Herren taler her om en ny tid, og den tid betegnes her med – I de dager! Det vil altså skje et grunnleggende skifte, et åpenbart før og etter. En tid før de dager, og en tid etter de dager, og forskjellen vil være påtagelig og synlig.
   Vi kan faktisk si at det handler om to herskere – en hersker i tiden før de dager, og en ny hersker i tiden etter de dager! Det er altså tale om noe gjennomgripende, et paradigmeskifte rett og slett, hvor den gamle hersker mister makten og blir avsatt, og en aldeles ny blir satt inn i hans sted! Som Moses som erstattes med Josva, Saul som ikke ble funnet å være mann etter Guds hjerte, erstattet med David som var nettopp det. Hva tilstand og situasjon folket befant seg i berodde på hvem som var innsatt som hersker – hvem sitter på tronen?
   I Jes 43:19, kan vi høre Herren tale og si: «Se, jeg gjør noe nytt!» Og så kommer det videre i versene etter hvilken virkning dette nye vil få: «Nå skal det spire frem. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken, osv.»

   Men hva er nå egentlig dette nye som vil få så enormt mye å si for den enkelte av oss? Jo, du hører det jo allerede i teksten vår, hvor Herren taler gjennom Jeremia – vers 31: «Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.»
   En ny pakt! – det forutsetter jo at de allerede hadde en pakt med Herren. Hva det er tale om er altså lov og evangelium, lovens pakt og evangeliets pakt, som jo også kalles den gamle og den nye pakt i Skriften!
   Den gamle pakt, også kalt bokstaven, den kan vi langt på vei forstå oss på, men den nye pakt er som en gåte for oss, men kan erkjennes der den ved Ordet – Kristi ord – og Ånden blir åpenbart i vårt hjerte, og virker med kraft! Den virker, i motsetning til den gamle pakt hvor vi virker! I den nye pakt er det Herren som virker i oss og ved oss, mens det i den gamle pakt er overgitt til oss å virke! Da aner du kan hende Skriftens vitnesbyrd om hvile og frihet!
    Om denne nye pakt, sier Herren i teksten vår her - vers 32: «Den skal ikke være som den pakt jeg opprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av landet Egypt!» Den skal ikke være som den! Den skal altså være noe helt annet, helt annerledes!
   I teksten vår beskrives det slik – vers 33b-34: «Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger komme deres synd i hu.»
   For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger komme deres synd i hu! – dette er Hans pakt med oss! Jamfør Rom 11:27, hvor det lyder: «Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.»
   I den første pakt var det pålagt dem å ta bort sine synder, men i den herlige nye pakt, er det Han som tar dem bort! Han ser dem ikke mer, som vi synger i en sang! Og et banalt spørsmål her: Hvorfor ser Han dem ikke mer? Fordi de er ikke mer!

E.K.

   Ja, men jeg føler og opplever dem jo! – jeg faller til og med for dem nå og da! – vil enkelte utbryte, når de hører et fritt evangelium, det vil si, Herrens evangelium! Ja, det er riktig det, men de er ikke lenger dine, sier Ordet, de ble lagt på det Guds lam, den dag Han slepte seg ut til Golgata for å gjøre soning for hver eneste en! Dette er den lov, kjærlighetens lov som ved Den Hellige Ånd utøses i ditt hjerte, det vil si, åpenbares i ditt hjerte, og har gjort synden og ditt gamle menneske med alle sine eskapader, til en fiende du så gjerne ville vært foruten - og ikke til en du vil bygge videre på! Ja, du hørte det vel?: «Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte!»
   I Hebr 7:19, vitner apostelen: «Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.»
   Ja, dette er de dager profeten Jeremia så i Ånden! Hvorfor ble dette bedre håp – som jo er Jesus Kristus selv – ført inn, dersom det ikke var en tvingende nødvendighet for at vi som var bundet i våre synder, og på ingen måte kunne fri oss fra dem, skulle kunne bli frelst? Det kunne jo bare skyldes det vi blant hører forkynt i Rom 8:3, at loven, den var maktesløs på grunn av kjødet! Så måtte altså Herren selv gjøre og fullføre det du ikke under noen omstendighet kunne gjøre!
   Og da vil jeg spørre deg: Er det ikke gått opp for deg at evangeliet forkynner at det er noe Gud har gjort? Han gjorde det, og så skal du få høre det! DET! Høre om det Han har gjort!
   Ja, men da er Han jo en stedfortreder da! Ja, nettopp, det er hva Han er! Ja, men da er du fri, ikke sant? Ja, Sønnen har gjort deg virkelig fri – Sønnen betalte la det være nok, barn er du barn får du være!

   Hvor sørgelig er det ikke da at så mange ennå går og treller under loven – baler med sine lovbud av alle slag, som de aldri noensinne kan oppfylle til tilfredsstillelse av Guds hellige krav til fullkommenhet!
   Selv gikk du gjerne blant mennesker for å være en kristen – kan hende til og med en god kristen – men ikke for Gud! – for Han var du en som hadde forkastet Hans evangelium om Sønnen, og det som åpenbarte det var nettopp håpet på egen innsats. I begravelsen synger de vel fine evangeliske sanger, som seg hør og bør, men selv trodde du ikke på det egentlig. Det var en lydighet du manglet i alt det du holdt på med, det var den lydighet Paulus taler om i Rom 10:16: «Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: Herre, hvem trodde vel det han hørte av oss?»

   La oss slutte av med det velsignede Guds vitnesbyrd i siste vers i teksten vår: «For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger komme deres synd i hu.»
   Hørte du det? Som Peter vitner så kraftig og fint i Apg 15:8-12, der han tar et oppgjør med dem som vil legge lovens bud på de troende hedningene: «Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd, idet Han gav dem Den Hellige Ånd likesom oss. Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset Han også deres hjerter. Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære? Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de. Da tidde hele mengden -» Og det bør også vi!