|
Ved det blir dere også frelst! Da taler han om det ord
han har forkynt dem, evangeliet om Jesus Kristus. Blir frelst? Men
de er jo allerede frelst, vil noen si. Ja, men frelse brukes om tre
ting, eller tre forskjellige forhold, og kan derfor virke noe forvirrende
på oss om vi ikke er klar over det. Det første er dette
at Jesus frelste oss fra våre synders følger, da Han
bar dem på sitt legeme opp på korsets tre 1 Pet 2:24.
Denne frelsesvilje som der viste seg i Hans frelsesgjerning, strekker
seg helt tilbake til Guds råd i evigheten. Som vi kan lese i
Ef 1:4: «For i Ham har Han utvalgt oss før verdens grunnvoll
ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for Hans
åsyn.»
Før verdens grunnvoll ble lagt! Det vil
da si, i evigheten! «- for at vi» - altså ved det!
- «skulle være hellige og ulastelige for Hans åsyn.»
Ved det! Utvelgelsen i Jesus!
La meg si det på denne måten, med fare for
å bli misforstått: Jeg er ikke en kristen fordi jeg valgte
det, heller ikke fordi jeg ville det, men fordi jeg ble overbevist
ved Den Hellige Ånd! Og Han overbeviste meg ved Ordet!
Han tilveiebrakte din frelse der på korset idet
Han der gjorde soning for all din synd!
Den andre betydningen av frelse er når du ved forkynnelsen
av dette får del i denne frelse som allerede er tilveiebrakt
for deg. Altså kommer til tro på dette! Det vi normalt
kaller å bli frelst - når vi kommer til tro. Men vi kommer
jo til tro på noe som allerede var der. Nemlig den frelse som
var tilveiebrakt for deg. Ved det! - skriver han til oss, blir
du også endelig frelst det vil si, går ut av denne tilværelse
enten ved død eller Jesu gjenkomst til utfrielse av sine! Dersom
du blir værende i det, og ikke går ut over det! «Ved
det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ord
jeg forkynte dere,» skriver han her.
Det er også hva apostelen Johannes forkynner oss
i 1 Joh 2:24-25: «La det som dere har hørt fra begynnelsen,
bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere,
da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. Og dette
er løftet Han gav oss: det evige liv.»
«Det dere hørte fra begynnelsen!»
Hva var så det da? Hva var nå egentlig det evangelium
Paulus her hevder at han hadde forkynt for dem, og som de også
sto fast i? Jo, det forkynner han like på: «For jeg overgav
dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus
døde for våre synder etter Skriftene, og at Han ble begravet,
og at Han oppstod på den tredje dag etter Skriftene.»
(3-4).
Ved dette blir du frelst! Ved dette blir du bevart i
frelsen! - det vil si, i Ham! - og ved det blir du endelig forløst
fra denne verden og går inn i himmel og salighet med legeme
og sjel! Ved dette alene!
Skriften apostlene sier mye om hvordan menigheten bør
bygges opp og fungere, hva som sømmer seg for en kristen, og
hva som ikke gjør det og lignende Gud er ikke uordens Gud,
men ordens Gud. Her er vi mange som treder feil, dessverre nok mer
enn noen av oss er klar over - og frelses som gjennom ild, men når
det gjelder vår frelse og mulighet for å nå himmel
og evig salighet hos Gud, er det bare ett som er nødvendig,
nemlig at Jesus døde for dine synder, og oppsto til din rettferdighet!
Vi kan si det slik: Bare Jesus er nødvendig!
Ser du din frelser på korset, ser du den kamp Han
har? Og nå skal jeg si fire ord som jeg håper og ber om
kunne sive inn hos deg: Det var for deg!
«Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium
som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot!»
(v.1).
Som dere også tok imot! Når han skriver om
Tessalonikermenighetens fødsel, altså den enkelte av
dem, da beskriver han det slik i 1 Tess 1:6: «Og dere ble våre
og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot Ordet under stor
trengsel med glede i Den Hellige Ånd.»
Det har jo vært mye både skrevet og forkynt
opp igjennom historien, om hva det vil si å bli apostlenes og
Herrens etterfølgere, og da gjerne vist til såkalte fromme
og kristelige gjerninger men her sier apostelen noe ganske annet:
«- idet dere tok imot Ordet!» Og som vi også
har hørt både av Paulus i teksten vår og fra apostelen
Johannes' brev så lenge dere vedblir å ta imot dette Ordet!
Det er å være apostlenes etterfølgere det var hva
de gjorde! - og dette er å være Herrens etterfølgere
dette er hva Han vil for deg!
E.K.
|
Ikke
at det ikke fikk følger for dem, og det vil det også
få i ditt liv men det er nettopp følger, altså
noe som følger på, følger etter. Så dette
er ikke for å få del i Ordet, i frelsen, da er det drevet
frem av menneskelig makt og vidd, men det er en konsekvens av at du
allerede har del i Ordet, i frelsen. Og en konsekvens beskriver han
direkte i forholdet til tessalonikerne stor trengsel! Så
ta gjerne et skritt frem, du som ønsker større konsekvenser
av å følge Herren! Eller kanskje du skulle be som vismannen:
«La meg ete mitt tilmålte brød!» (Ordsp 30:8).
Jeg tror nok det er det lureste, om vi kan si det slik.
Det
å komme nær til Herren det er to ting som følger
det. Det ene leser vi i teksten vår: - står fast! - viker
ikke! Det budskap du har hørt er din eneste redning, derfor
gir du det ikke så snart ifra deg! Dette oppfattes av enkelte
som stahet, stolthet, vranghet og jeg vet ikke hva men det har å
gjøre med det andre som følger den som er nær
til Herren, nemlig ydmykhet! Du er nå gått så grundig
konkurs på ditt eget, at Herren og da fremfor alt, Herrens nåde,
er ditt eneste håp!
Du
tar ikke et skritt frem for noe som helst, men du undrer deg: Kan
Gud virkelig bruke meg? Du ser hen til Ordet, og må svare ja
hvor underlig det enn fortoner seg. Du er blitt som Abraham som så
på sitt utlevde legeme, og Sara som var seg bevisst sitt døde
morsliv! Men Herren hadde talt til dem! - Han skulle gjøre
det!
Nå
har du hørt og om noen sekunder skal du høre din frelse
forkynt for deg, nøyaktig som Gud Herren ville ha den og da
har ikke du lov til å ikke tro det, for å si det på
en noe underlig måte, kan hende hør!: «For jeg
overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok:
At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at
Han ble begravet, og at Han oppstod på den tredje dag etter
Skriftene.» Punktum!
Det
finnes ikke den makt i tilværelsen som kan omstyrte dette, for
dette er av den største makt i tilværelsen dette er av
Gud!
Det
er snart å få det syn på Gud og kristendom at det
er en tilværelse hvor Gud som en tjener for deg fikser alle
ting. Men det er jo ikke sikkert Gud fikser noe som helst i din tilværelse
her på jord, annet enn å holde deg oppe i de mange tildragelser
livet har å by på men Han har fikset for å bli i
terminologien ditt egentlige og største problem, at du var
på vei til den evige fortapelse, men nå er på vei
til den evige himmel og salighet og det er da vel noe, ikke sant?
Men
årsaken til dette utbredte synet på hvordan et kristenliv
det vil si, et liv med Gud arter seg, er at det mye forkynnes slik,
for det første, og for det annet at det jo hender Gud griper
inn og fikser det for oss som er problematisk. En vanskelig situasjon
vi er kommet opp i, en sykdom eller trengsel av noe annet slag. Og
så gjør en dette til det normale. Og da kommer vi inn
på noe farlig for vårt åndelige liv, om vi er kommet
til denne tro hva da når det ikke skjer noe? - når Gud
ikke griper direkte inn? Da må det jo nødvendigvis være
noe galt i mitt forhold til Ham! Ja, det er konsekvensen! Men hør
du hva apostelen Peter forkynner deg i 1 Pet 5:7: «Og kast all
deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere.»
Omsorg!
Sterkt ord det! Det har Han altså for deg som ikke vet deg annet
enn å fly til Ham! Ty hen til det budskap som er blitt deg forkynt.
Ikke kan du vitne om noen stor tro ikke kan du vitne om de salige
og varme følelser evangeliet gir deg, det kommer og går
i tilfelle, men én ting kan du vitne: Jeg vet meg ikke noe
annet til frelse! Gud velsigne deg! Det er den erkjennelse i hvilken
Herren kan komme til en åpen dør med sitt ord, sitt budskap
- en dør Han selv har åpnet i deg, ved sitt Ord og ved
sin Ånd.
Det
er det som ansporer en sangforfatter til å skrive: «Vik
ei fra mitt hjerte, dyrebare smerte, åndens fattigdom! Vis meg mine
brister, så jeg aldri mister nådens legedom!»
Nådens
legedom!
|
6
søndag i åpenbaringstiden
