hvem som handler her! - For se, jeg lar min tjener Spire komme. Han er sendt deg av Faderen!

   Sak 6:12: «Og si til ham: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, det skal komme en mann som heter Spire. Han skal spire frem av sin rot, og Han skal bygge Herrens tempel.»
   Hva forkynner vel ikke apostelen Peter i 1 Pet 2:4-5: «Kom til Ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære frem åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.» Og Paulus i 1 Kor 3:16: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?»
   Det er du og jeg som er dette tempel profeten talte om, så sant du tar din tilflukt til Jesus alene!

   Til sist, en profeti som åpenbarer klart hvem det er tale om - Jes 53:2a: «Han skjøt opp som en kvist for Hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord.»
   Ingenting skyter opp av tørr jord, om det ikke har liv i seg selv – og det er nettopp hva Jesus i vitner om sin egen person i Joh 5:26: «For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har Han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.» En evig person som også Herren lovte i profetien her - vers 17: «Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som skal sitte på Israels trone.»
   Han er for evig denne Spire og Han kom for din skyld – det må du ikke tillate deg selv å tvile på!