Det står ikke noe om hvem som har skrevet denne salmen, som det jo står i svært mange av de 150 salmene i Salmenes bok. Men en ting er iallfall klart – han vet hva eller rettere, hvem han skriver om! Han kjenner den Herre han beskriver. Han er en opplyst troende med andre ord, det vil si, en av Ånden opplyst - og ikke bare en som hykler av frykt, som vi hører om noen her! - best å være på den sikre siden i tilfelle!
   Alle religioner har forskjellige beskrivelser av sin gud eller sine guder, der de er flere, men det er åpenbart beskrivelser uten noe personlig kjennskap, så det blir noe menneskeskapt, og dermed uten det lys som skal til for å fri et menneske ut av det åndelige mørke som tok bolig i sjelen/hjertet på fallets dag, og skikkelsene fremstår som eventyrfigurer, og læren som en rekke menneskebud.
   Lenger kan ikke menneskets naturlige tanker om det guddommelige føre det. Vi drev virkelig bort fra Han som en dag skapte oss og blåste sitt liv inn i oss – ja, det ble et ganske så brått skille, da porten til Eden ble slått igjen bak oss. Du kan se det for deg som en lysbryter som ble slått av, og det ble stummende mørke. Han som er lyset fulgte dem ikke ut av hagen, kan vi si.
   Men Han lot oss ikke helt i mørket – dette lyset skinte ikke her på jord før Han kom som vitner om seg selv i Joh 8:12: «Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» - og som døperen Johannes taler om Ham i Joh 1:9: «Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.»
   Nå kom Han ut til oss utenfor hagen – Han forlot sitt Paradis, og steg hit ned som profeten Sakarja vitner i Sak 2:17: «Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For Han har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig.»
   Og som vi kan lese i Mal 4:2, om dette særskilte lyset, det vil si, det åndelige/guddommelige lyset.: «Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset.» Det vil si, at dette lyset bringer glede!
   Dette lyset er nå i verden – men Han lot ikke verden være aldeles uten lys i mellomtiden, det er derfor vi i det hele tatt har Det Gamle Testamentet. Det var mer dunkelt enn det møter oss i dag, men det var der til frelse og opplysning for den som så det.
   Adam og Eva fikk med seg budskapet om Ham som skulle komme og knuse slangens hode – det var lyset som fulgte dem ut av hagen, det lyset som skinte så klart i Abels hjerte, og som viste seg i det offer han brakte på sitt alter – et slaktet lam, lammets blod, om du vil. Han så det! - han så nødvendigheten av det! Det er dette lyset vi møter i de forskjellige hellige i GT, blant annet hos han som skrev denne salmen vi nettopp leste. Så Han forlot oss aldri helt, Herren!

   Det står mye fint om Herren her, fra en som kjente Ham godt åpenbart, og vi leser noe særlig fint for eksempel i vers 9 her: «Han er den som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle.» Dette skriver han om Guds folk i verden! Du kan gjerne oppleve din tro som et knekket rør og en rykende veke ofte – ja, er det i det hele tatt noe igjen, kan du lure på?

 E.K

Hør du! – Han holder deg i live ved dette som bare oppleves som en rykende veke for deg! – ved dette har du helt og fullt del i livet, like helt og fullt som han som kan stå frem med den fulle trosvisshet, fordi det er av Gud! Det er Han som holder deg oppe ved det, som vi leser om det i 1 Pet 1:5: «- dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.»
   Holdt oppe ved tro! – hørte du det? – og hvem er det som holder deg oppe? – tror du Han glipper? Troen er ikke noe du ser, den er en guddommelig handling som knytter deg til troens opphavsmann og fullender, Jesus! Det er Han som holder Jesus levende for din sjel - Åndens vitnesbyrd, så Ordet som er liv blir til liv for deg!
   Men hvordan skjer nå det – er det slik at Han likesom bare blåser mer tro inn i deg? Ja, det går noen slike luftballonger omkring blant oss – de roper høyt, så lenge livet går den veien de i sin egosentrisitet ønsker, men går det mindre godt etter deres egne forestillinger, så går luften snart ut av dem, og det er jo deres mulighet for å komme på rett spor, faktisk. Herren må ofte føre deg ned i bølgedalen, kanskje til og med i noe vi må kalle dypet, slik at når du er ute av det igjen, må du vitne for sant – om ikke Herren hadde grepet inn og vært der hadde det vært ute med meg! Hva er det som da har skjedd? – jo, du står der med en styrket tro!
   Hør nå bare hva disse vitner i salmen her – vers 10-12: «- du prøvde oss, Gud. Du renset oss, likesom de renser sølv. Du førte oss inn i et garn, du la en tung bør på våre hofter. Du lot mennesker fare frem over vårt hode, vi måtte gå gjennom ild og vann.» Har du sett denne Gud? - har du noen erfaring med Ham?
   Det var altså Han som gjorde det! – og hvorfor gjorde Han nå det? – jo, det beskrives som en renselsesprosess.
   De hadde et kjød disse her, og Ånden står det imot kan vi lese i Ordet, så det ikke skal ta helt overhånd. Det kalles i Skriften en renselsesprosess.
   Men det gjelder vel ikke oss? Vi har vel ikke et slikt kjød? Hør hva Per Nordsletten vitner så godt og sant i en av sine sanger: «Men akk, jeg har et kjød, som alltid gjør meg møye, det er jo dømt til død, men vil seg ikke bøye!»
   Nei, så står det bare en ting tilbake, nemlig å overlevere det til Herren, igjen og igjen, Han som allerede for to tusen år siden hadde et avgjørende oppgjør med det, og gav oss seier der på Golgata! Ingen tvil om utfallet som du også hører av disse i salmen: «Men du førte oss ut og gav oss overflod,» men det går ikke til uten kamp. Men det er ikke din kamp, som vi så ofte kan forledes til å tro, men det er en kamp hvor utfallet ble fastslått for vel to tusen år siden! - Han kjempet og vant for deg!
   Hva leser vi vel ikke i Hebr 12:5-8, nå til slutt: «Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn! forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av Ham. For den Herren elsker, den tukter Han, og Han hudstryker hver sønn som Han tar seg av. Det er for tuktens skyld dere tåler lidelser. Gud handler med dere som med sønner. For hvem er vel den sønn som hans far ikke tukter? Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner.»
   Men Han slipper deg ikke og forlater deg ikke, som du har Hans ord og løfte på i Skriften! Han fører deg ut til seier og overflod - ja, evig himmel og salighet, som om du aldri hadde hatt noen synd, men alltid vært hellig, ren og rettferdig - nemlig renset og skjult i Lammets blod!