|
Jeg
har av og til påpekt det i prekener: Du kan ikke transformere deg
om til noe annet enn hva du faktisk er, det er umulig. Det er i tilfelle
bare det gamle menneske som inntar en ny form, men er fortsatt det
gamle falne menneske.
Så
også med hele denne falne verden - den kan ikke transformeres om til
noe annet enn hva den faktisk er. Det er riktignok mange som har forsøkt
det, som vi vet, ved hjelp av religioner, ideologier, systemer osv.,
men resultatet har ikke blitt som forventet og ønsket, men gjerne
det stikk motsatte - de verste skrekkregimer verden har sett. Igjen,
det er umulig!
Likevel
- det finnes altså en som kan! Vil du Hans navn få visst, Han heter
Jesus Krist, som Luther skriver i sangen.
Pinse
det er den helg som ligger foran oss nå - da vi igjen påminnes
at Gud i sin nåde sendte oss sin Hellige Ånd, så
vi kunnelære Ham og Hans tanker å kjenne i sannhet. Den
kunne Han nå utøse over alt kjød, fordi Jesus
ved sin soning, ved sitt blod, hadde åpnet oss adgang! Alt ble
snudd om ved denne Jesu frelsergjerning - det vi kaller en transformasjon.
Transformasjon!
En total omsnuing av gjeldende situasjon skal ifølge Guds ord og løfte
skje ved denne kvist som skyter frem av Isais stubb. Isai, det vil
si, far til kongen og profeten David, forbildet på Messias fremfor
noen.
Hele Guds skaperverk falt
ved at kronen på skapelsen, nemlig mennesket, ble forført av den onde
og gudfiendtlige åndsmakt, han som i Skriften
kalles Satan og djevelen. Han som forfører hele verden, kan vi lese
i Åp 12:9. Den betegnelse han får der burde få ethvert menneske til
å vike bort med forferdelse – den gamle slange – men vi verken
ser eller forstår hva vi står overfor før Herren åpner våre øyne ved
Ordet og Ånden. Så vi tror at det er han som vil oss vel, for han
lar oss uhemmet følge våre lyster, og dømmer ingen som det gjerne
heter da. Slange! - smak på det ordet og begrepet!
Han kunne føre ulykke over
skaperverket, men det er ikke han som har all makt i himmel og på
jord, det er det ifølge Jesu egne ord i Matt 28:18, Jesus som har.
Hvor glade vi mennesker burde være nettopp av den grunn er umålelig.
Denne allmakt bruker Han til å gjenopprette det skaperverk Han står
bak fra begynnelsen av. Om du ikke visste hva Skriften vitner om Ham,
så hør det nå fra Rom 11:36: «For av Ham og ved Ham og til Ham er
alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen. Og fra Joh 1:3:
«Alt er blitt til ved Ham, og uten Ham er ikke noe blitt til av alt
som er blitt til.»
Dette vitnes om Jesus, Han
som vandret her på jord som et menneske som du og jeg. Han var her
for å gjenopprette alt!
Ateistene, og de som henger seg på deres tanker og meninger,
bruker gjerne dette at de neppe kan tro på en god Gud, så lenge all
denne elendighet og ondskap og lidelse råder i verden. De ser jo også
da bort fra at det er skjedd et fall fra den opprinnelige tilstand
– det gjør ikke Guds ord. Er det ikke Han som er den gode, Han som
i sin tid skapte alt såre godt, og som så tok på seg den oppgave å
føre alt til det gode for oss. For å nå dette mål gikk Han selv gjennom
lidelse og død, ble et sonoffer for alt det den enkelte av oss hadde
forbrutt, og dessverre fortsatt bryter, for at vi skulle få del i
dette. Det kreves ikke det minste fra vår side, for alt er allerede
fullført av og ved Ham. Det er dette de ikke ser, og det har en helt
bestemt årsak, som vi leser i 2 Kor 4:4: «For denne verdens gud har
forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om
Kristi herlighet, Han som er Guds bilde.» Et forblindet sinn! – det
høres ikke særlig attråverdig ut, ikke sant? – men likevel er det
dem som går for å være de kloke og forstandige i denne verdens øyne.
Men nå vet vi bedre, vi som har erfart Jesus i våre liv – Hans
nærvær i Ordet og Hans opplysning ved sin Hellige Ånd. Derfor leser
vi også denne teksten som Hans ufeilbarlige og sanne ord: «Men en
kvist skal skyte frem av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter
skal bære frukt. Og Herrens Ånd skal hvile over Ham - visdoms og forstands
Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt
for Ham. Han skal ha sitt velbehag i frykten for Herren.» (v.1-3a).
|
Den som har fått noen opplysning i evangeliene, kjenner umiddelbart
dette igjen som ord om Jesus, vår Herre! Vi har hatt mange fyrster
som har hersket i denne verden, og fremdeles har vi det, og vi rygger
gjerne tilbake bare ved tanken på dem, for de har ofte hersket med
ondskap og tyranni, slavebundet og utnyttet folket sitt og lignende
– men hør nå hvordan den største av alle fyrster går frem: «- Han
skal ikke dømme etter det Hans øyne ser, og ikke skifte rett etter
det Hans ører hører, men Han skal dømme de små i samfunnet med rettferdighet
og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden.» (v.3b-4).
De små i samfunnet! – de
saktmodige på jorden? Hvem av denne verdens herskere har vel brydd
seg om deres ve og vel? Men denne gjør det – og det til den grad at
Han gav seg selv i lidelse og død for å fri dem ut. Hør! – for å fri
deg ut!
Han skal dømme med rettferdighet
og rettvishet, leser vi. Å, tenker du da kan hende, det høres virkelig
godt ut – da blir jo alt vel! Ja, da blir alt vel, det er sant, men
blir det vel med deg om du skal dømmes med rettferdighet? – mener
du virkelig det? Det var knapt noe Luther skalv så av angst for som
tanken på Guds dømmende rettferdighet. Det gjelder også enhver som
er kommet inn i Guds sanne og opplysende lys. Også for Luther ble
redningen et sant blikk på denne kvist av Isais stubb. Denne Guds
rettferdighet var altså ikke en rettferdighet som krevdes av oss,
men tvert imot ble gitt oss i vår totale mangel på rettferdighet for
Guds hellige bedømmelse.
Denne fyrste er nemlig skremmende
ut over alt vi kan forestille oss, når Han åpenbarer seg i sin hellighet
for synderen Vi får en påminnelse om dette også i denne teksten: «Han
skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med pust
fra sine lepper.»
Hør fra 2 Mos 20:18-19, hvordan
folket opplever Gud der Han i sin hellighet åpenbarer seg på Sinai:
«Hele folket så og hørte tordenen og lynene og basunlyden og fjellet
i røk. Og da folket så og hørte dette, skalv de og holdt seg langt
borte. Og de sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre. Men la
ikke Gud tale til oss, for at vi ikke skal dø!» Denne angst finner
vi igjen av beskrivelsen av den endelige dom på denne jord i Åp 6:15-17:
«Kongene på jorden og stormennene og hærførerne og de rike og de mektige,
hver trell og hver fri mann, gjemte seg i hulene og mellom berghamrene.
Og de sier til fjell og klipper: Fall over oss og skjul oss for Hans
åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede. For deres store vredesdag
er kommet, og hvem kan da bli stående?»
Var ingen nytte i hva du
var her på jord da – konge, stormann, hærfører, rik eller mektig!
– her ble de alle like små!
Vend deg derfor til Ham,
nå – du er nemlig hjertelig velkommen der, hvem du så er – men den
dagen er det for sent. Han er ikke kommet hit til jord for å dømme
eller ødelegge deg, men tvert imot for at du skal bli frelst – ja,
Han er ifølge Joh 3:17, sendt av Faderen til din frelse! Han er kommet
for at du skal få del i den fred vi blir vitne til i denne teksten,
det som også er beskrevet i 2 Pet 3:13: «Men vi venter etter Hans
løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.»
Etter Hans løfte! – hørte
du det? Denne teksten er et løfte til oss: «Da skal ulven bo sammen
med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven
og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem.
Ku og bjørn skal beite sammen, og deres unger legger seg ned sammen.
Løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens
hule, og det avvendte barn skal rekke sin hånd ut over basiliskens
hull. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt
hellige berg. For jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet
dekker havets bunn.» (v.6-9).
Det vi får fremstilt her
er en dyp ro og fred – den stiger frem som en slags stillhet, en fred
som omslutter oss og alt som vann. Vil du være med? Også fremfor deg
har Han satt en åpnet dør! – den åpenbares deg i det budskap vi har
vært sammen om nå! Vend ikke det ryggen, min venn! Han er den eneste
som kunne transformere – vende den elendige situasjonen til det motsatte,
og det finnes ingen annen!
|
Pinseaften
