Hans ord står fast!

Sal 97:10-12; 98:1-4

    10 Dere som elsker Herren, hat det onde! Han bevarer sine frommes sjeler, Han frir dem ut av de ugudeliges hånd. 11 Lys er utsådd for den rettferdige, og glede for de oppriktige av hjertet. 12 Gled dere i Herren, dere rettferdige, og pris Hans hellige navn.
   1 Syng for Herren en ny sang! For underfulle ting har Han gjort. Hans høyre hånd og Hans hellige arm har fullført frelse. 2 Herren har kunngjort sin frelse, åpenbart sin rettferdighet for hedningene. 3 Han har kommet i hu sin miskunnhet og sin trofasthet mot Israels hus. Alle jordens ender har sett vår Guds frelse. 4 Rop med glede for Herren, all jorden! Bryt ut i jubel og lovsang!

   Nå er vi i den situasjon vi som er troende, at vår tro gjerne viser seg svært så skrøpelig i det store og hele, men da den er av Gud klynger den seg til Jesus – ordet om Ham – gjennom alt. Som også Paulus skriver i Fil 3:13: «Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det.» - og så fortsetter han med å vitne om at han strekker seg etter det. Men altså ennå ikke der, at han kan se på seg selv og si: Jeg har grepet det fullt ut!
   Men hvordan griper vi det stadig mer? Hvordan blir vi fastere plantet i det? – er det ved at vi anstrenger oss stadig mer for å tro? Nei, det er ingen forutsetning i oss for tro – sann og levende tro. Den kommer av ordet som blir oss forkynt i Skriften – Kristi ord som vi leser det i Rom 10:17.
   Men da blir det jo om å gjøre å søke dypere inn i det da. Lese det, høre det, memorere over det. Dette «kom i hu» som vi møter i Skriften! Med andre ord: Husk på det du har hørt! – for det er i Ordet du har det gitt! Det er hva som står skrevet, som er av avgjørende betydning! Så når du leser som i teksten vår her: «Han bevarer sine frommes sjeler, Han frir dem ut av de ugudeliges hånd,» da kan du være viss på at det er hundre prosent sant. Nettopp det vil Han gjøre! På ett eller annet vis vil Han fri deg ut fra dem, om det så er ved død – for i og med den ufattelige velsignelse at Han har gitt deg del i det evige liv, kan Han føre deg dit hvor de ikke kan nå deg lenger. Som Jesus gir oss en minnelse om i Luk 12:4: «Men til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer.»
   Ikke kan gjøre mer! – merk deg det! Men Herren kan også fri deg ut på annet vis, dersom Han ennå vil ha deg i denne verden! Poenget her er at du skal feste din oppmerksomhet på hva Ordet forkynner, og ikke alt mulig annet!

   Hva var det du var gjenstand for nå, dersom det virkelig var en utleggelse av Guds ord du var gjenstand for? – jo, det vi hørte fra vers 11 i teksten vår: «Lys er utsådd for den rettferdige, og glede for de oppriktige av hjertet.» Lys på veien! Dette åndelige lys er alltid knyttet til Guds ord, som salmisten vitner i Sal 36:10: «For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys.» Og i Sal 119:130: «Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand.»
   Da skal ikke du se etter dette åndelige lys noe annet sted! Heller ikke hos forkynnere, og særlig ikke hos selvbestaltede profeter – profeter i hermetegn! Bare i den grad du finner deres forkynnelse og påminnelser igjen i Guds ord!

   «Gled dere i Herren, dere rettferdige, og pris Hans hellige navn,» leser vi i teksten her. Det er jo nettopp det også apostelen Paulus understreker så kraftig for filipperne i Fil 4:4: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!»
   Hvordan kunne han si – alltid? Han sier jo faktisk det! Jo, på grunn av fastheten i den frelse som var dem forkynt! Fastheten i Guds frelse i Jesus Kristus!
   Ja, men dette vi leser i salmen var jo skrevet i den gamle pakt, Jesus var ennå ikke kommet! – hvordan kunne de glede seg over noe som ennå ikke var skjedd? Skal vi svare på det, så er vi tilbake til urokkeligheten i Guds ord og løfter!
   Vi leser dette fra Rom 4:17: «- den Gud som han (Abraham) trodde på, Han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til.»

E.K.

   Derfor kan jeg i dag vise deg noe underlig og herlig i denne teksten – vi leser: «Syng for Herren en ny sang! For underfulle ting har Han gjort. Hans høyre hånd og Hans hellige arm har fullført frelse.»
   Merk deg ordene – «har Han gjort!» og: «har fullført!» De kunne glede seg i det som om det allerede var skjedd, for når Gud har talt så står det fast!
   Og hør dette velsignede som videre forkynnes, så du ikke lenger skal sette skille mellom Israel og hedningene, som enkelte dessverre gjør, da de ikke ser at skilleveggen er brutt ned, som vi leser det i Ef 2:14: «For Han er vår fred, Han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet.»
   Hør nå fra teksten vår, hva som forkynnes før noe av det ennå var skjedd – vers 2-3: «Herren har kunngjort sin frelse, åpenbart sin rettferdighet for hedningene. Han har kommet i hu sin miskunnhet og sin trofasthet mot Israels hus. Alle jordens ender har sett vår Guds frelse.»
   Ser du hvordan Israel og hedningene smelter sammen i denne Guds frelse, som er personen Jesus Kristus, Guds Sønn og det Guds Lam som er ofret for oss alle, både jøder og hedninger. Til hedningen lyder det: Uten Ham dør du som en hedning og går evig fortapt! – og til jøden lyder det: Uten Ham er det ingen hjelp i å være jøde! Det er i Ham det er gitt oss!
   Det er jo nettopp dette, den såkalte gamle Simeon i templet refererer til, der han står med Jesusbarnet i armene i Luk 2:29-32: «Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.»
   Det er jo som hentet like ut fra denne Salme 98!

   «Alle jordens ender har sett vår Guds frelse,» hørte vi. Har du sett den? Har du det, da kan du også følge oppfordringen som følger på: «Rop med glede for Herren, all jorden! Bryt ut i jubel og lovsang!»
   Du synes kan hende du har hørt dette budskapet så ofte? - dette kan du da! - ser da det klart nok! Da vil jeg spørre deg: Hvorfor bryter du ikke da ut i spontan jubel og lovsang? Kan hende du ikke ser det så klart som du tror likevel?
   Da blir det nemlig sann lovsang, og ikke disse opptredenene vi stort sett er vitne til, når det er tale om lovsang i dag. Nei, den spontane og sanne lovsang, den springer ut i et plaget synderhjerte, der hvor dette evangelium om Guds frelse går inn! Dette lys, om du vil! For det er nemlig hva Jesus vitner om seg selv, som i, blant annet Joh 8:12: «Jeg er verdens lys!»
   Dette skjer i det hjerte, hvor dette som forkynnes oss i salmen her skjer: Han har – «åpenbart sin rettferdighet for hedningene.»
   Har Han åpenbart sin rettferdighet for deg? Ja, Han har det i og med det Ordet du nå har hørt! Måtte det bare også være mottatt – da kan du gå jublende og syngende herfra i kveld, ikke fordi du fikk være med på et kjekt møte ennå en gang, men fordi du fikk se Guds frelse! – den Han har åpenbart!