Herrens tukt til frelse!

Joh 21:15-22

   15 Da de hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes' sønn, elsker du meg mer enn disse? Peter sier til Ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine lam! 16 Igjen sier Han til ham, annen gang: Simon, Johannes' sønn, elsker du meg? Han sier til Ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Vokt mine får! 17 Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes' sønn, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at Han den tredje gangen sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til Ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får! 18 Sannelig, sannelig sier jeg deg: Da du var yngre, bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut dine hender, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil. 19 Dette sa Han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Og da Han hadde sagt dette, sier Han til ham: Følg meg! 20 Da Peter snudde seg, så han at den disippel som Jesus elsket, fulgte med, - han som ved nattverden lå opp til Jesu bryst, og sa: Herre, hvem er det som forråder deg? 21 Da nå Peter ser ham, sier han til Jesus: Herre, hva da med ham? 22 Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!

   «Simon, Johannes' sønn, elsker du meg mer enn disse?» (v.15). Her er et direkte du-spørsmål: Du Peter, elsker du meg mer enn disse? Her er ikke et generelt lærespørsmål å forholde seg til, men et spørsmål som trenger like inn til hjerteroten, ikke minst med tanke på den situasjon som har forårsaket dette spørsmål.
   Nå er Peter i prøvelsens ildovn, og årsaken er hans egenrettferdighet – den som gikk forut for denne hendelsen. Vi leser i Matt 26:35, Peters utrolig frimodige selvopphøyelse: «Peter sier til Ham: Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg!»
   Så visst ikke! Med den uttalelsen slår han det likesom ettertrykkelig fast. Du kan stole hundre prosent på meg, Jesus!
   Hvor hadde han denne tro og frimodighet fra? – fra sitt eget hjerte, som nå var langt av sted på villfarelsens vei, slik at Jesus må si til ham - Luk 22:32: «- når du en gang omvender deg.»
   Det var altså sannheten! Hvor annerledes var ikke den enn Peters egne tanker om seg selv og sin åndelige situasjon! Det var jo helt motsatt! Han trodde han nå sto som en trofast Herrens tjener, mens sannheten var den, at han trengte til omvendelse!

   Men la oss vende tilbake hit nå, med et direkte spørsmål til deg: Elsker du Jesus mer enn de andre? Kanskje du har gjort deg tanker om at det står bedre til med deg, enn den og den? Ja, vel, men nå var ikke spørsmålet, hvor mye kunnskap du har, utdannelse, innsikt, tjeneste, prøvelse og lignende, men elsker du Jesus mer enn de andre? Kanskje du havner i den samme prøvelsens ildovn, som Peter her befant seg i?
   Hvor var hans egenrettferdighet og sterke tro på seg selv og sin åndelighet nå? Den lå der i skitten som et urent klesplagg han aldri ville finne på å kle seg i!
   Slik også med oss, når vi får leve nær Jesus, i dette opplysende åndelige lys, men så snart vi vender blikket aldri så lite bort fra Ham, og hva som er gitt oss i Ham, kryper straks dette skitne klesplagget oppover leggen vår igjen – og får vi ikke da bli hentet inn i dette Guds lys igjen, så inntar det oss helt! Det er ufattelig hvor fort dette går!
   Jo, jeg ser at jeg nå ikke lever i noe forhold som er Gud imot – tror jeg i min nyvunne blindhet – da jeg fester blikket på forskjellige synder, men ser ikke at dette er blitt det jeg roser meg av nå, roser meg av min egen kristendom, åndelighet, og ikke som Paulus, der han vitner i Gal 6:14a: «Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors!»
   Hvor ble det av alt ditt eget da? Begynner det å bli varmt kan hende? Herren har alltid ett for øye, når Han fører oss inn i denne prøvelsens ildovn, nemlig at vi ikke skal forbli evig i den en dag!
   Det er som Han vitner i Joh 3:17: «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.»
   Det vil si – Han er sendt til din frelse, ikke til din død og dom! Han, den som virkelig har rett til å dømme deg, Han gjør ikke det, men tar tvert imot hele dommen på seg selv, slik at Han ufattelig nok kan si til deg synderen - Høgs 4:7: «- det er ikke noen lyte på deg.»

   Det gjaldt også Peter under hele prosessen! Kunne vi fått se noe inn i den hemmeligheten, så hadde vi vel gått rundt og sagt halleluja hele dagen!
   Du forstår, at under hele denne prosessen med Peter, var han aldri uten troen, og dermed aldri skilt fra Gud! Midt i den voldsomme anfektelse og forvirring han nå var kastet inn i, så han selvsagt ikke noe som lignet på tro i seg selv, og det han, som vi, tok så feil av, hvordan den levende og frelsende tro arter seg. Hans tro var riktignok nå som et knekket siv og en osende veke, men var da dog en tro, for å si det i rosenianske termer. Jesus hadde bedt om at hans tro ikke måtte svikte, og da gjorde den jo ikke det, for Hans bønn blir alltid hørt, som Han vitner der Han ber til sin Far i himmelen i Joh 11:42: «Jeg visste jo at du alltid hører meg, -»

E.K.

   Hva viste den seg da i, denne Peters tro? Den viste seg i dette, at Peter så gjerne ville høre Jesus til fremdeles, og ønsket av hjertet at denne synd imot Herren aldri hadde skjedd!
   Men forunderlige Gud – hadde ikke det skjedd hadde heller ikke Peter kommet til sannhets erkjennelse! Da hadde han fortsatt gått omkring og trodd på ramme alvor, at han elsket Jesus mer enn de andre!
   Kan hende han faktisk gjorde det også, men det var ikke hans kjærlighet som skulle knytte ham til Jesus, for det ville aldri holde, men Jesu kjærlighet til ham!
   Ser du dette for din del? – Det som skal få deg til den evige himmel for Guds trone, er ikke din kjærlighet til Jesus, men Hans kjærlighet til deg, den som var der mens du ennå var en syndens trell i verden – ja, som Han sier Herren i Jer 31:3: «Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunn mot deg vare ved.»
   Derfor! Der viser Han ikke til noe av ditt, eller ved deg, men alene sin kjærlighet!
   Her har du årsaken til at du i dag kan få kalle deg en kristen! Da ha du ikke noe eget å rose deg av i denne sammenheng, vet du!

   Peter var aldri ute av nåden – den omvendelse han var i behov av, var å se at alt berodde på Ham som elsket han betingelsesløst! Vi slipper å drive noe skuespill for Ham – det som ved et skremmende ord kalles hykleri!
   Det er betalt for deg, min venn, helt frem! Det er ikke noe lyte på Jesus, og heller ikke på Hans frelsesverk, men det er fullkomment og mottatt i himmelen, som det!

   Du drages kan hende mot Jesus? Kan hende vil du svare ja på det – jeg vil gjerne høre Jesus til! Så fint da! Men om så ikke var, så skal du høre det sannhetens ord, at Han drages mot deg – ja, det var du i din håpløst fortapte situasjon som drog Ham hit ned! Som du hører fra Hans egen munn, og det vil jo si, fra Hans eget hjerte, i Luk 5:32: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» Og om du tenker: «Ja, det er vel og bra, men med meg er det særskilt ille – jeg våger ikke stige frem i lyset med det som bor i meg, og alt det har ført til i livet mitt! – da skal du få høre et par ord til slutt i dag! Rom 4:5: «Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet.» Og Rom 5:6: «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.»
   Ugudelig! Og verre enn en ugudelig er du vel ikke, som en av våre kristne høvdinger sa det!
   Da Herren gikk til dette korset på Golgata – da gikk Han dit på Guds befaling med verdens synd på sitt legeme, til – hør nå det! – en soning for all – all – verdens synd! Derfor kan du med den største frimodighet, gå ut herfra i kveld og si: Takk Jesus, for at dette gjelder også meg!
   Jeg vil bare spørre deg nå til slutt: Har du så mye å vitne om deg selv nå?

   «Eg ville gjerne leva eit liv som liknar Hans,
eg ville gjerne lysa med litt av same glans.

   Ja, just som Peter!

Men om det lite lukkast, så har eg endå von:
Mitt liv det er i Kristus, den levande Guds Son.

   Amen!