For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Pinsedag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Den korsfestede

Apg 2:32 - 36

   32. Denne Jesus oppreiste Gud, og vi er alle vitner om det. 33. Etter at Han nå er opphøyet ved Guds høyre hånd, og av Faderen har fått Den Hellige Ånd, som var lovt, har Han utøst dette, som dere nå både ser og hører. 34. For David fór ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, 35. til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! 36. Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort Ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet.

   Hvem er denne som er blitt overgitt all makt? - Som er opphøyet ved Guds høyre hånd, og altså er den ene person i den treenige Gud? Det er Jesus det tales om her, vil en vel si da. Og det er det - men ikke en hvilken som helst Jesus som blir forkynt. Det er jo mye slik i forsamlingene dessverre, at bare Jesu navn blir nevnt - ja, så er det godt alt sammen. Det er så få som faktisk vet hva de skal høre etter - så få som er i stand til å prøve det som blir forkynt. Derfor kan også forførere gå inn og føre dem nærmest dit de vil. Men «mine får hører min røst,» sier Jesus. Og denne røst er et helt bestemt budskap
   Hos Matteus sier Jesus selv noe om forkynnelsen av Hans navn - og det burde gjøre oss virkelig fryktsomme: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!» (Matt 7:21-23). 
   «Den som gjør min himmelske Fars vilje,» han skal komme inn i himlenes rike. 
   Disse hadde talt profetisk, drevet ut onde ånder, og gjort kraftige gjerninger - ja, endatil 
mange kraftige gjerninger - alt i Hans navn, men de hadde altså ikke gjort Hans himmelske Fars vilje! - De kom jo ikke inn disse, men ble vist bort som ukjente for Herren, og under dommen: «Dere som gjorde urett!» Det så jo slett ikke slik ut, for dem som så dem i virksomhet her på jord!
   Hva var det for en vilje de ikke hadde gjort? «For 
dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.» (Joh 6:40). Disse får altså adgang: De som tror på Hans navn! Det er altså Faderens vilje - at du skal tro på Jesus. Der hvor denne Faderens vilje får skje, der er sjelen destinert for himmelen - ja, himmelens dør står da åpen for deg. 
   Men disse som vi leste om - de som ble vist bort - de kunne altså gjøre så store ting i Hans navn, uten å tro på Ham! Selv var de selvfølgelig overbevist om, at de trodde på Ham - og de tegn som fulgte med var jo for dem, «troens bevis.» Men enden på denne Jesustro var altså
fortapelse.
   Hva er da denne tro, ved hvilken Faderens vilje skjer? Først: Du har vel hørt det uttrykket: «Gud har mer å gi!» Mange lever i denne streben etter «noe mer» - ja, hele deres «kristenliv» går ut på denne søken og virksomhet for å få 
mer. Men med det sier de jo tydelig, at det de har fått til nå er temmelig ufullkomment og utilstrekkelig, siden det hos dem har etterlatt en uro og en higen etter noe mer. 
   Men er det ikke Jesus de har mottatt da? - Han i hvem
hele Guds fylde har bolig. (Kol 1:19). Hva er det mer å få, enn hele Guds fylde? Du har fått alt, sier Herren til den som har tatt sin tilflukt til Ham. Det er det du skal vokse i kjennskap til, og slik, ved kjennskapet til denne Guds kjærlighet åpenbart i at Han ga Kristus i vårt sted, også bli fylt til hele Guds fylde (Ef 3:1) - og ikke strekke deg ut etter noe annet - slik som disse som har gjort Den Hellige Ånd til en avgud. 
   At de har gjort Den Hellige Ånd til en avgud, det kan vi se, fordi de har plassert Den Hellige Ånd i en rolle Han ikke har ifølge Ordet, og derfor heller ikke vil ha. Dermed er det ikke Den Hellige Ånd du møter i denne forkynnelsen, men en avgud. - På samme måte som den Jesus du møtte i disse forannevnte fortapte predikantenes forkynnelse, ikke var den sanne Jesus - og derfor også en avgud. 
   Disse forkynner altså: Ja, du har tatt imot Jesus, men nå må du også ta imot Den Hellige Ånd på en spesiell måte - mens sannheten jo er den, at ingen kan tro på og altså ta imot Jesus uten nettopp 
ved Den Hellige Ånd.

   Når det i teksten vår heter, at Han (Jesus) har utøst dette - altså Den Hellige Ånd - så er Han utøst, eller sendt til verden, men ikke for å bli eller være noe for mennesket i seg selv, i den forstand at Hans oppgave ikke er å gjøre oppmerksom på seg selv - men har den oppgave å gjøre ordet om Jesus levende for hjertet, og altså bringe oss til tro på Ham.
   Han er også den som skal hjelpe og gi de troende å vokse i nåde og kjennskap til Jesus. Altså, som vi nevnte, å vise deg hva du alt har fått i Ham. «Han skal herliggjøre meg,» sier Jesus, og da skal du legge merke til, at Jesus ikke sier: Gjennom mange slags mystiske manifestasjoner, tegn og under - men: «...Han skal ta av mitt og forkynne det for dere.» (Joh 6:14). Han skal altså anvende Ordet på oss, og minne oss om hva Jesus har forkynt.
   «Som det avvente barn er min sjel hos meg,» sier David (Sal 131:2) - mens disse altså higer etter stadig mer, og flagrer som urolige sommerfugler fra den ene «blomsten» til den andre.

   Hva er det du mangler, du som har tatt imot Jesus? Legg merke til det alvorlige ordet: «Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!» De aktet altså denne Guds usigelige gave for ringe. Det du søker og higer etter, må jo nødvendigvis være noe du ikke har. For hadde du det - ja, så søkte du det jo ikke mer. «Nå har jeg funnet det jeg grunner mitt salighetens anker på» - det er jo derfor en kan reise omkring og forkynne - og også fortelle deg om det! - «Den grunn er Jesu død og vunder, Hvor den før verdens grunnvoll lå. Det er den grunn som evig står, Når jord og himmel selv forgår.»
   Hørte du hva som ble forkynt deg nå? Dine synder - alt som stenger deg ute fra Guds rike - det ble lagt på Ham, 
før verdens grunnvoll ble lagt!

   Hva er så denne tro, ved hvilken vi gjør Faderens vilje? - Hvem er så denne Jesus vi tror på til frelse? Peter sier det så klart i teksten vår: «Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort Ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet.» (v.36). 
   «Denne Jesus som dere korsfestet!» 
Han er det som er Herre i det riket som ikke forgår - himlenes rike: - den korsfestede!
   Når du leser: - 
den korsfestede - hva leser du da? Jo, jeg kan med glede og forundring, si deg hva du leser, du som er kommet til tro på Ham - og du som ikke er kommet til tro, du leser nøyaktig det samme, men har bare ikke fått åpnet øynene til å se hva som virkelig står skrevet ennå: Det står: «Han som døde til en soning for all min synd!» Han er Herren
   Det er ikke å undres over, at det står: «Rop med 
fryd, dere jordens dybder!» (Jes 44:23). Har du ikke hørt det, at Han som har sonet all din synd - Han er blitt Herre over himlenes rike! Ufattelige evangelium! «Denne Jesus oppreiste Gud!» (v.32). Denne Jesus! - Altså den som dere korsfestet
   Over alt hvor du leser og hører om Ham - der leser og hører du om din frelse - den som Gud Faderen har gitt deg, fordi Han av hele sitt hjerte ville ha deg - nettopp 
deg - inn i sitt himlenes rike! Over alt hvor du ikke leser og hører om Ham - der er bare undergang og fortapelse - hvor åndelig og fromt det enn ser ut.

   «Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd.» (v.34b). Hebreerbrevets forfatter vitner slik om det: «Etter at Han hadde fullført renselsen for våre synder, satte Han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.» (Hebr 1:3b). 
   Det som er 
fullført, det kan det da ikke være noe å legge til!


   Å, så tvil ikke på at velkommen du er,
Siden «fullbrakt» fra Golgata lød!
Da står intet tilbake å gjøre for deg,
Alt er fullført ved Frelserens død.

E.K.